Økonomi og velferd
10
mai
onsdag 10 mai 2023 kl. 08:00
Sløsing i offentlig sektor
Sløses det mye i offentlig sektor? Hva er sløsing? Hvordan forhindre og redusere sløsing i offentlig sektor?
Økonomisk politikk
Hvorfor er strømprisene så høye?
Hvordan er kraftmarkedet i Norge organisert? Finnes det en bedre måte å organisere kraftsystemet på? Og hva er årsaken til at norske forbrukere opplever rekordhøye priser?
Økonomi og velferd
Strømstøtten bidrar til høyere rente
Generell strømstøtte, også til de av oss som ikke trenger den, fører til at mange får høyere renteutgifter.
Økonomi og velferd
Lars Fr. Svendsen om penger
Penger er et uttrykk for noe av det mest verdifulle i menneskelivet: Vår evne til å vise hverandre tillit. Hør ny episode av Civita-foredraget med filosof Lars Fr. Svendsen.
IdeerØkonomi og velferd
Hvordan skape sirkulær økonomi?
Sirkulær økonomi er et ganske nytt begrep, som sto på trykk i en norsk avis for første gang i 2014.
Økonomi og velferdØkonomiske systemerKlima og miljø
Noe annet på budsjettet må prioriteres ned
Greier ikke regjeringen og Stortinget å prioritere, blir det inflasjonen og renten som gjør prioriteringsjobben.
Økonomisk politikkØkonomi og velferd
En gyllen mulighet til å få flere unge i arbeid
I en lederartikkel 16. februar skriver Bjørgulv Braanen at vi nå har en gyllen sjanse til å få flere inn i arbeidslivet, siden det mange steder er eller vil bli mangel på arbeidskraft.
Økonomi og velferdArbeid og sysselsetting
Priser har en avgjørende rolle i økonomien
Dette notatet forklarer prisenes rolle i et marked, hva som bestemmer prisene, og hvilke konsekvenser inngrep som makspriser, prissubsidier og prissoner kan ha.
Pengepolitikk
siste publikasjoner
Euroen og Norge
I en økonomi som gradvis må omstilles og bli mindre oljeavhengig, vil argumentene for valutakursstabilitet fremstå stadig sterkere. Da er eurosamarbeidet det eneste reelle alternativet.
Økonomisk politikkPengepolitikkEU og EØS
Eierbeskatningen i 2023
Eierbeskatningen i Norge har aldri vært høyere enn den er i 2023. Dette notatet gir en kort oversikt over provenyene for eierbeskatningen i 2023.
FormuesskattSkatt og avgifter
Er EU et regionalt alternativ til en multilateral verdensorden for handel og investeringer?
Hvilken rolle vil EU-samarbeidet og EØS-avtalen kunne spille i en verden med økt spenning og større konkurranse? Dette notatet ser på dagens handelsavtaler og hvilke utfordringer EU står overfor fremover.
HandelGlobaliseringEU og EØS
Stavangers eksperiment: Er gratis kollektivtransport veien å gå?
I dette notatet ser vi nærmere på norske og internasjonale erfaringer med gratis kollektivtransport, og hva det kan fortelle oss om effektiviteten av tiltaket med gratis kollektivtransport i Stavanger.
Politikk og samfunnOffentlige utgifter
Norge kan bli verdens frieste økonomi – hvis vi lar oss inspirere av våre nordiske naboer
Dersom Norge levde opp til beste praksis i Norden, ville det styrket konkurransen i norsk økonomi, redusert omfanget av subsidier og statlig eierskap, økt produktiviteten og lønningene, og gitt lavere offentlige utgifter og et lavere skattenivå.
Økonomi og velferd
Frakobling fra Kina – Hva burde vi gjøre?
Er det mulig for vestlige land å gjøre seg uavhengige av Kina? Dette notatet vil se nærmere på hva en frakobling fra Kina vil innebære for Vesten.
