Fanget i hjemmet resten av livet?
Det er de siste tiårene forsket mye på hvordan kvinner innretter seg i arbeidslivet. Likevel er det flere forhold rundt valg av deltid som ikke er godt nok belyst, blant annet hvorfor kvinner arbeider deltid også etter at de ikke lenger har små barn, skriver Mathilde Fasting til Mari Reges DN-kronikk.
Publisert: 22. juni 2012
Av Mathilde Fasting, idéhistoriker i Civita.
Professor Mari Rege skriver på kronikkplass i DN 22.6 at hennes forskning viser at fødsels- og permisjonspolitikken fører kvinner inn i deltidsarbeid. Reges og SSB-forsker Nina Dranges rapport ”Trapped at home: The effect of mothers’ temporary labor market exits on their subsequent work career” viser at blant annet kontantstøtte forsterker mors vilje til å være mer hjemme. Lange permisjoner i forbindelse med fødsler gjør det samme.
Jeg er ikke overrasket. I mitt notat Om behovet for arbeidskraft i helse- og omsorgssektoren kommer dette mønsteret tydelig frem. Mesteparten av deltiden er frivillig, og barn er en viktig begrunnelse. Det er de siste tiårene forsket mye på hvordan kvinner innretter seg i arbeidslivet. Likevel er det flere forhold rundt valg av deltid som ikke er godt nok belyst, blant annet hvorfor kvinner arbeider deltid også etter at de ikke lenger har små barn.
Mellom 80 og 90 prosent av alle kvinnelige arbeidstakere, enten de arbeider kort (under 20 timer) eller lang deltid (20—34 timer), er fornøyd med sin arbeidstid. YS’ Arbeidslivsbarometer har kartlagt ulike årsaker til deltidsarbeid uavhengig av sektor. Blant de kvinnene som jobber deltid, er hovedårsakene helse (33 %), ønske om mer fritid (26 %) og omsorg for barn og/eller hensyn til familielogistikk (22 %). Den viktigste årsaken til at kvinner innledningsvis velger å arbeide deltid, er i utgangspunktet omsorgsansvar og familie, mens egen helse og fritid er viktigere lenger ut i arbeidsløpet.
Det er først og fremst kvinner som tilpasser sin arbeidstid til familiens øvrige gjøremål. Når familie-økonomien har rom for det, går kvinnene gjerne ned i 80 prosent. Mari Reges forskning viser at det gjelder kvinner både med høy og lav utdanning. Forsker Ragnhild Steen Johnsen ved Institutt for samfunnsforskning understreker det samme, og peker på at tallene også viser at selv om høy utdanning og høy arbeidsdeltakelse henger sammen, så er det blant de høyt utdannede kvinnene en betydelig andel som velger å tilpasse arbeid til familieliv i form av redusert arbeidstid.
Arbeidstakere som ikke har små barn, men barn i skolealder eller eldre, har fremdeles omsorg som et viktig argument for å velge deltid, men en stor andel oppgir også fritid som begrunnelse, noe som ikke oppgis som grunn blant kvinner mellom 20 og 34 år. En undersøkelse viser at begrunnelsen fritid henger sammen med lang deltid (over 20 timer) og høy husholdningsinntekt. Valg av deltid eller heltid kan derfor også være et valg mellom fritid og penger.
I Norge kan mor velge å være hjemme med små barn, og hun kan i mange tilfeller velge å arbeide deltid etter småbarnsfasen. Det vil være interessant om Mari Reges neste forskningsartikler ser på mors valg og familieøkonomi, eller mors begrunnelser for valg av deltidsjobb når barna er ferdig med småbarnsfasen. Hva vil forskerne da finne?
Relatert
Overtidsdebatten: EU-domstolens konklusjon virker mangelfull
Høringssvar fra Hege Moen og Mathilde Fasting
VelferdsstatenInnvandring og integreringArbeid og sysselsetting
Et forsvar for dem som jobber heltid
Deltidsarbeid og overtid i EØS
EU-domstolen har i en konkret sak kommet til at arbeid i en deltidsstilling ut over avtalt deltid, skal kompenseres som overtid. Dommen har vakt begeistring i fagbevegelsen, mens arbeidsgiversiden er alarmert. Dersom dommen må sies å ha mangler, er det noe myndighetene kan gjøre med det?
Vi bør tenke nytt om våre velferdsordninger
