Økonomi og velferd
Norsk økonomi: Er den så sunn som vi tror?
La meg nevne noen mulige problemer som kan følge av den enorme rikdommen Norge har.
Økonomisk politikkFinanspolitikk og offentlige utgifterNæringspolitikk
Forventningene må dempes
Flere utviklingstrekk og politiske trender trekker nå i retning av lavere produktivitetsvekst.
Økonomisk politikkØkonomi og velferd
10
mai
onsdag 10 mai 2023 kl. 08:00
Sløsing i offentlig sektor
Sløses det mye i offentlig sektor? Hva er sløsing? Hvordan forhindre og redusere sløsing i offentlig sektor?
Økonomisk politikk
Hvorfor er strømprisene så høye?
Hvordan er kraftmarkedet i Norge organisert? Finnes det en bedre måte å organisere kraftsystemet på? Og hva er årsaken til at norske forbrukere opplever rekordhøye priser?
Økonomi og velferd
Strømstøtten bidrar til høyere rente
Generell strømstøtte, også til de av oss som ikke trenger den, fører til at mange får høyere renteutgifter.
Økonomi og velferd
Lars Fr. Svendsen om penger
Penger er et uttrykk for noe av det mest verdifulle i menneskelivet: Vår evne til å vise hverandre tillit. Hør ny episode av Civita-foredraget med filosof Lars Fr. Svendsen.
IdeerØkonomi og velferd
En gyllen mulighet til å få flere unge i arbeid
I en lederartikkel 16. februar skriver Bjørgulv Braanen at vi nå har en gyllen sjanse til å få flere inn i arbeidslivet, siden det mange steder er eller vil bli mangel på arbeidskraft.
Økonomi og velferdArbeid og sysselsetting
Priser har en avgjørende rolle i økonomien
Dette notatet forklarer prisenes rolle i et marked, hva som bestemmer prisene, og hvilke konsekvenser inngrep som makspriser, prissubsidier og prissoner kan ha.
Pengepolitikk
aktuelle publikasjoner
Oljefondet — et politisk verktøy?
Hvor går grensen for etiske uttrekk?
Økonomisk politikkFinanspolitikk og offentlige utgifter
Tilbake til et subsidiefritt kraftsystem
Kraftpolitikken er dyr og ineffektiv, med både strømstøtte, «Norgespris» og milliardutbetalinger til industrien. Dette notatet viser hvordan et subsidiefritt kraftsystem kan sikre en rettferdig fordeling og et velfungerende marked.
Økonomisk politikkFinanspolitikk og offentlige utgifter
Verdens dyreste sykelønnsordning
Sykelønnsordningen i Norge koster over 70 milliarder kroner for staten og nær 30 milliarder kroner for arbeidsgiverne. Dette notatet foreslår en reform som både reduserer utgiftene og får flere raskere tilbake i jobb.
Økonomi og velferd
Hvorfor er norske private bedrifter viktige?
De siste årene har mange norske bedriftseiere flyttet ut av landet. Med dem flyttes også eierskapet bort fra lokalsamfunnene. Dette notatet presenterer 15 grunner til at norske private bedrifter er viktige for samfunnet og økonomien.
Økonomisk politikkØkonomi og velferdSkatt og avgifter
Rekordhøy utflytting av nordmenn etter regjeringsskiftet i 2021
Hensikten med dette notatet er å belyse omfanget av økt utflytting for personer med høye formuer og se på årsaker til utviklingen.
FormuesskattSkatt og avgifter
Eierbeskatningen i 2025
Regjeringens økte eierbeskatning har ført til kapitalflukt fra Norge. Dette notatet gir en ny oversikt over eierbeskatningen med skattereglene for 2025.
Formuesskatt
Nedvekst er en trussel for klima, grønn omstilling, frihet og demokrati
Nedvekst er ikke en realistiske løsning på klimautfordringene vi nå står overfor. Det er grønn vekst som bør være veien fremover for å forene miljøhensyn med økonomisk utvikling.
