Økonomisk politikk
Vi har alt å tape på en fremtid uten økonomisk vekst
Fravær av økonomisk vekst vil svekke grunnlaget for positive fremtidsutsikter og stimulere til mer radikal politisk polarisering og handlingslammelse.
Økonomisk politikkØkonomiske systemer og modellerØkonomi og velferd
Handlingsregelens eksamen
Våre myndigheter står foran en krevende oppgave: å stramme inn bruken av oljepenger over statsbudsjettet.
Økonomisk politikkPengepolitikkØkonomi og velferd
Noe annet på budsjettet må prioriteres ned
Greier ikke regjeringen og Stortinget å prioritere, blir det inflasjonen og renten som gjør prioriteringsjobben.
Økonomisk politikkØkonomi og velferd
Inflasjon, renter og økonomisk politikk
Dette notatet ser på utsiktene for inflasjon og renter i verden og i Norge de nærmeste årene, på risikobildet og den økonomiske politikken frem mot 2025.
Økonomisk politikkØkonomi og velferd
It’s the economy, stupid!
Nå kan vi stå ved et vendepunkt, som fører til at folk igjen blir mer opptatt av egen økonomi. Da blir de antagelig også mer opptatt av hva skattepengene brukes til og om de brukes fornuftig.
Økonomisk politikkFinanspolitikk og offentlige utgifterPolitikk og samfunn
Temaside: Civita om aktiv næringspolitikk
Her har vi samlet publikasjonene gitt ut av Civita, og et utvalg av artiklene skrevet av ansatte, i debattene om aktiv næringspolitikk, grønn omstilling og innovasjon
Økonomi og velferdNæringspolitikk
publikasjoner
Befolkningen foretrekker borgerlige og liberale løsninger for næringslivet
En ny meningsmåling viser at folk flest er positive til næringslivet og foretrekker løsninger som tradisjonelt forbindes med høyresiden. Flertallet vil ha færre reguleringer og lavere eierbeskatning – mens mer statlig styring får liten støtte.
NæringslivØkonomi og velferdNæringspolitikkSkatt og avgifter
Hvorfor er norske private bedrifter viktige?
De siste årene har mange norske bedriftseiere flyttet ut av landet. Med dem flyttes også eierskapet bort fra lokalsamfunnene. Dette notatet presenterer 15 grunner til at norske private bedrifter er viktige for samfunnet og økonomien.
Økonomisk politikkØkonomi og velferdSkatt og avgifter
Krise, kapital og kompetanse: Oljefondets rolle i klimakrisen
Klimaendringene truer Norges fremtidige sikkerhet og velferd. Dette notatet foreslår å tenke nytt rundt Oljefondet og grønne investeringer.
Økonomisk politikkKlima og miljø
Oljefondet i en brytningstid
Den politiske risikoen knyttet til oljefondets investeringer er økende. Kan vi komme i en situasjon hvor USA truer med å beslaglegge deler av fondet for å tvinge oss til å etterkomme deres politiske ønsker?
Økonomisk politikkUSAØkonomiske systemer og modeller
Nedvekst er en trussel for klima, grønn omstilling, frihet og demokrati
Nedvekst er ikke en realistiske løsning på klimautfordringene vi nå står overfor. Det er grønn vekst som bør være veien fremover for å forene miljøhensyn med økonomisk utvikling.
Økonomisk politikkKlima og miljø
Norge kan bli verdens frieste økonomi – hvis vi lar oss inspirere av våre nordiske naboer
Dersom Norge levde opp til beste praksis i Norden, ville det styrket konkurransen i norsk økonomi, redusert omfanget av subsidier og statlig eierskap, økt produktiviteten og lønningene, og gitt lavere offentlige utgifter og et lavere skattenivå.
Økonomi og velferd
Høringsinnspill til skatteutvalget
Dette notatet er et høringsinnspill til skatteutvalgets rapport. Skattene totalt sett må ned, og formuesskatt på næringskapital må fjernes. Høy eierbeskatning ødelegger for fremtidig norsk eierskap, næringsutvikling og verdiskaping.
