Rettsstat

Norge trenger fremdeles en rusreform

Hør ny episode av Liberal halvtime med Guri Melby, leder i Venstre, i samtale med Eirik Løkke. FN har erklært dagens narkotikapolitikk, basert på forbud og straff, som mislykket. Men hva er alternativene til dagens politikk? Bør vi legalisere eller avkriminalisere narkotika? Hva er det regjeringen ønsker å oppnå gjennom forslaget til rusreform?
Demokrati og rettigheter
Torstein Ulserød

Den usannsynlige liberaliseringsreformen

Erna Solberg snakker om liberalisering mest som et bekreftende nikk til Høyres historiske seire. Men kanskje kan hun stå igjen som statsministeren som endelig liberaliserte den vanskelige ruspolitikken. Det vil kunne bli et av de stolteste øyeblikkene i Høyres historie, skriver Torstein Ulserød i Minerva.
Demokrati og rettigheter
demokrati
Bård LarsenMarius Doksheim

Oppfatninger om det liberale demokratiet blant unge

Et velfungerende liberalt demokrati er helt avhengig av at det er begrensninger på hva flertallet kan bestemme. I et liberalt demokrati har befolkningen – og spesielt mindretallet – et spesielt vern. Alle individer har rettigheter, som ytringsfrihet, organisasjonsfrihet og religionsfrihet, og det skal være likhet for loven. Dette er rettigheter som intet flertall kan sette til side.
DemokratiPolitikk og samfunnDemokrati og rettigheter
Morten Kinander

Nr.12 2013: Muslimer og tillit – Om muslimers forhold til norske rettslige institusjoner

Nye tall tyder på at muslimer har et mer ambivalent forhold til rettsstaten enn befolkningen som helhet. En undersøkelse, utført av TNS Gallup, viser at det er visse forskjeller i holdninger og tillit til sentrale samfunnsinstitusjoner mellom den generelle befolkningen og muslimer i Norge. Les mer om undersøkelsen og last ned notatet her.
Politikk og samfunnRettsstat
Morten Kinander

Nr. 14 2012: Straffens begrep og begrunnelse i norsk rett – en kritikk

Norsk strafferett har en lang tradisjon for å begrunne straffen med prevensjon: individualprevensjon og allmennprevensjon. At en gjerningsmann skal møtes med gjengjeldelse har vært i diskreditt. Gjengjeldelse som straffebegrunnelse har vært slått i hartkorn med hevnen, og dermed med våre nedrigste motiver, motiver som en rettsstat skal søke å verne oss selv imot. Spørsmålet er imidlertid om det ikke er prevensjonstanken som har både rettsstatlige og moralske utfordringer, og om ikke gjengjeldelsesteoriene bedre både forklarer og begrunner hvorfor vi straffer.
Demokrati og rettigheterRettsstat
Morten Kinander

Nr.1 2012: Rettssikkerhet, stat og næringsliv

De utviklingstrekkene man ser innenfor forvaltningens stadig større myndighet til å foreta inngrep overfor næringslivet og dets aktører, er bekymringsverdige. Man underlegger stadig flere forvaltningsorganer stadig større myndighet til å foreta stadig mer inngripende handlinger. Dette notatet omhandler rettssikkerhetsbegrepet på næringslivets område. Notatet fremmer også to forslag; å innføre en ny lov og å endre Grunnloven.
Demokrati og rettigheterRettsstatNæringsliv

Mer innen Rettsstat

Politi blålys
Henrik Lerstøl Bjørøen

Regjeringen står i spagaten mellom straff og hjelp

Norge trenger en generell avkriminalisering, som fullstendig erstatter straff med hjelp, for alle brukere.
RettsstatRuspolitikk
Norsk domstol myndighetene
Steinar Juel

Tilliten til domstolene var lavest i distriktene

Det er høyst tvilsomt om tilliten til domstolene øker ved at de gis «bedre lokal forankring og bedre forståelse for lokale forhold». Tvert imot er det fare for at tilliten da svekkes.
Norsk politikkDemokrati og rettigheterRettsstat
Steinar Juel

Rettssikkerheten og antall domstoler

En reversering av strukturreformen vil svekke domstolstilbudet for dem som sogner til små domstoler, sammenlignet med slik det er nå.
Politikk og samfunnRettsstat
Flickr.com/Justis- og beredskapsdepartementet
Steinar Juel

Hva vil regjeringen oppnå ved å reversere domstolsstrukturen?

