Rettsstat
Norge trenger fremdeles en rusreform
Hør ny episode av Liberal halvtime med Guri Melby, leder i Venstre, i samtale med Eirik Løkke. FN har erklært dagens narkotikapolitikk, basert på forbud og straff, som mislykket. Men hva er alternativene til dagens politikk? Bør vi legalisere eller avkriminalisere narkotika? Hva er det regjeringen ønsker å oppnå gjennom forslaget til rusreform?
ReformerRuspolitikk
Den usannsynlige liberaliseringsreformen
Erna Solberg snakker om liberalisering mest som et bekreftende nikk til Høyres historiske seire. Men kanskje kan hun stå igjen som statsministeren som endelig liberaliserte den vanskelige ruspolitikken. Det vil kunne bli et av de stolteste øyeblikkene i Høyres historie, skriver Torstein Ulserød i Minerva.
Demokrati og rettigheter
Oppfatninger om det liberale demokratiet blant unge
Et velfungerende liberalt demokrati er helt avhengig av at det er begrensninger på hva flertallet kan bestemme. I et liberalt demokrati har befolkningen – og spesielt mindretallet – et spesielt vern. Alle individer har rettigheter, som ytringsfrihet, organisasjonsfrihet og religionsfrihet, og det skal være likhet for loven. Dette er rettigheter som intet flertall kan sette til side.
DemokratiPolitikk og samfunnDemokrati og rettigheter
Nr.12 2013: Muslimer og tillit – Om muslimers forhold til norske rettslige institusjoner
Nye tall tyder på at muslimer har et mer ambivalent forhold til rettsstaten enn befolkningen som helhet. En undersøkelse, utført av TNS Gallup, viser at det er visse forskjeller i holdninger og tillit til sentrale samfunnsinstitusjoner mellom den generelle befolkningen og muslimer i Norge. Les mer om undersøkelsen og last ned notatet her.
Politikk og samfunnRettsstat
Nr. 14 2012: Straffens begrep og begrunnelse i norsk rett – en kritikk
Norsk strafferett har en lang tradisjon for å begrunne straffen med prevensjon: individualprevensjon og allmennprevensjon. At en gjerningsmann skal møtes med gjengjeldelse har vært i diskreditt. Gjengjeldelse som straffebegrunnelse har vært slått i hartkorn med hevnen, og dermed med våre nedrigste motiver, motiver som en rettsstat skal søke å verne oss selv imot.
Spørsmålet er imidlertid om det ikke er prevensjonstanken som har både rettsstatlige og moralske utfordringer, og om ikke gjengjeldelsesteoriene bedre både forklarer og begrunner hvorfor vi straffer.
Demokrati og rettigheterRettsstat
Nr.1 2012: Rettssikkerhet, stat og næringsliv
De utviklingstrekkene man ser innenfor forvaltningens stadig større myndighet til å foreta inngrep overfor næringslivet og dets aktører, er bekymringsverdige. Man underlegger stadig flere forvaltningsorganer stadig større myndighet til å foreta stadig mer inngripende handlinger. Dette notatet omhandler rettssikkerhetsbegrepet på næringslivets område. Notatet fremmer også to forslag; å innføre en ny lov og å endre Grunnloven.
Demokrati og rettigheterRettsstatNæringsliv
domstolsreformen
Tilliten til domstolene var lavest i distriktene
Det er høyst tvilsomt om tilliten til domstolene øker ved at de gis «bedre lokal forankring og bedre forståelse for lokale forhold». Tvert imot er det fare for at tilliten da svekkes.
Norsk politikkDemokrati og rettigheterRettsstat
Hva vil regjeringen oppnå ved å reversere domstolsstrukturen?
Ønsker regjeringen virkelig å svekke domstoltilbudet i distriktene for at det skal bli flere sjefer? Det blir konsekvensene dersom vi skal tilbake til en struktur med mange små selvstendig domstoler.
Rettsstat
Rettssikkerheten og antall domstoler
En reversering av strukturreformen vil svekke domstolstilbudet for dem som sogner til små domstoler, sammenlignet med slik det er nå.