FormuesskattSkatt og avgifter
Tiltak for et levende næringsliv i norske kommuner
Norge er helt avhengig av et levende næringsliv som bidrar til økt verdiskaping. Kan vi forvente at kommuner skaper vilkår for vekst, hvis staten ikke legger opp til at de kan gjøre det?
NæringslivNæringspolitikk
Beskatningen av norske eiere har økt kraftig
Dagens regjering står for den største skjerpningen i skatt på næringskapital fra ett år til et annet noen gang. Dette notatet presenterer fakta om skattlegging på norsk privat eierskap i 2022.
FormuesskattØkonomi og velferdSkatt og avgifter
Privat eierskaps betydning for arbeidsplasser
Dette notatet ser på betydningen privat eierskap har for sysselsetting og verdiskaping i Norge, og presenterer nytt empirisk materiale utarbeidet av BI.
FormuesskattNæringslivArbeid og sysselsetting
Hva er god næringspolitikk?
Debatten om næringspolitikk sporer av når den skilles fra hva som skal være politikkens formål.
En aktiv næringspolitikk vil si å bruke de virkemidlene som er mest effektive til å nå målene om høyest mulig verdiskaping og kutt i klimagassutslippene. Bruken av markedskonforme virkemidler representerer en langt mer aktiv og effektiv næringspolitikk enn at staten peker ut hva som skal produseres.
Innovasjon og entreprenørskapNæringslivNæringspolitikk
En aktiv næringspolitikk vil si å bruke de virkemidlene som er mest effektive til å nå målene om høyest mulig verdiskaping og kutt i klimagassutslippene. Bruken av markedskonforme virkemidler representerer en langt mer aktiv og effektiv næringspolitikk enn at staten peker ut hva som skal produseres.
tema
Mer innen Økonomisk politikk
Markedskritikk til skade for klimaet
Thomas Hylland Eriksen skrev i en kronikk i helgen at det er på tide å legge kapitalismen bak seg, og at vi trenger nye samfunnsmodeller. Alt for å løse klimakrisen. Det er ingen god idé, svarer Lars Kolbeinstveit i Aftenposten meninger:
Økonomiske systemer og modellerKlima og miljø
Når klimatankene blir for store og klimapolitikken for liten produseres det fremtidspessimisme
Thomas Hylland Eriksen mener vi trenger en ny samfunnsmodell. Selv har han ingen konkrete og troverdige løsningsforslag, men derimot et sterkt ønske om en alternativ fremskrittstro. Denne kombinasjonen er problematisk, skriver Lars Peder Nordbakken i Minerva.
Økonomisk politikkØkonomiske systemer og modellerKlima og miljø
Finnes det partier som tør å programfeste upopulære reformer?
Det er tid for å lobbe. Og for å holde igjen. Kristin Clemet i Aftenposten.
Økonomisk politikkØkonomi og velferd
Ja, vi gjør ting sammen i et samfunn, men det er uklokt å sløse
"Jeg har ikke foreslått at Nord-Norge skal betale for en eventuell Nord-Norgebane selv. Det jeg foreslo var å skrinlegge ideen om å bygge den."
Finanspolitikk og offentlige utgifterØkonomi og velferd
Einar Gerhardsen og veien videre for Ap
"Jeg har til gode å se overbevisende argumenter for at løsningen er mer planøkonomi og sosialisme, slik Gerhardsen sto for på 1950-tallet." Kristin Clemet svarer i Klassekampen.
Økonomisk politikkØkonomiske systemer og modellerØkonomi og velferd
Feil av Skjalg Fjellheim
Det jeg skrev i Dagens Næringsliv er at Nord-Norgebanen ikke bør forlenges, fordi kostnadene er svært høye og nytten svært liten.
Finanspolitikk og offentlige utgifterØkonomi og velferd
Det meste er bedre i dag enn det var før
"Vi er mer velstående. Vi får bedre utdanning, og vi har likere muligheter. Vi kan leve friere og mer selvstendige liv. Vi har en velferdsstat som i langt større grad enn før tar vare på oss hvis og når vi trenger det."
Økonomisk politikkØkonomiske systemer og modellerØkonomi og velferd
BA har misforstått
"Det vil helt sikkert gi høyere nytte heller å bruke penger på å ruste opp veier og annen infrastruktur i nord."
