Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
Meld deg på nyhetsbrevet
Arbeidsliv

Det gylne gjennomsnitt

Gjennomsnittsberegning av arbeidstid er ikke en like het potet som adgangen til midlertidige ansettelser. Heldigvis, for det er av stor betydning for et godt fungerende arbeidsliv at gjennomsnittsberegning av arbeidstid fungerer godt, skriver Mathilde Fasting i et blogginnlegg.

Mathilde Fasting

Publisert: 22. februar 2015

Av Mathilde Fasting, prosjektleder i Civita.

Gjennomsnittsberegning av arbeidstid er ikke en like het potet som adgangen til midlertidige ansettelser. Heldigvis, for det er av stor betydning for et godt fungerende arbeidsliv at gjennomsnittsberegning av arbeidstid fungerer godt. Kort fortalt går det ut på at man kan jobbe lengre dager eller flere timer i en periode enn den vanlige arbeidstiden, og at man tilsvarende får lengre friperioder enn det som er vanlig.

Regjeringen har foreslått endringer i arbeidsmiljøloven som gir økt adgang til å inngå lokale avtaler om gjennomsnittsberegning av arbeidstid. De får støtte av Produktivitetskommisjonen, som peker på at mer fleksibel bruk av arbeidskraft over tid vil kunne øke produktiviteten. Enkelt sagt vil forslaget om endret gjennomsnittsberegning føre til at det vil være færre ansatte på jobb når det er lite å gjøre, og flere ansatte som arbeider når det er mye å gjøre.

På alle arbeidsplasser der arbeidsbelastningen varierer, vil gjennomsnittsberegning bidra til større effektivitet. Økt grunnbemanning, overtid eller innleie av arbeidskraft kan også brukes for å løse bemanningsbehov, men det mest effektive er adgangen til gjennomsnittsberegning. Overtid belaster arbeidstakere mer, er dyrere for bedriftene, og er bare lovlig dersom bedriften har et «særlig og tidsavgrenset» behov for ekstra arbeidskraft. Bruker man derimot gjennomsnittsberegning, kan bedriften bruke sine egne arbeidstakere, og de ansatte får en forutsigbarhet i arbeidstiden og fritiden. I motsetning til overtid, vil gjennomsnittsberegninger av arbeidstiden ikke innebære en lengre total arbeidstid. Mer arbeid i en periode, betyr mer fri i andre perioder. Gjennomsnittsberegning av arbeidstid vil derved kunne redusere overtidsbruk, bruk av midlertidige ansatte og vikarer, og bidra til større stillingsbrøker.

Hva står så striden om gjennomsnittsberegninger om, og går regjeringen langt nok med de foreslåtte endringene?

Dagens regler for gjennomsnittsberegninger er kompliserte. Under er en oversikt over gjeldene regler, med foreslåtte endringer i parentes:

Maks per

dag

Maks per

uke

Maks gj. snitt per uke over

8 uker

Maks gj. snitt per uke over 26 uker Maks gj. snitt per uke over 52 uker
Alminnelig arbeidstid 9 timer 40 timer
Individuell avtale 9 timer (10) 45 timer Ikke mulig å avtale 40 timer
Lokal avtale med tillitsvalgt i tariffbundet virksomhet 10 timer (12,5) 54 timer 48 timer 40 timer
Samtykke fra Arbeidstilsynet 13 timer Ingen begrensning 48 timer 40 timer
Godkjenning fra fagforening med innstillingsrett Ingen begrensning Ingen begrensning Ingen begrensning Ingen begrensning Ingen begrensning

Det er åpenbart en konfliktlinje mellom hva som kan avtales lokalt og hva som kan avtales sentralt. Mer lokal rett, gir mindre makt sentralt. Maktforholdet endres også dersom Arbeidstilsynet gis større myndighet på bekostning av fagforeningenes «vetorett». Regjeringens foreslåtte endringer vil gi dem med individuell avtale eller lokal tariffavtale en noe større mulighet til gjennomsnittsberegning av arbeidstid, men bare i antall timer per dag, ikke per uke eller halvår.