HandelGlobalisering
Høringsinnspill til skatteutvalget
Dette notatet er et høringsinnspill til skatteutvalgets rapport. Skattene totalt sett må ned, og formuesskatt på næringskapital må fjernes. Høy eierbeskatning ødelegger for fremtidig norsk eierskap, næringsutvikling og verdiskaping.
FormuesskattSkatt og avgifter
Priser har en avgjørende rolle i økonomien
Dette notatet forklarer prisenes rolle i et marked, hva som bestemmer prisene, og hvilke konsekvenser inngrep som makspriser, prissubsidier og prissoner kan ha.
Pengepolitikk
Ecology and Freedom – Outlines of a Liberal Climate Policy
Will we manage the rapid transition to climate neutrality and at the same time preserve the achievements of liberal modernity?
Klima og miljø
Beskatningen av norske eiere har økt kraftig
Dagens regjering står for den største skjerpningen i skatt på næringskapital fra ett år til et annet noen gang. Dette notatet presenterer fakta om skattlegging på norsk privat eierskap i 2022.
FormuesskattØkonomi og velferdSelskapsskattSkatt og avgifter
Kredittrasjonering og utlånsregulering – er det snart på tide å slippe til flere i boligmarkedet?
Utlånsforskriften som ble innført i 2015 skal vurderes på nytt høsten 2022. Er det snart er på tide å gjennomføre lettelser eller avvikle reguleringen i lys av dagens økonomiske bilde?
BoligpolitikkØkonomi og velferd
Privat eierskaps betydning for arbeidsplasser
Dette notatet ser på betydningen privat eierskap har for sysselsetting og verdiskaping i Norge, og presenterer nytt empirisk materiale utarbeidet av BI.
FormuesskattNæringslivArbeid og sysselsetting
Sirkulær økonomi – hva, hvorfor og hvordan?
Hva betyr egentlig sirkulær økonomi, og hva bør definisjonen være? Hvilke problemer er det den sirkulære økonomien forsøker å beskrive og løse, og hvilke virkemidler er de beste for å nå målene? Dette notatet forsøker å gi svar på noen av disse spørsmålene.
Økonomi og velferdKlima og miljø
kontakt
Steinar Juel
Samfunnsøkonom (deltid) VelferdsstatenØkonomi og velferdNæringspolitikkArbeid og sysselsetting
90110136
[email protected]
Mathilde Fasting
Siviløkonom, idèhistoriker, fundraising (deltid) IdeerVelferdsstatenSkatt og avgifter
911 93 000
[email protected]
Lars Peder Nordbakken
Økonom IdeerLiberalismeGlobaliseringNæringspolitikk
90693623
[email protected]
temasider
Temaside: Civita om aktiv næringspolitikk
Her har vi samlet publikasjonene gitt ut av Civita, og et utvalg av artiklene skrevet av ansatte, i debattene om aktiv næringspolitikk, grønn omstilling og innovasjon
Økonomi og velferdNæringspolitikk
Temaside: Civita om EØS og EU
Her er en oversikt over Civitas publikasjoner om Europa og EØS, og noen utvalgte artikler.
InternasjonaltHandelEU og EØS
Temaside: Civita om ulikhet
Her er en oversikt over Civitas publikasjoner om økonomisk ulikhet.
Økonomi og velferdUlikhet
debatten om aktiv næringspolitikk
Aktiv næringspolitikk for jobbenes del, ikke klimaets?
«Forurensning må gjøres ulønnsomt slik at bærekraftige løsninger blir lønnsomme. Da kan vi få klimatiltak som virker», skriver Steinar Juel.
Klima og miljøNæringspolitikk
Stor risiko for at vi ikke når klimamålene med «aktiv» næringspolitikk
Vi har kort og godt ikke tro på at en omfattende statlig utplukking og subsidiering vil være en effektiv politikk for å nå klimamålene. Risikoen for at vi ikke når målene på den måten, er stor, og/eller det blir veldig kostbart. Hvem er tjent med å påføre det grønne skiftet slike handikap?
NæringslivKlima og miljøNæringspolitikk
26
aug
torsdag 26 august 2021 kl. 00:00
Hva slags næringspolitikk får vi?