Økonomisk politikkKlima og miljø
Nullskatteytere flest er ikke rike
Tall fra Finansdepartementet viser at de fleste nullskatteyterne i Norge er pensjonerte kvinner med lav inntekt og personlig formue under bunnfradraget for formuesskatten. Myten om velstående nullskatteytere stemmer derfor ikke.
Skatt og avgifter
Norge har et problem med innovativt entreprenørskap
Norge har havnet bakpå i utviklingen av innovativ og lønnsom gründervirksomhet, i sterk kontrast til vår nabo Sverige. Hvorfor er det slik?
Innovasjon og entreprenørskap
En varslet boligkrise
Dette notatet drøfter problemene i dagens boligmarked og hva som kan bidra til å løse problemet, sett fra et ungt perspektiv.
Økonomisk politikk
Euroen og Norge
I en økonomi som gradvis må omstilles og bli mindre oljeavhengig, vil argumentene for valutakursstabilitet fremstå stadig sterkere. Da er eurosamarbeidet det eneste reelle alternativet.
Økonomisk politikkPengepolitikkEU og EØS
Er EU et regionalt alternativ til en multilateral verdensorden for handel og investeringer?
Hvilken rolle vil EU-samarbeidet og EØS-avtalen kunne spille i en verden med økt spenning og større konkurranse? Dette notatet ser på dagens handelsavtaler og hvilke utfordringer EU står overfor fremover.
HandelInternasjonal økonomiEU og EØS
Stavangers eksperiment: Er gratis kollektivtransport veien å gå?
I dette notatet ser vi nærmere på norske og internasjonale erfaringer med gratis kollektivtransport, og hva det kan fortelle oss om effektiviteten av tiltaket med gratis kollektivtransport i Stavanger.
Finanspolitikk og offentlige utgifterPolitikk og samfunn
Norge kan bli verdens frieste økonomi – hvis vi lar oss inspirere av våre nordiske naboer
Dersom Norge levde opp til beste praksis i Norden, ville det styrket konkurransen i norsk økonomi, redusert omfanget av subsidier og statlig eierskap, økt produktiviteten og lønningene, og gitt lavere offentlige utgifter og et lavere skattenivå.
Økonomi og velferd
Frakobling fra Kina – Hva burde vi gjøre?
Er det mulig for vestlige land å gjøre seg uavhengige av Kina? Dette notatet vil se nærmere på hva en frakobling fra Kina vil innebære for Vesten.
HandelInternasjonal økonomi
kontakt
Steinar Juel
Samfunnsøkonom (deltid) VelferdsstatenØkonomi og velferdNæringspolitikkArbeid og sysselsetting
90110136
[email protected]
Mathilde Fasting
Siviløkonom, idèhistoriker, fundraising (deltid) IdeerVelferdsstatenSkatt og avgifter
911 93 000
[email protected]
Lars Peder Nordbakken
Økonom IdeerLiberalismeInternasjonal økonomiNæringspolitikk
90693623
[email protected]
temasider
Temaside: Civita om aktiv næringspolitikk
Her har vi samlet publikasjonene gitt ut av Civita, og et utvalg av artiklene skrevet av ansatte, i debattene om aktiv næringspolitikk, grønn omstilling og innovasjon
Økonomi og velferdNæringspolitikk
Temaside: Civita om EØS og EU
Her er en oversikt over Civitas publikasjoner om Europa og EØS, og noen utvalgte artikler.
HandelInternasjonaltEU og EØS
Temaside: Civita om ulikhet
Her er en oversikt over Civitas publikasjoner om økonomisk ulikhet.
Økonomi og velferdUlikhet
oljefondet
Oljefondet — et politisk verktøy?
Hvor går grensen for etiske uttrekk?