Økonomisk politikkFinanspolitikk og offentlige utgifter
Om ufisk og østlendinger
"Å argumentere for at skattepengene ikke bør brukes slik, enten det er i nord eller sør, men må forvaltes med respekt for de som har tjent dem, har jeg vanskelig for å se kan være konfliktskapende eller polariserende."
Økonomisk politikkFinanspolitikk og offentlige utgifterØkonomi og velferd
Hva ville Gerhardsen gjort?
Så hva ville Gerhardsen gjort, hvis han levde i dag og skulle møte dagens utfordringer? Slik vi må forstå Kristjánsson, Moxnes og Marsdal, ville Gerhardsen ha innført en radikal form for sosialisme og planøkonomi – altså noe som til forveksling ligner på Rødts program. Er det noen andre som tror på det? Jeg tror ikke det, skriver Kristin Clemet i Klassekampen.
Økonomisk politikkØkonomiske systemer og modellerØkonomi og velferd
Når andre betaler
«Konklusjonen i utredningen fra Jernbanedirektoratet er så klar at den burde fått ethvert parti til å skrinlegge ideen om en forlengelse av jernbanen i nord». Steinar Juel i Dagens Næringsliv.
Finanspolitikk og offentlige utgifterØkonomi og velferd
Uten markedet blir det grønne skiftet et luftslott
Er det noe vi verken har råd til eller tid til nå, så er det vel nettopp å hemme det grønne skiftet med kontraproduktiv politikk. I stedet bør vi alle fatte mot til å ta i bruk mye mer seriøs markedstenkning i klimapolitikken.
Økonomiske systemer og modellerKlima og miljø
Dersom løsningen på Ernas problemer var mer penger, ville de vært løst for lenge siden
Protestene mot bompenger er et signal om at det ikke finnes tilstrekkelig betalingsvilje for den samferdselsutbyggingen som nå pågår. Den naturlige løsningen blir da å redusere ambisjonene tilsvarende.
Økonomisk politikkFinanspolitikk og offentlige utgifterØkonomi og velferd
Snorklipping mens Norge råtner på rot
Om det var ett ensaksparti som jeg faktisk hadde vurdert å stemme på, så hadde det vært «Ta igjen vedlikeholdsetterslepspartiet».
Finanspolitikk og offentlige utgifterØkonomi og velferd
Private velferdstilbydere, sløsing og skandaler
"Anekdotiske «bevis» er neppe så mye verdt uten at man vurderer all sløsing og alle skandaler, mediedekningen av dem og konsekvensene de fikk."
VelferdsstatenVelferdstjenesterFinanspolitikk og offentlige utgifterPrivate i velferden
Markedsøkonomien er den store innovasjonsmotoren
Mange tror at forskning og innovasjon er det samme. Det stemmer ikke, skriver Lars Peder Nordbakken i Minerva.
Innovasjon og entreprenørskapØkonomiske systemer og modellerNæringspolitikk
Markedsføring i et helhetsperspektiv
Markedsføring er ikke bare reklame. Det kan sees på en «selvfølgeligheter», men erkjennelsen må tas på alvor. Selger ikke produktet, får ikke «tallknuserne» noe å gjøre.
Økonomiske systemer og modellerØkonomi og velferd
Finansdepartement i Leikanger er ingen god idé
"I stedet for kostbare flytteprosesser med ren symboleffekt, bør politikerne konsentrere seg om å flytte makt nedover i det eksisterende politiske systemet."
Institusjoner og forvaltningFinanspolitikk og offentlige utgifter
Bryr folk seg om hva de betaler i skatt – eller hva skattepengene går til?
Det fine med bompengeprotestene er at de som betaler denne skatten, har begynt å interessere seg for hva pengene går til. Kristin Clemet i Aftenposten.
Finanspolitikk og offentlige utgifterSkatt og avgifter
Djevelen i detaljene
Derfor er forslaget til revidert nasjonalbudsjett enda verre enn hva kritikken tilsier. Haakon Riekeles i Minerva.
Økonomisk politikkØkonomi og velferd
En ulykke for økonomien om handlingsregelen brytes
Å skape god utnytting av samfunnets ressurser krever god kapitalstyring. Lars Kolbeinstveit i Dagbladet.