Følg Civitafrokost med Einar Lie og Ola Kvaløy torsdag 26. august kl. 8.00!
Økonomi og velferd
Mer innen Økonomi og velferd
Stadig overkvalifiserte innvandrere
"Norge sløser med ressurser og går glipp av verdifull kompetanseheving fordi altfor mange høyt utdannede innvandrere ikke får relevant jobb," skriver Mathilde Fasting hos Minerva. "God integreringspolitikk og god utnyttelse av innvandreres kompetanse betyr sosial jumping for dem som kommer til Norge. Men det avhenger av at vi benytter oss av det innvandreren har i bagasjen."
IntegreringInnvandringInnvandring og integreringArbeid og sysselsetting
Sør-Sudan: Bistandens nye Klondyke
"Siden det optimistiske 90-tallet har to tiår fulgt med konstant realitetsorientering om hva Norge og andre vestlige land kan oppnå gjennom sine utenrikspolitiske vyer. Dagens økte satsning på regionale løsninger og brede allianser vitner om en langt mer edruelig og forsiktig norsk utenrikspolitikk. Og det er kanskje nettopp det denne boken er: En realitetsorientering," skriver Nikolai Hegertun hos Minerva.
Bistand og utviklingInternasjonalt
Modig av Skogen Lund
"Det er modig av Skogen Lund å foreslå en reduksjon i et velferdsgode, og jeg følger hennes argumentasjon langt på vei. Skogen Lund har rett i at lang permisjon bidrar til mindre likestilling. Problemet er at permisjon ikke bare handler om likestilling, men også om hvem som skal ta seg av barnet," skriver Mathilde Fasting hos Minerva.
VelferdsstatenLikestilling og feminismeVelferdstjenester
Gode rektorer gir god skole
"Utfordringen for norsk skole ligger i hva god ledelse er, hvem som skal lede og hvilke kriterier det skal ledes etter", skriver Mathilde Fasting i Dagens Næringsliv.
SkolepolitikkUtdanning og forskning
Den vanskelige ideologien
"Partiene på Stortinget har liberaldemokratiet både som mål og middel. Uansett hva Frp får gjennomslag for på innvandringsfeltet, vil det i lengden opprøre kontrajihadister og andre høyreekstreme som faktisk støtter terroristen. I bunn og grunn er avstanden like stor mellom Frp og Breivik som den er mellom Ap og venstreekstremisme," skriver Bård Larsen i Dagsavisen.
IdeerInnvandringNazisme og fascisme
Velferdsstatens fremtid
"Hallvard Bakkes replikk til meg i gårsdagens Klassekampen krever en kommentar. I pamfletten «Har vi råd til fremtiden?» skriver jeg om Perspektivmeldingen og utfordringene for Norge i fremtiden. Meldingen viser at den offentlige velferden ikke er bærekraftig, dersom vi følger det sporet vi er på i dag," skriver Mathilde Fasting i Klassekampen.
VelferdsstatenVelferdsstatens bærekraft
Et svekket NATO
"Jens Stoltenberg har på vegne av NATO-landene en svært viktig oppgave i å gjenoppbygge alliansens troverdighet. En god start er å kommunisere tydelig til den europeiske opinionen at kontinentet er verdt å forsvare. En slik selverkjennelse vil antageligvis være langt viktigere enn en stor økning i landenes forsvarsutgifter, selv om sistnevnte definitivt ikke skader," skriver Eirik Løkke hos Minerva.
ForsvarspolitikkInternasjonale institusjonerForsvar og sikkerhet
Svar til Hallvard Bakke
"Det hadde vært fint om vi hadde hatt råd til høyere kvalitet i offentlig velferd, samtidig som vi arbeidet mindre og bare betalte litt mer skatt enn i dag. Men de fremtidsutsiktene er det nærmest bare Hallvard Bakke som tror på," skriver Mathilde Fasting i Klassekampen.