Politikk og samfunnRettsstat
Regjering i revers?
Norsk politikk kjennetegnes av en tverrpolitisk enighet om gjennomføringen av reformer. Vil dette endres med dagens regjering?
Institusjoner og forvaltningNorsk politikk
politisk ordbok
Liberale institusjoner
Realiseringen av den personlige friheten som et allemannseie er kritisk betinget av en samfunnsorden som bygger på et sett med institusjoner som danner en frihetens infrastruktur, og som inkluderer alle.
Institusjoner og forvaltningDemokrati og rettigheter
Maktfordeling
Maktfordelingsprinsippet fordeler makten på tre sfærer, en lovgivende, en utøvende og en dømmende.
DemokratiInstitusjoner og forvaltningDemokrati og rettigheter
Legalitetsprinsippet
Legalitetsprinsippet innebærer at forvaltningen må ha hjemmel i lov for å gjøre inngrep i borgernes rettssfære. I en rettsstat er det grunnleggende at også staten selv er bundet av statens lover.
Demokrati og rettigheterRettsstat
Mer innen Rettsstat
Regjeringen står i spagaten mellom straff og hjelp
Norge trenger en generell avkriminalisering, som fullstendig erstatter straff med hjelp, for alle brukere.
RettsstatRuspolitikk
Tilliten til domstolene var lavest i distriktene
Det er høyst tvilsomt om tilliten til domstolene øker ved at de gis «bedre lokal forankring og bedre forståelse for lokale forhold». Tvert imot er det fare for at tilliten da svekkes.
Norsk politikkDemokrati og rettigheterRettsstat
Rettssikkerheten og antall domstoler
En reversering av strukturreformen vil svekke domstolstilbudet for dem som sogner til små domstoler, sammenlignet med slik det er nå.
Politikk og samfunnRettsstat
Hva vil regjeringen oppnå ved å reversere domstolsstrukturen?
Ønsker regjeringen virkelig å svekke domstoltilbudet i distriktene for at det skal bli flere sjefer? Det blir konsekvensene dersom vi skal tilbake til en struktur med mange små selvstendig domstoler.
Rettsstat
Meir pengar, eller meir sosial kontroll?
Sosiale normer og gode verdiar kan ikkje fremjast av politi, rettsapparatet eller anna myndigheit åleine.
Politikk og samfunnRettsstat
Kronargumentet
I et sekulært Norge anno 2021 er knapt noe hellig. Bortsett fra FN, da.
MenneskerettigheterInternasjonaltRettsstat
Fortsatt uklart hva Bjerkan mener om rettssikkerheten
I mine øyne er dette et gode, en viktig del av rettssikkerheten og vårt demokrati. Rettssikkerhet er helt nødvendig for næringslivet, for at bedrifter skal tørre å investere og påta seg langsiktige forpliktelser. Det fremstår fortsatt som uklart hva Bjerkan mener om dette.
RettsstatPrivate i velferden
Staten kan også korrumperes
"Når staten gis flere og flere oppgaver og mer makt betyr det nødvendigvis at noen av disse andre fellesskapene vi tilhører mister innflytelse. Men det er også kanskje poenget når venstresiden så ofte er bekymret for at disse andre fellesskapene velger «feil»? Den holdningen illustrerer jo nettopp problemet med økt maktkonsentrasjon hos staten."
IdeerDemokrati og rettigheterRettsstat
«Lives Matter»
Hvor langt bør offentlige myndigheter kunne gripe inn i den enkeltes frihet i kampen mot covid-19? Hva kan vi lære om dette fra lignende situasjoner tidligere?
Institusjoner og forvaltningDemokrati og rettigheterRettsstat
Er forvaltningen en trussel mot rettsikkerheten?
Er innbyggernes rettssikkerhet i møte med forvaltningen god nok? Er domstollignende forvaltningsorganer likeverdige med domstoler? Hindrer manglende domstolkontroll endringer i forvaltningens praksis hvor dette er nødvendig? Se video fra Civitafrokost med Merete Smith, Michael Tetzschner og Sunniva Cristina Bragdø-Ellenes.