Økonomisk politikkFinanspolitikk og offentlige utgifter
Oljefondet og et norsk EU-medlemskap
BREV nr. 83
Kan “Pengene er våre! Stem NEI!» bli et slagord i en kommende norsk valgkamp om EU-medlemskap? Basert på erfaringen, er vel dette ikke helt utenkelig. Men et slikt slagord burde ikke få spille noen rolle …
Økonomisk politikkEU og EØS
Kan “Pengene er våre! Stem NEI!» bli et slagord i en kommende norsk valgkamp om EU-medlemskap? Basert på erfaringen, er vel dette ikke helt utenkelig. Men et slikt slagord burde ikke få spille noen rolle …
Bistandsblogg: Kan vi bruke Oljefondet klokere?
Det er gode grunner til å tenke nytt om hvordan Norges rikdom kan komme fremtidige generasjoner til gode, skriver Hans Jacob Huun Thomson.
Bistand og utvikling
Mer innen Økonomi og velferd
Kan oljeindustrien bli en del av klimaløsningen?
Se video fra frokostmøtet med Ola Elvestuen (V), leder av Energi- og miljøkomiteen på Stortinget,Nikolai Astrup (H), nestleder av Energi- og miljøkomiteen, Eirik Wærnes, sjeføkonom i Statoil, og Marius Holm, leder ZERO.
Klima og miljøNæringspolitikk
Likhet, forskning og kvalitet
"Likhetsidealer i det akademiske arbeidsmarkedet i Norge kan være en trussel mot kvalitet i forskning", skriver Torkel Brekke i Dagens Næringsliv.
Utdanning og forskning
Handel: Vi må tåle konkurranse
"Noe av grunnen til at det er lite eksport, er at det er handelsbarrierer. Og min kronikk handlet om hva Norge bør gjøre. Vi bør åpne våre egne markeder. Da kan utviklingslandet selv avgjøre om de er best tjent med å eksportere eller ikke. Problemet i dag er at de ofte ikke har den valgmuligheten, fordi vi beskytter oss fra (eventuell) konkurranse," skriver Marius Doksheim i VG.
Handel
Ensidig om landbrukssubsidier
"Hvis den beste brunosten blir laget i Sverige, tror jeg nordmenn flest kan leve fint med det. Landbruket er viktig, og det finnes mange grunner til å opprettholde det. Spørsmålet er bare om enorme subsidier er den riktige måten," skriver Erik Jarle Nordbø i Dagsavisen.
Næringspolitikk
Får vi en klimaavtale i Paris?
Hva må til for at klimatoppmøtet i Paris skal bli en suksess? Hvilken rolle vil EU spille i forhandlingene om ny internasjonal klimaavtale? Og hvordan kan Norge spille en konstruktiv rolle? I panelet var: Connie Hedegaard, Tine Sundtoft og Kristin Halvorsen. Se video fra møtet her!
Klima og miljø
Samfunnet trenger humanister
"Mange humanister lider av mindreverdighetskomplekser med hensyn til egen kunnskap, noe som er et dårlig utgangspunkt for å synliggjøre individuelle ferdigheter. Det skyldes antagelig at mange av fagets forkjempere har vært opptatt av å fremme andre begrunnelser enn nytte. På den måten har humanioras verdi for samfunnet altfor ofte blitt snakket ned," skriver Eirik Løkke i Stavanger Aftenblad.
Høyere utdanning og forskningUtdanning og forskning
Debatt om innovasjon
"Vi må tro mindre på at staten skal komme ovenfra og ordne innovasjon. I stedet må vi være mer stolt og tro på vårt eget næringsliv. Jeg tror ikke vi vil løse oppgavene uten at utnytter den kompetansen, kapitalen og kreativiteten som finnes i private bedrifter," sier Kristin Clemet, som 30. januar deltok i en debatt om innovasjonspolitikk hos Innovasjon i Norge.
Innovasjon og entreprenørskapNæringspolitikk
Lite produktivt om innvandring
"Det er betydelig tvil og uenighet om sammenhengen mellom innvandring og produktivitet, men de fleste mener det er en viktig del av debatten om produktivitet. Derfor er det både merkelig og synd at produktivitetskommisjonen nesten fullstendig ser bort fra problemstillingen," skriver Marius Doksheim hos Minerva.