VelferdsstatenØkonomi og velferdVelferdsstatens bærekraft
"De borgerlige ungdomspartiene krever kutt i sykelønn"
"De fire borgerlige ungdomspartiene møtte (tirsdag) ettermiddag finansminister Siv Jensen, for å uttrykke sin bekymring for velferdsstatens bærekraft og gi råd til regjeringen," skriver Dagbladet. "Bakgrunnen for utspillet et Civitas pamflett «Har vi råd til fremtiden?», basert på den forrige regjeringens perspektivmelding i 2013."
VelferdsstatenVelferdstjenesterVelferdsstatens bærekraft
Akseptable forskjeller
"Her er vi kanskje ved et grunnleggende skille mellom Skurdals, antar jeg, sosialistiske ståsted og mitt borgerlige: Å forsøke å definere et «akseptabelt» ulikhetsnivå, en mal for samfunnet, er, etter min oppfatning, hverken mulig eller ønskelig. I stedet må man se samfunnet slik det er og forsøke å forbedre det der man kan." Marius Doksheim svarer Klassekampens nyhetssjef.
Ulikhet
Formuesskatt og eierskap
"Det er riktig, som Møen påpeker, at formuesskatt på bankinnskudd og børsinvesteringer normalt er noe høyere enn for privateide bedrifter. Men de som ønsker å minimere formuesskatten, vet nok i stedet å verdsette muligheten til ikke å betale formuesskatt i det hele tatt gjennom høyt belånte eiendomsinvesteringer. Samlet sett er derfor den gjeldende formuesskatten negativ både for norsk eierskap og verdiskaping," skriver Villeman Vinje i DN.
FormuesskattNæringsliv
Viktigere enn Piketty?
"I boken The Second Machine Age argumenterer Erik Brynjolfsson og Andrew McAfee for at det snarere er utviklingen av digital teknologi som vil gjøre mest for å endre inntektsfordelingen. At denne utviklingen samtidig har så mange positive sider ved seg, gjør det vanskeligere å finne de gode politiske løsningene for å motvirke trendene," skriver Marius Doksheim hos Minerva.
Økonomi og velferdUlikhet
Nye feil om Civita og Piketty
"Civita har gitt ut et notat som modererer og bringer frem andre viktige perspektiver som vi mener er viktige den norske i ulikhetsdebatten. Mye av dette kunne det sikkert være interessant å diskutere. Derfor er det rart at Skurdal forsøker å konstruere en motstander der den ikke finnes," skriver Marius Doksheim i Klassekampen.
Ulikhet
Har vi råd til fremtidens velferd?
"Det neste tiåret vil statsbudsjettet fortsette å gå med overskudd. Vi har med andre ord stor handlefrihet nå, som kan brukes til å forberede oss på fremtiden. En av de viktigste politiske debattene vi skal ha fremover, bør derfor dreie seg om hva vi kan gjøre nå som gjør oss bedre rustet til å bevare en god velferdsstat," skriver Kristin Clemet i Dagsavisen.
VelferdsstatenØkonomi og velferdVelferdsstatens bærekraft
Likestilling starter på bunnen
"Likestilling i næringslivet starter med kvinners utdanningsvalg, fortsetter i rekrutteringen til næringslivet og har størst sjanse til å lykkes dersom kvinner ser at barn og familie kan la seg kombinere med en vei til toppen. Likestillingsarbeidet starter på bunnen, ikke på toppen i ASA-styrene," skriver Mathilde Fasting i Aftenposten.
Likestilling og feminismeNæringsliv
Fremtidens velferd – generasjonskonflikt eller nye muligheter?
Fremover blir det færre yrkesaktive per pensjonist. Hvor problematisk er egentlig «eldrebølgen» for norsk økonomi? Er det riktig at de demografiske endringene gir økt press på velferdsgodene, og at alle må jobbe mer? Eller holder det at vi er litt mer produktive og betaler mer skatt? Hva er de unges råd til de eldre, og hva kan eldre forvente av de unge? Se video fra frokostmøtet her!