Institusjoner og forvaltningDemokrati og rettigheterRettsstat
Den tredje statsmakt – er vår rettssikkerhet god nok i dag?
Se video fra frokostmøtet med Yngve Svendsen, Emilie Enger Mehl, Peter Christian Frølich og Tor-Aksel Busch i panelet.
Demokrati og rettigheterRettsstat
Konservativt hykleri om høyesterett
"Striden rundt høyesterett illustrerer problemene innad i det amerikanske demokratiet", skriver Eirik Løkke.
DemokratiUSARettsstat
Civitasamtalen: Bør vi innføre strengere straffer?
Hva er kriminalitet? Og hvordan kan vi begrunne nivå på straff? Er det grunn til å tvil på at strengere straffer vil hjelpe i kampen mot kriminalitet? Hør ny episode av Civitasamtalen med Ove Vanebo.
Demokrati og rettigheterRettsstat
Grunnlovens ideer er rikere og mer dagsaktuelle enn vi tror
Det er i de idealene som vårt styresett ble grunnlagt på, at styrken i vår samfunnsform ligger. Det kan vi reflektere over på denne usedvanlige grunnlovsdagen i 2020.
Demokrati og rettigheterRettsstat
Kriselover bør lages i normale tider
Vi er i en krisesituasjon som lovgivningen ikke hadde tatt høyde for. Burde den ikke gjort det, spør Torstein Ulserød i Minerva.
Demokrati og rettigheterRettsstat
Forhastede vedtak og overspent retorikk
"Med den store skepsisen, og de mange relevante motforestillingene mot loven, der Advokatforeningen har gått så langt som å si at den strider med Grunnloven, tilsier at regjeringen og Stortinget gå en runde til, og foreslå en mer begrenset lov."
Demokrati og rettigheterRettsstat
Demokratiet vårt må kunne møte enhver trussel
"Det er utilstrekkelig om regjeringen kun kan handle raskt på områder hvor smittevernloven gir hjemmel, og ikke på andre områder hvor samfunnet bokstavelig talt stopper opp."
Demokrati og rettigheterRettsstat
Et rystende eksempel på strukturell rasisme i amerikansk rettsvesen
"Serien «When they see us» bør få oss alle til å ta inn over oss hvor mange uskyldige svarte mennesker som sitter i fengsel i USA." Eirik Løkke i Minerva.
USARettsstat
Leketøy til besvær
Oslo Kommune bør snarest ta grep og forby utleie av elsparkesykler, eller i det minste regulere dem svært strengt. Bård Larsen i Minerva.
Rettsstat
FrP har foreslått noe drøyt igjen
Forslagene fra FrPs innvandrings- og integreringsutvalg om skjerpede straffesoner fremstår som lettvint populisme. Det er ikke FrP alene i norsk politikk om å drive med, skriver Torstein Ulserød i VG.
IntegreringRettsstatPopulismeInnvandring og integrering
Nattsvart visjon fra Manifest
"Vi kan sikkert få bukt med en hel del uregelmessigheter både i arbeidslivet og på andre områder, hvis vi innfører strenge straffer og sanksjoner. Men det fører oss også mot et samfunn som mange nok vil si ligner mer på noe «nattsvart» enn de forholdene som preger norsk arbeidsliv i dag."
ArbeidslivRettsstatØkonomiArbeid og sysselsetting
Arbeidskriminalitet: Nyansert innspill møtes med grove anklager
"Bals er bekymret for at «Civita ser ut til å ha betydelig gjennomslag hos dagens regjering» i arbeidslivspolitikken. Det kan han umulig mene alvorlig. Det er vel snarere grunn til å gratulere LO med betydelig gjennomslag." Torstein Ulserød i DN.
ArbeidslivRettsstatArbeid og sysselsetting
Nei, vi bør ikke styrke innsatsen mot arbeidslivskriminalitet
Det finnes gode formål som ikke fortjener styrket innsats. Kampen mot arbeidslivskriminalitet er kanskje et slikt. Torstein Ulserød i DN.