Økonomi og velferdInnvandring og integrering
Det gylne gjennomsnitt
"Gjennomsnittsberegning av arbeidstid er ikke en like het potet som adgangen til midlertidige ansettelser. Heldigvis, for det er av stor betydning for et godt fungerende arbeidsliv at gjennomsnittsberegning av arbeidstid fungerer godt," skriver Mathilde Fasting i et blogginnlegg.
Arbeid og sysselsetting
Kunnskapen i humaniora og samfunnsvitenskap er låst inne
"I en medievirkelighet og en forskningshverdag hvor det skjer en revolusjon på grunn av internett, må vi bygge opp nye former for kommunikasjon og interaksjon mellom forskere og allmennhet. Forskere bør blande seg i offentlige debatter, og forbrukerne av nyheter og kommentarer bør ha enkel tilgang til den forskningen det vises til," skriver Torkel Brekke i Dagbladet.
Utdanning og forskning
Vår velstand er avhengig av andre land
"Handelen har alltid vært viktig for Norge. Det er den fortsatt. Vi har et ansvar for å legge bedre til rette for økonomisk vekst og velstand i utviklingslandene. Og vi har en økonomisk interesse i å utsette oss for konkurranse. Derfor bør vi endre vår posisjon i WTO-forhandlingene, og vi bør slutte oss til TTIP når den foreligger," skriver Marius Doksheim i VG.
HandelInternasjonal økonomi
Folk flest vil ikke kvoteres
Mathilde Fasting blogger: "Nederlandske forskere har undersøkt hva som skjer når bedrifter kvoterer. De ville finne ut hvordan arbeidssøkende menn og kvinner reagerte dersom bedrifter aktivt hadde kvoteringsordninger for å sikre likestilling internt. Dette er altså ikke lovpålagt kvotering, men selvpålagt kvotering brukt som virkemiddel for å tiltrekke seg flere kvinner. Resultatene viser at det motsatte skjedde."
Likestilling og feminismeNæringsliv
Civita-notat om Open Access
Torkel Brekke har i dag en kronikk i Dagbladet, der han etterlyser økt bruk av open access, fri tilgang til forskningsresultater. Kronikken er basert på et Civita-notat utgitt i 2012. Last ned og les Civita-notatet her.
Utdanning og forskning
Nytt Civita-notat: Frihandel
Dette notatet beskriver frihandelens historiske, økonomiske og intellektuelle utvikling, og gjør opp status for frihandelen og dens fremtidsutsikter. Gjennom å beskrive utviklingen kommer det frem hvordan frihandel bidrar til vekst, hva som er dagens utfordringer, og hvordan politikere kan legge til rette for fortsatt fremgang.
HandelInternasjonal økonomi
Norge trenger liberale reformer
"Norges økonomiske gullalder er snart over. Den positive nyheten er at vi har gode forutsetninger for å lykkes med nødvendige reformer," skriver Eirik Løkke hos E24: "Mye av årsaken finner vi i den nordiske (eller norske) modellen, som i stor grad preges av liberale prinsipper."
Økonomisk politikk
Sex, natur og fjellhytter
"Når trenden er at vi stadig ønsker mer fritid, som turer i fjellheimen, eller som deltidsjobbing, blir det både viktig at så mange som mulig bidrar med arbeidstimer, og at de arbeidstimene vi produserer blir så produktive som mulig," skriver Mathilde Fasting i et blogginnlegg.
Arbeid og sysselsetting
Vil ny struktur gi bedre kvalitet i høyere utdanning?
Denne våren legger Regjeringen frem stortingsmeldingen om strukturen i høyere utdanning. Men hvilken struktur trenger vi, og hvordan kommer vi dit? Hva skal til for å sikre kvaliteten og produktiviteten i høyere utdanning? Se live streaming fra frokostmøtet her!