Ønsker regjeringen virkelig å svekke domstoltilbudet i distriktene for at det skal bli flere sjefer? Det blir konsekvensene dersom vi skal tilbake til en struktur med mange små selvstendig domstoler.
Rettsstat
Jan Erik Grindheim

Meir pengar, eller meir sosial kontroll?

Sosiale normer og gode verdiar kan ikkje fremjast av politi, rettsapparatet eller anna myndigheit åleine.
Politikk og samfunnRettsstat
Mats Kirkebirkeland

Kronargumentet

I et sekulært Norge anno 2021 er knapt noe hellig. Bortsett fra FN, da.
MenneskerettigheterInternasjonaltRettsstat
Steinar Juel

Fortsatt uklart hva Bjerkan mener om rettssikkerheten

I mine øyne er dette et gode, en viktig del av rettssikkerheten og vårt demokrati. Rettssikkerhet er helt nødvendig for næringslivet, for at bedrifter skal tørre å investere og påta seg langsiktige forpliktelser. Det fremstår fortsatt som uklart hva Bjerkan mener om dette.
RettsstatPrivate i velferden
Haakon Riekeles

Rask, målrettet straff virker

"Vi har virkemidler mot ungdomskriminalitet, men de brukes for lite", skriver Haakon Riekeles.
Demokrati og rettigheterRettsstat
Mats Kirkebirkeland

Regulert salg av cannabis og utdeling av heroin til rusmisbrukere kan løse hovedstadens gjengproblemer.

"Flere sosionomer og mer politi er sikkert vel og bra, men det kan tenkes at vi må tenke helt nytt for virkelig å løse gjeng-problematikken i Oslo en gang for alle. Da kan legalisering og regulering av varene og tjenestene som de kriminelle tilbyr være veien å gå."
RettsstatRuspolitikk
Anne Siri Koksrud Bekkelund

Hvorfor konkluderer Høyre og Frp om Politihøgskolen før utredningen er klar?

Institusjoner og forvaltningRettsstat
personvern

Personvern i terrorens tidsalder

«Frykten for terrorisme er et dårlig utgangspunkt for prinsipiell debatt om privatliv.» Eirik Løkke i Dagbladet.
TerrorismeDemokrati og rettigheterRettsstatPersonvernForsvar og sikkerhet
Lars Gauden-Kolbeinstveit

Vil den norske tilliten forvitre?

"Den generelle tilliten – det vil si hvorvidt vi stoler på folk i sin alminnelighet – er høy i Norge. Historiske årsaker som lavt konfliktnivå, høy grad av likhet – både etnisk, kulturelt og økonomisk – og ikke minst liberalt demokrati med en fungerende rettsstat og gode institusjoner, er avgjørende for den høye tilliten," skriver Lars Gauden-Kolbeinstveit i Dagsavisen.
Demokrati og rettigheterRettsstatUlikhet
Mathilde Fasting

Forbud og påbud: Liberaliseringsstafetten

"Mange lover og regler er gode og nødvendige, men det gjelder ikke alle. Debatten om påbud og forbud må kunne løftes til et mer prinsipielt nivå. En kritisk gjennomgang av ulike forbud og påbud bør gjennomføres. Venstres Sveinung Rotevatn og FrPs Anders Anundsen har startet en viktig debatt som handler om mer enn vin i parken og lakrispiper," skriver Mathilde Fasting.
Demokrati og rettigheterRettsstat

Uavhengighet og habilitet – det samme?

"Tilliten til beslutningstakerens upartiskhet er så avgjørende at vi ikke kan leve med en mistanke – til og med en klart ubegrunnet sådan – om at det er bånd mellom beslutningstakeren og partene som ikke burde ha vært der. Staten og forvaltningen blir stadig mer kompleks og den blir også stadig større. Da skjerpes også de prosessuelle kravene til forvaltningen," skriver Morten Kinander i Stat&Styring.
Institusjoner og forvaltningDemokrati og rettigheterRettsstat
Morten Kinander

Vi har glemt hvorfor vi straffer

"Selve grunntanken i en strafferett er i sin natur liberal. Den skal sikre individets autonomi og dets verdighet i kampen mot staten og fellesskapet. Det er bare gjengjeldelsesteorien som tar individets autonomi på alvor. Det er feil å tro at prevensjonstanken er mer sivilisert enn gjengjeldelsen. Det er omvendt," skriver Morten Kinander hos Minerva.
IdeerDemokrati og rettigheterRettsstat