Regelverket ville vært noe enklere dersom maksgrensen for en uke tilsvarte 5 dager med vakter på henholdsvis 10 og 12,5 timer. Når timeantallet  for en arbeidsuke ikke utvides, begrenser det mulighetene til å tilpasse arbeidstiden til behovet for bedriftene, og det kan også begrense den ansattes muligheter til å samle mer arbeidstid i én uke mot fri den neste.

Og hva så med dem som ikke har tariffavtale? De må enten gjøre individuelle avtaler, eller få en godkjenning fra Arbeidstilsynet. Det blir en time større forskjell med forslaget på hva som er lovlig arbeidstid per dag for dem med individuell avtale og dem med lokal tariffavtale enn det var tidligere. Det er det ingen grunn til at det bør være. Virksomheter uten avtale kan ha like store behov og gode grunner til å gjøre unntak der partene lokalt er enige som virksomheter med lokal tariffavtale.

Den foreslåtte grensen på 12,5 timer ved lokal avtale er et skritt i riktig retning. Det forenkler mye. I helsevesenet kan man eksempelvis ved det nye forslaget avtale to vakter i døgnet i stedet for tre vakter døgnet. Dette vil hjelpe alle virksomheter med døgnkontinuerlig bemanningsbehov.

Hvor er så det gylne gjennomsnitt? Målet må være at der det er enighet individuelt eller lokalt, bør lovverket legge til rette for en god organisering av arbeidstid. Unntak og sentrale godkjenninger krever merarbeid. Med ulike grenser for hva som kan gjøres på ulike nivåer, er det vanskelig å få oversikt, og ansatte med ulike avtaler forskjellsbehandles. Grensene for hvor lang en arbeidsdag kan være og hvor mange timer et arbeidsår er, bør være tydelig definert i loven. Innenfor disse grensene bør det legges opp til fleksibilitet.

Til slutt kan jeg minne om at gjennomsnittlig faktisk arbeidstid i Norge i 2013 var rundt 34 timer per uke, godt under arbeidsmiljølovens normalarbeidsuke på 40 timer. Vi har litt å gå på.

Innlegget er publisert på Fastings blogg 22.2.15.

Publisert: 2. september 2022
Arbeidsmiljøloven Arbeidstid
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

Skjalg Stokke Hougen

Arbeidsomhet lønner seg – slik må det være

Arbeid har en verdi for samfunnet som er langt større enn det som kan måles i tall. Vi må fortsatt fortelle våre unge at hardt arbeid er en dyd.
ArbeidslivArbeid og sysselsetting
Jan Erik Grindheim

Vil Arbeiderpartiet endre arbeidslinja?

Agder har flest uføretrygdede i hele landet og prosentvis færrest sysselsatte. Har ikke sørlendingene forstått poenget med arbeidslinja?
ArbeidslivArbeid og sysselsetting
lønn penger
Steinar Juel

Frontfagsmodellen og pengepolitikken trenger hverandre

Hvis Norges Bank ikke reagerer når inflasjonen går opp, selv om den er importert, er det fare for at tiltroen til bankens reaksjonsmønster svekkes. Da øker risikoen for at lønnsoppgjørene sklir ut.
Økonomisk politikkPengepolitikkArbeid og sysselsetting
barnepass aupair
Oda Oline Omdal

Au pair-ordningen bør utvides, ikke avvikles

Konsekvensene av en avvikling er ikke bare mindre kulturutveksling, men kan også være mindre likestilling.
ArbeidslivArbeid og sysselsetting
arbeid resepsjon
Mathilde FastingHege Moen

Arbeid må lønne seg

Dersom arbeidslinja skal fungere, må det faktisk lønne seg å arbeide.
VelferdsstatenØkonomiArbeid og sysselsetting
arbeid
Henrik Bjørøen

Regjeringens politikk hever terskelen for inkludering

Fleksibiliteten i norsk arbeidsliv strammes inn på bekostning av de mest sårbare.
ØkonomiArbeid og sysselsetting

Nyhetsbrev og invitasjoner

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
[email protected]
Civita logo