Økonomisk politikkØkonomi og velferd
Folkeopplysning fra innsiden av den norske modellen
Boken "Nasjonaløkonomi - en guide til økonomisk politikk" av Stein Reegård formidler på en komprimert, enkel og oversiktlig måte viktige sammenhenger i norsk økonomi.
Økonomisk politikkØkonomi og velferd
Statlig forsikringsfond trengs ikke
Steinar Juel i Dagens Næringsliv om hvorfor et øremerket fond for erstatninger er ganske meningsløst.
Økonomisk politikkØkonomi og velferd
Markedsøkonomien må vedlikeholdes
Det er ikke nødvendigvis behov for en ny versjon av vårt økonomiske system, men systemet trenger kontinuerlig vedlikehold og justeringer for at det skal fortsette å tjene oss alle på en best mulig måte.
Økonomisk politikkØkonomiske systemer og modellerØkonomi og velferd
Den norske modellen finnes ute på hver enkelt norske arbeidsplass
"I motsetning til mange andre steder i verden er norske ansatte og tillitsvalgte opptatt av å støtte bedriften og hjelpe eieren med å lykkes. Eiere som involverer ansatte og tillitsvalgte i bedriftens viktigste utfordringer, får også de beste resultatene."
Økonomisk politikkØkonomiske systemer og modellerArbeid og sysselsetting
Verdiskapning her og der
Ulike næringer og ulike deler av landet er avhengig av hverandre for at vi tilsammen skal få høy verdiskapning og velstand. Steinar Juel i Nordlys.
Økonomisk politikkØkonomi og velferd
Sløser politikerne med offentlige midler?
Civitafrokost onsdag 16. januar: Preges norsk politikk og forvaltning av dårlig styring og ansvarsfraskrivelser? Eller er det tvert imot slik at offentlig sektor i all hovedsak fungerer godt?
Økonomisk politikkFinanspolitikk og offentlige utgifterØkonomi og velferd
Hva skal vi med en borgerlig regjering om den ikke kan prioritere?
"Det er fullt mulig for politikerne å prioritere annerledes enn hva vi gjorde i Barnefamilieutvalget, men da må de også synliggjøre hva som ikke prioriteres."
Finanspolitikk og offentlige utgifterØkonomi og velferd
Dårlig nytt for norsk økonomi om kursen går i en venstreradikal retning
Norge har de siste tiåra i stor grad klart å kombinere en fri og åpen markedsøkonomi med gode velferdsordninger. Dette vil svært sannsynlig ikke fortsette om kursen legges i en venstreradikal retning.
Økonomisk politikkPrivate i velferdenØkonomiske systemer og modeller
Vi kommer ikke utenom hardere prioriteringer
Selv borgerlige politikere trenger en stat med høye inntekter. Lars Kolbeinstveit i Bergens Tidene.
Økonomisk politikkFinanspolitikk og offentlige utgifter
Høyres nye «sosiale» markedsøkonomi
Et nytt begrep har sneket seg inn i Høyres nye forslag til prinsipprogram: «sosial markedsøkonomi.» Er det et lite ideologisk skifte eller bare en lite gjennomtenkt ordtilføyelse?
Økonomisk politikkØkonomiske systemer og modeller
HRS bør ikke få statsstøtte. Det er det også mange andre som ikke bør få.
Statsstøtte til politiske organisasjoner bør gis med armlengdens avstand fra politikerne, etter objektive, etterprøvbare kriterier, skriver Haakon Riekeles.
Finanspolitikk og offentlige utgifterPolitikk og samfunnSivilsamfunnetØkonomi og velferd
Frie individer styrker fellesskapet
Karikaturen av markedsøkonomien og dets menneskesyn gjentas til det kjedsommelige og uinteressante, skriver Lars Kolbeinstveit.
Norsk politikkØkonomiske systemer og modeller
Total mangel på borgerlige perspektiver i diskusjonen om statsbudsjettet
"Statsbudsjettet er på 1 350 milliarder kroner. Hvis vi hele tiden minner oss selv om at dette er skattepengene fra folk flest, det vil si borgernes penger, er det kanskje lettere å bruke dem fornuftig." Mathilde Fasting hos Minerva.
Økonomisk politikkFinanspolitikk og offentlige utgifter