VelferdsstatenØkonomi og velferdVelferdsstatens bærekraft
Feil om Civita og Thomas Piketty
"Klassekampen er en avis som ofte roses av mennesker på høyresiden, fordi journalistene gjengir også standpunkter og uttalelser de er uenige i, på en redelig måte. Nyhetssjef Mari Skurdal bryter dessverre med denne linjen når hun på kommentarplass omtaler Civita-notatet om Thomas Pikettys bok «Capital in the Twenty-First Century». Derfor noen oppklaringer." Marius Doksheim svarer.
Ulikhet
Økt skatt er ikke nok
"Hvis vi vil ha dagens velferdsstat i 2060, får vi et underskudd på 6,1 prosent av fastlands-BNP på statsbudsjettet – dersom kvaliteten på tjenestene det offentlige tilbyr, er på samme nivå i 2060 som i 2011. Men det er ikke en realistisk forutsetning. Det ville tilsvare en situasjon der for eksempel eldreomsorgen i dag var som i 1960," skriver Mathilde Fasting på NRK Ytring.
VelferdsstatenØkonomi og velferdVelferdsstatens bærekraft
De svakeste har ingen glede av sykelønn
"En reduksjon av sykelønnen må være nøye gjennomtenkt, uheldige effekter bør kompenseres, hvordan man innretter incentiver, hvordan vi fordeler byrden må planlegges godt – og på god avstand fra en politisk hysterisk situasjon hvor statsbudsjettet skal settes i balanse," skriver Lars Gauden-Kolbeinstveit om Anniken Hagelunds bok "Sykefraværets politikk".
VelferdsstatenTrygder og pensjonerØkonomi og velferd
Piketty – og ulikhet i Norden
Thomas Pikettys bok Capital in the 21st Century har skapt mye debatt, også i Norge. Vil Pikettys bok forandre vårt syn på kapitalismen og økonomifaget – eller må bokens konklusjoner nyanseres? Er Pikettys tall og tolkning av tallene riktig, og er forslagene til tiltak gode? Og er tallene, tolkningen og tiltakene like relevante for Norden som for USA? Hvordan bør vi i Norden motvirke en utvikling med stadig større ulikhet?
Ulikhet
Har vi råd til fremtiden?
"Vi står overfor en rekke utfordringer for velferdens bærekraft i fremtiden. Håpet er at politikere og andre vil diskutere hvilke veivalg vi har fremover og gjennomføre reformer som vil sørge for at samfunnsutviklingen vil bli bærekraftig. Begynnelsen er å sikre en bred forståelse av at slik velferds-Norge utvikler seg, er det mørke skyer i horisonten," skriver Mathilde Fasting hos Minerva.
VelferdsstatenØkonomi og velferdVelferdsstatens bærekraft
Har vi råd til fremtiden? – Perspektivmeldingens utfordringer
Velferdsstaten er ikke bærekraftig. Det blir færre yrkesaktive til å finansiere den, samtidig som det blir flere eldre og større krav til kvalitet. Det betyr at vi har store utfordringer fremover. Denne pamfletten tar opp de viktigste utfordringene og peker på en rekke mulige tiltak som kan bidra til god velferd, sunne statsfinanser og et produktivt arbeidsliv også i fremtiden.
VelferdsstatenØkonomi og velferdVelferdsstatens bærekraft
Formuesskatten bør fjernes
"De positive fordelingsvirkningene av formuesskatten er, etter vår mening, nærmest av symbolsk karakter. De negative virkningene på verdiskaping og investeringer i næringsvirksomhet i Norge er derimot betydelige – og det bidrar til å svekke vår evne til å finansiere velferdsstaten i fremtiden. Derfor bør formuesskatten fjernes", skriver Kristin Clemet og Villeman Vinje i DN.
Formuesskatt
Temaside: Civita om formuesskatt
Her har vi samlet noen av Civitas publikasjoner og bidrag til debatten om formuesskatt.
FormuesskattØkonomi og velferdSkatt og avgifter
Formuesskatt og ulikhet
"Formuesskatten har en svært begrenset omfordelende virkning", skriver Villeman Vinje i Dagens Næringsliv.