ArbeidslivRettsstat
Om lov og rett i galskapens tid
«Tilbake til Lemberg» forteller hvordan internasjonale lovverk mot folkemord og forbrytelser mot menneskeheten ble til. Den er verdt å lese i en tid der overnasjonale fellesskap blir fremstilt som trusler mot nasjonal suverenitet.
MenneskerettigheterDemokrati og rettigheterRettsstat
Agendas selektive interesse for fakta
Det er ikke grunnlag for å si at omfanget av arbeidslivskriminalitet er stadig økende. Tvert imot indikerer informasjonen vi har, at omfanget er mindre enn for få år siden. Torstein Ulserød i Dagbladet.
ArbeidslivRettsstatArbeid og sysselsetting
Arbeidslivspolitikk på sviktende grunnlag
Det er god grunn til å hevde at «alle» overdriver omfanget av arbeidslivskriminalitet. Torstein Ulserød i Dagbladet.
ArbeidslivRettsstatArbeid og sysselsetting
Rask, målrettet straff virker
"Vi har virkemidler mot ungdomskriminalitet, men de brukes for lite", skriver Haakon Riekeles.
Demokrati og rettigheterRettsstat
Regulert salg av cannabis og utdeling av heroin til rusmisbrukere kan løse hovedstadens gjengproblemer.
"Flere sosionomer og mer politi er sikkert vel og bra, men det kan tenkes at vi må tenke helt nytt for virkelig å løse gjeng-problematikken i Oslo en gang for alle. Da kan legalisering og regulering av varene og tjenestene som de kriminelle tilbyr være veien å gå."
RettsstatRuspolitikk
Samtykkelov er fortsatt en dårlig idé
"Det er merkelig at Amnesty, som blant annet gjør en viktig jobb for å sette søkelys på urettmessige og uproporsjonale straffer rundt om i verden, her hjemme synes å være mer opptatt av at menn må være «progressive» og «ta kvinners parti», som Egenæs uttrykker det, enn å forsvare grunnleggende rettsstatsprinsipper," skriver Torstein Ulserød.
Demokrati og rettigheterRettsstat
Det er flere enn Listhaug vi kan forvente mer av
"Den omstridte delen av Regjeringens forslag er neppe et avgjørende virkemiddel for å ivareta nasjonens sikkerhet, i alle fall har ikke Listhaug og Regjeringen gjort en særlig god jobb med å forklare hvorfor det eventuelt er det. Men forslaget er heller ikke et angrep på rettsstaten," skriver Torstein Ulserød.
Norsk politikkDemokrati og rettigheterRettsstat
Hvorfor konkluderer Høyre og Frp om Politihøgskolen før utredningen er klar?
Institusjoner og forvaltningRettsstat
Personvern i terrorens tidsalder
«Frykten for terrorisme er et dårlig utgangspunkt for prinsipiell debatt om privatliv.» Eirik Løkke i Dagbladet.
TerrorismeDemokrati og rettigheterRettsstatPersonvernForsvar og sikkerhet
Vil den norske tilliten forvitre?
"Den generelle tilliten – det vil si hvorvidt vi stoler på folk i sin alminnelighet – er høy i Norge. Historiske årsaker som lavt konfliktnivå, høy grad av likhet – både etnisk, kulturelt og økonomisk – og ikke minst liberalt demokrati med en fungerende rettsstat og gode institusjoner, er avgjørende for den høye tilliten," skriver Lars Gauden-Kolbeinstveit i Dagsavisen.
Demokrati og rettigheterRettsstatUlikhet
Forbud og påbud: Liberaliseringsstafetten
"Mange lover og regler er gode og nødvendige, men det gjelder ikke alle. Debatten om påbud og forbud må kunne løftes til et mer prinsipielt nivå. En kritisk gjennomgang av ulike forbud og påbud bør gjennomføres. Venstres Sveinung Rotevatn og FrPs Anders Anundsen har startet en viktig debatt som handler om mer enn vin i parken og lakrispiper," skriver Mathilde Fasting.
Demokrati og rettigheterRettsstat