Høyere utdanning og forskningUtdanning og forskning
Er tillit mellom partene i arbeidslivet Erikssons ansvar alene?
Torstein Ulserød svarer på Aftenpostens leder: "Hva skulle Eriksson ha gjort annerledes for å bygge tillit til en «part» som først jobbet iherdig, og brukte millionbeløp, på å forsøke å hindre at partiet hans kom i regjering, og som deretter nærmest erklærte krig mot Regjeringen fra dag én?"
Arbeid og sysselsetting
En enklere arbeidsmiljølov?
"En lov der bestemmelser er vanskelige å fortolke, eller hvor mange bestemmelser må sees i sammenheng for å avgjøre hva som går an, er ikke en god lov for alle dem som kun har loven å støtte seg på i arbeidslivsspørsmål. Forslagene til endringer løser ikke de problemene. Den gir mer fleksibilitet, men ”forenklingen” gjenstår," skriver Mathilde Fasting hos Minerva.
Økonomi og velferdArbeid og sysselsetting
Max ytringsfrihet?
"«Sparkingen» av Max Hermansen handler vel så mye om synet på stillingsvernet som om synet på ytringsfrihet," skriver Paul Joakim Sandøy hos Minerva: "Sjelden har noen på venstresiden argumentert så sterkt for arbeidsgivers rett til å sparke noen, som Lippestad på fredagens Dagsnytt 18."
YtringsfrihetArbeid og sysselsetting
Norsk arbeidsliv – bedre eller mer brutalt?
Regjeringen har fremmet forslag om en rekke endringer i arbeidsmiljøloven, bl.a. når det gjelder midlertidig arbeid, aldersgrenser og arbeidstid. Vil endringene gi oss et bedre og mer fleksibelt arbeidsliv, eller blir det bare verre og mer brutalt? Se video fra møtet med arbeids- og sosialminister Robert Eriksson (FrP), nestleder i LO, Tor-Arne Solbakken, og adm.dir. i Norsk Industri, Stein Lier-Hansen.
Arbeid og sysselsetting
Statlig eierskap: Mellom fornuft og pragmatikk
"Statleg eigarskap kan fungera godt, men å tenkja økonomisk langsiktig kan ha ein politisk pris. Det er ein myte at det er ein aktiv stat som har sikra eit godt næringsliv i Noreg. Rett nok er det statslege eigarskapet stort, men det er berre mogleg fordi staten er pragmatisk og fører ein politikk der forretningsmessig logikk er leiande prinsipp," skriver Lars Gauden-Kolbeinstveit i Dag og tid.
Offentlig eierskapNæringspolitikk
Korrekte tall om norsk skole
"Jeg har aldri ment eller sagt at ikke mediene bør gjengi undersøkelser som gjøres av f.eks. Utdanningsforbundet eller Kommunenes sentralforbund. Det eneste jeg gjorde, var å reise spørsmål om hvorvidt mediene også bør dekke andre nyheter, som kan gi et annet eller bredere bilde, like godt," skriver Kristin Clemet i Dagsavisen.
SkolepolitikkUtdanning og forskning
Den norske modellen skaper også ulikhet
"Ofte hevdes det at velferdsordningene og likheten er en forutsetning for at folk skal godta de raske omstillingene i markedsøkonomien. Disse påstandene er det åpenbart noe i, men vel så viktig er det at folk godtar markedskonkurransen hvis vi på sikt skal beholde arbeid, velferd og likhet," skriver Lars Gauden-Kolbeinstveit i Bergens Tidende.
Økonomiske systemer og modellerUlikhet
Hva er en nyhet?
"Det er tydelig at mediene syns det kvalifiserer som en «nyhetssak» at noen påstår noe, tror noe eller tipper noe. Men hvilket ansvar har de samme mediene for selv å forsøke å bringe fakta på det rene - eller å bringe tilsvarende nyhetssaker om fakta når slike foreligger?" Kristin Clemet skriver i Dagsavisen.