FormuesskattUlikhetSkatt og avgifter
Kapitalistiske velferdsstater
"Gode samfunnsinstitusjoner, gode reguleringer og rettferdige konkurransebetingelser er viktige fellesgoder og et resultat av politikk", skriver Kristin Clemet.
Økonomisk politikkDen nordiske modellenØkonomiske systemer
Økonomiske forskjeller og Thomas Piketty – et liberalt perspektiv
"Det er fortsatt riktig at det er mange forskjeller som både er forklarlige og tolererbare, av og til også positive, ved at de oppmuntrer til innsats og innovasjon. Samtidig viser Pikettys bok at forskjeller kan bli selvforsterkende, urettferdige og uønskede, også sett fra et liberalt perspektiv," skriver Marius Doksheim.
Økonomi og velferdUlikhet
Norske forskjeller
"Debatten om Thomas Pikettys tall og teorier fortsetter, men det er fortsatt uklart hvilken betydning Agenda mener de bør ha i Norge. Så langt virker Agenda mest opptatt av å konstruere motsetninger som ikke finnes," skriver Marius Doksheim i Dagsavisen.
Økonomi og velferdUlikhet
Lærerne og kommunene
"Lærere i andre land forhandler lønns- og arbeidsvilkår med sin egen arbeidsgiver. Alle andre arbeidstakere i Norge forhandler lønns- og arbeidsvilkår med sin egen arbeidsgiver. Slik kommer det nok fortsatt til å være for lærerne i Norge," skriver Kristin Clemet i Vårt Land.
SkolepolitikkUtdanning og forskning
Temaside: Civita om Piketty
Det er for tiden stor oppmerksomhet om Thomas Pikettys bok "Capital in the Twenty-First Century". Her har vi samlet noen av Civitas bidrag til denne debatten.
Økonomi og velferdUlikhet
Hva med tjenestemannsloven?
"Dersom regjeringens forslag blir vedtatt, vil dagens uforståelige forskjellsbehandling av ansatte i staten og ansatte i resten av arbeidslivet opprettholdes, og til dels forsterkes. Vi vil da få den paradoksale situasjonen at terskelen inn i arbeidslivet, særlig for ressurssvake grupper, trolig blir lavere i privat og kommunal sektor enn i staten," skriver Mathilde Fasting og Torstein Ulserød i Dagbladet.
ArbeidslivArbeid og sysselsetting
Streik og forholdsmessighet
"Det er få forskjeller i lovgivningen av streik i privat og offentlig sektor, selv om de fungerer på ulike måter. I forhandlinger i privat sektor har begge parter noe å risikere, nemlig overskuddet, konkurransekraften og arbeidsplassene. Dette maner til en forholdsmessighet i bruk av virkemidlenes art og omfang. Denne forholdsmessigheten finner ikke sitt motstykke i det offentlige," skriver Morten Kinander i Dagens Næringsliv.
ArbeidslivArbeid og sysselsetting
Ulikhet, Piketty og Norge
"Agenda-leder Marte Gerhardsen mener i Dagsavisen at Civita ”forsøker å gjøre ulikhetsdebatten irrelevant i Norge”. Men det vi har gjort, blant annet med et Civita-notat, er tvert imot å forsøke å gjøre den internasjonale debatten om Piketty og forskjeller relevant i Norge, ved å bringe den norske utviklingen og forslag til tiltak inn i debatten," skriver Marius Doksheim i Dagsavisen.
Økonomi og velferdUlikhet
Fakta om faktafetisjisme
"Morgenbladet kritiserer på lederplass 13. juni Civita og undertegnede for å bringe debatten i etterkant av Thomas Pikettys Capital in the Twenty-First Century inn på et «faktafetisjistisk sidespor». Det er en kritikk til å leve med, når det man har gjort er å forsøke å bringe flere fakta, viktige nyanser og den norske virkeligheten inn i debatten," skriver Marius Doksheim.
Økonomi og velferdUlikhet