Finanspolitikk og offentlige utgifter

Ja, vi gjør ting sammen i et samfunn, men det er uklokt å sløse

Jeg har ikke foreslått at Nord-Norge skal betale for en eventuell Nord-Norgebane selv. Det jeg foreslo var å skrinlegge ideen om å bygge den.

Steinar Juel

Publisert: 4. oktober 2019

Det er interessant å registrere hvordan forvrengte utsagn spres, selv etter at de flere ganger er tilbakevist.

Jonas Steins kronikk lørdag 28. september i iTromsø, der han spinner videre på at jeg skal ha foreslått at kun de som bor i Nord-Norge skal betale for en eventuell forlengelse av Nord-Norgebanen, kom bare to dager etter at jeg i Nordnorsk debatt (Nordlys) hadde tilbakevist dette.

Det startet med at Bergensavisen og Nationen forvrengte det jeg skrev i en kronikk i Dagens Næringsliv (DN) 18. september. Jeg har tilbakevist påstanden i begge avisene, i en debatt i Dagsnytt 18, og sist i Nordnorsk debatt. Likevel bygger Stein sin kronikk på den samme gale påstanden.

Ut fra det som foreligger av beregninger fremstår en forlengelse av Nord-Norgebanen som svært lite lurt. Full utbygging er kostnadsberegnet til over 130 milliarder kroner, et kostnadsanslag som fort kan sprekke. Nytten er så liten at nesten hver krone en ville brukt på prosjektet anslås å ville gått tapt. Dette var utgangspunktet for min kronikk i DN.

For de fleste av oss er hundre milliarder kroner noe vi ikke har et naturlig forhold til. Derfor «oversatte» jeg tapet en utbygging av Nord-Norgebanen vil påføre oss som samfunn, til 44000 kroner per husholdning i Norge. I siste instans er det nemlig husholdningene i Norge som vil måtte dekke tapet, på den ene eller andre måten.

For de fleste husholdninger er dette mye penger å sløse bort. Selv om nytten ved en utbygging ville være liten, ville banen hatt litt nytte for noen, og for dem ville det selvsagt vært fint om banen ble bygget. Hvem vil ikke svart ja til en gave til mer enn 100 milliarder kroner?

Regnestykket med at tapet ved Nord-Norgebanen ville tilsvart om lag en halv million kroner per husholdning i Nord-Norge lagde jeg for å illustrere hvor forskjellig det er for oss mennesker om vi får noe som gave eller må betale selv. Normalt endres da våre prioriteringer.

La meg igjen gjenta: Jeg har ikke foreslått at Nord-Norge skal betale for en eventuell Nord-Norgebane selv. Det jeg foreslo var å skrinlegge ideen om å bygge den.

Det vil være langt bedre å bruke penger på dobbeltspor på Ofotbanen og ruste opp veiene i Nord-Norge.

Innlegget er publisert i iTromsø 30.9.19.

Relatert

Per Christiansen

EUs valutakursordning ERM2

BREV nr. 112

EUs felles valuta bygger på EU-statenes erfaringer og ønsket om en felles fremtid. For å bruke euro som den nasjonale valuta må nye medlemmer oppfylle visse økonomiske krav, blant annet til valutakursstabilitet. EUs valutakursordning (ERM2) er her et virkemiddel, så lenge ikke alle EU-stater bruker euro. 

PengepolitikkEU og EØS

Jan Erik GrindheimMathilde Fasting

Er norsk jordbrukspolitikk helt spesiell?

Er tollvern det eneste som kan redde og fremme norsk jordbruk? Det virker slik ifølge Sigrun Pettersborg og Hildegunn Gjengedal i Norges Bondelag.

EU og EØSNæringspolitikk

Aslak Versto Storsletten

Nord-Norgebanen er fortsatt galskap

Nord-Norgebanen er symbolpolitikk.

Finanspolitikk og offentlige utgifter

Lars Peder Nordbakken

Fra betryggende kraftoverskudd til risikabel kapasitetskrise

Ubalansen mellom markedsstyrt etterspørsel og politikerstyrt tilbud truer med å skape permanente kraftunderskudd.

Økonomi og velferdNæringspolitikk

Aslak Versto Storsletten

25 år siden Equinor gikk på børs

Bedre å eie mye av noe stort enn alt av noe mindre.

NæringslivNæringspolitikk

Mathilde Fasting

Skatt handler ikke bare om omfordeling

Grepene Axel Fjeldavli foreslår, vil med stor sannsynlighet føre til at flere velger å flytte ut, at gründere ikke starter opp i Norge og at norsk privat næringsliv svekkes over tid.

Skatt og avgifter