Usikre utslag av ulikhet
Ove Vanebo skriver om ulikhet og boken The Spirit Level: De overnevnte undersøkelser bør tilsi at man tar konklusjonene fra forfatterne av Ulikhetens pris med en klype salt. Problemet er at boken tas til inntekt for politiske løsninger og virkelighetsbeskrivelser det er vanskelig å vite noe sikkert om konsekvensene av.
Publisert: 18. juni 2012
Av Ove Vanebo, rådgiver i Civita.
Virkningene av utbredt ulikhet i et samfunn er mildt sagt omdiskuterte. Richard Wilkinson og Kate Pickett har forsøkt å gi et adekvat svar i boken The spirit Level, som er oversatt til norsk i form av Ulikhetens pris. Kort fortalt er argumentene som følger: Ulikhet i materiell velstand fører til dårlig sosial status og utilfredshet hos store deler av befolkningen. Dette får utslag som bl.a. dårligere helsetilstand, kriminelle tilbøyeligheter og fedme.
Mye kan sies om bokens eksempler. Jeg synes for eksempel det er noe kuriøst å trekke frem økende BMI i tidligere DDR etter gjenforeningen av Vest- og Øst-Tyskland som et resultat av voksende ulikhet i Øst-Tyskland. Et enkelt argument som at øst-tyskerne fikk en betydelig vekst i lønningene etter fusjonen, og derfor fikk råd til å kjøpe mer mat, overses fullstendig.
Man neglisjerer også i for stor grad undersøkelser som kommer frem til et annet resultat enn at ulikhet har store negative konsekvenser. Magasinet The Economist har en Quality of life-rangering, der man ser på tilfredshet med eget liv. Deres resultater kan fortelle dette:
«There is no evidence for one explanation that is sometimes proffered for the apparent paradox of increasing incomes and stagnant life satisfaction: the idea that increases in someone’s income cause envy and reduce others’ welfare and satisfaction. In our estimates, the level of income inequality had no impact on levels of life satisfaction. Life satisfaction is primarily determined by absolute, rather than relative status (related to states of mind and aspirations).»
Det finnes også kompliserte årsakssammenhenger, der det er usikkert hva som er årsak og hva som er virkning, og om det kan være andre faktorer som spiller inn. Fordelingsutvalget forteller oss at «[e]n […] forklaring på sammenhengen mellom inntekt og helse, er at det kan finnes en bakenforliggende, felles årsak til begge. For eksempel: ofte er yrker med store arbeidsmiljøbelastninger også lavlønnsyrker. Det er da ingen direkte årsakssammenheng mellom inntekt og helse, men yrket påvirker begge faktorer.»
En annen svakhet i boken er at den ser altfor mye på forskjeller mellom ulike land, med de metodiske problemer det innebærer. Ulike politiske systemer, kulturelle forskjeller, geografiske og klimamessige forhold spiller naturligvis også inn på folks helse. De siste ti årene har vi fått forskning som ser mer systematisk på forskjeller internt i stater. Det kan være verdt å se nærmere på disse.
British Medical Journal trykte i 2002 en undersøkelse som har forsøkt å påvise sammenheng mellom inntektsforskjeller og dødelighet i den danske befolkningen. Forskerne kom frem til at «[a]rea income inequality is not in itself associated with all cause mortality in this Danish population. Adjustment for individual risk factors makes the apparent effect disappear.»
En annen undersøkelse som ser på forholdet mellom inntektsulikhet og kroniske og mentale lidelser i USA kommer frem til dette resultatet: «No relation was found between income inequality and the prevalence of chronic medical problems or depressive disorders and anxiety disorders, either across the whole population or among poorer people.»
Den svenske utredningsinstitusjonen Institutet för arbetsmarknads- och utbildningspolitisk utvärdering (IFAU) har nylig sett på bosetting av flyktninger. Det er naturlig å anta, om man følger resonnementene fra Wilkinson og Pickett, at det vil være ulik helsetilstand avhengig av hvor man bor med hensyn til inntektsforskjellene der. En forsker bak rapporten forteller imidlertid at man «hittar inte några skillnader i hälsa beroende på om man bor i kommuner där inkomstspridningen är stor eller liten».
De overnevnte undersøkelser bør tilsi at man tar konklusjonene fra forfatterne av Ulikhetens pris med en klype salt. Problemet er at boken tas til inntekt for politiske løsninger og virkelighetsbeskrivelser det er vanskelig å vite noe sikkert om konsekvensene av. Så sent som 26.mai påpekte forsker Karin Gustavsen til Østlands-Posten at Richard Wilkinsons teorier kunne forklare ulikhetene i helsetilstand i Larvik.
Likhet kan sikkert være viktig, men det forklarer ikke alt. BBC har stilt spørsmål ved om fokuset på materiell ulikhet er blitt «Britain’s new theory of everything». I en kompleks verden, der årsaksforhold er vanskelige å forklare og ulike faktorer spiller inn, er det farlig å trekke politiske implikasjoner ut fra noen få av virkelighetens bestanddeler.
Relatert
De med høy inntekt responderer mer på skatteendringer
Hva skal vi med sentralbanker?
Ullevål sykehus-saken: Oslo tingrett kan komme i en vanskelig situasjon
Mer vekst og mer skatt etter avskaffelse av arveavgiften
Politikerne må vise at de tør og kan utfordre velferdssystemet