SkolepolitikkPolitikk og samfunnMedia
Ulikhet og økonomisk vekst
"OECD og IMF har den senere tid kommet med nyttige forskningsbidrag som styrker kunnskapen om hvordan ulikhet virker inn på den økonomiske veksten. Relaterer man denne forskningen til den norske virkeligheten, bør man imidlertid trekke andre konklusjoner enn at kun mer omfordeling vil hjelpe den økonomiske veksten. Vekststimulerende tiltak blir også nødvendig," skriver Vinje og Fasting i DN.
Økonomisk politikkUlikhet
«Verdens beste skole»
"Kunnskap har alltid vært viktig, fordi det er en kilde til selvhjulpenhet, selvinnsikt og dannelse. Kunnskap skaper verdier og fremgang, gir oss en høyere levestandard, bedre livskvalitet og muligheter for sosial mobilitet. Men nå er kunnskap blitt viktigere av flere grunner," skriver Kristin Clemet om norsk skole, i Norsk Pedagogisk Tidsskrift.
SkolepolitikkUtdanning og forskning
Liten Gini-variasjon
"Ginien i 2013 er lik hva den var midt på 1990-tallet i Norge, etter en moderat økning fra midten av 1980-tallet. Det passer dårlig med bildet venstresiden forsøker å tegne om at ulikheten i Norge har økt betydelig den senere tid. Ginien har vært forbausende stabil," skriver Mathilde Fasting i et blogginnlegg.
Ulikhet
Global verdikonflikt
"Vi sitter igjen med en følelse av at norsk bistand formes av det som er politisk lurt i Norge, men som ikke går i takt med utviklingen i mottakerland. En i overkant normativ tilnærming kan gjøre mer skade enn nytte," skriver Nikolai Hegertun og Terje Vigtel hos Minerva.
MenneskerettigheterDemokrati og rettigheterBistand og utvikling
Ulikhet og makt
"Et av problemene med for stor økonomisk ulikhet er utvilsomt at for store forskjeller i inntekter og formuer kan gi for store forskjeller i makt. Stig Arild Pettersen kritiserer oss for å overse dette i våre bidrag til debatten om Thomas Piketty og ulikhet. Jeg vil driste meg til å påstå at noe av kritikken kommer av selektiv lesning eller forglemmelse," skriver Marius Doksheim hos Minerva.
Ulikhet
Mot til reformer
"Den største politiske utfordringen er sannsynligvis prioritering. Knapt noen nordmenn husker en politisk situasjon der man virkelig har måttet prioritere på offentlige budsjetter. Men det kan bli realiteten om noen år," skriver Mathilde Fasting i Finansavisen.
Velferdsstatens bærekraft
Ulikhetene Piketty ikke ser
"Man står i fare for å reprodusere og forsterke et allerede eksisterende strukturproblem, snarere enn å løse problemet. Pikettys politikk er ikke veien til inkluderende vekst og økt sysselsetting, noe ikke minst utviklingen i Pikettys eget hjemland Frankrike kan bevitne," skriver Lars Peder Nordbakken, fagrådsleder i Civita, i BT.
UlikhetNæringspolitikk
Au revoir Piketty
"På mange måter er Norge allerede i den situasjonen Piketty ønsker for resten av verden. Piketty er altså ikke spesielt relevant for Norge, men det er likevel ett av rådene hans vi fortsatt bør følge: Satsing på utdanning og kunnskap", skriver Mathilde Fasting på Minervanett.no.
UlikhetSkatt og avgifterUtdanning og forskning
Piketty og ulikhetsdebatten
"I Norge er forskjellene fortsatt eksepsjonelt små, internasjonalt sett. Det betyr at vi bør være varsomme med å innføre radikalt ny politikk. For store forskjeller bør motvirkes også i Norge, men de kan møtes med vanlig politikk og fordrer ikke en helt ny samfunnsmodell. Thomas Piketty har stilt noen viktige spørsmål, men svarene må vi finne andre steder," skriver Marius Doksheim i VG.
Ulikhet