Rettsstat
Myten om den domstolstyrte klimapolitikken
Narrativet om en domstolstyrt norsk klimapolitikk er lite treffende. Selv om enkeltavgjørelser kan ha betydelig normativ effekt, og det på det europeiske plan foreligger enkelte banebrytende dommer, endrer det ikke hovedbildet i norsk rett.
RettsstatKlima og miljø
Vilkårlig om kommunene etterfølger loven
Innbyggerens rettssikkerhet avhenger av hvor man bor. Men en rettsstat kan ikke akseptere at lovens rekkevidde varierer med geografi.
Institusjoner og forvaltningDemokrati og rettigheterRettsstat
Bør vi alltid følge folkeretten?
Hvordan skal vi forstå folkerett? Er folkerett jus eller politikk? Og bør Norge alltid følge folkeretten? Hør ny episode av Liberal halvtime.
Demokrati og rettigheter
Administrative sanksjoner – effektivitet på bekostning av rettssikkerhet?
Dagens system for administrative sanksjoner har klare svakheter og møter økende misnøye. Det trengs en ny gjennomgang.
Demokrati og rettigheterRettsstat
Oppfatninger om det liberale demokratiet blant unge
Et velfungerende liberalt demokrati er helt avhengig av at det er begrensninger på hva flertallet kan bestemme. I et liberalt demokrati har befolkningen – og spesielt mindretallet – et spesielt vern. Alle individer har rettigheter, som ytringsfrihet, organisasjonsfrihet og religionsfrihet, og det skal være likhet for loven. Dette er rettigheter som intet flertall kan sette til side.
DemokratiPolitikk og samfunnDemokrati og rettigheter
Nr.12 2013: Muslimer og tillit – Om muslimers forhold til norske rettslige institusjoner
Nye tall tyder på at muslimer har et mer ambivalent forhold til rettsstaten enn befolkningen som helhet. En undersøkelse, utført av TNS Gallup, viser at det er visse forskjeller i holdninger og tillit til sentrale samfunnsinstitusjoner mellom den generelle befolkningen og muslimer i Norge. Les mer om undersøkelsen og last ned notatet her.
Politikk og samfunnRettsstat
domstolsreformen
Tilliten til domstolene var lavest i distriktene
Det er høyst tvilsomt om tilliten til domstolene øker ved at de gis «bedre lokal forankring og bedre forståelse for lokale forhold». Tvert imot er det fare for at tilliten da svekkes.
Norsk politikkDemokrati og rettigheterRettsstat
Hva vil regjeringen oppnå ved å reversere domstolsstrukturen?
Ønsker regjeringen virkelig å svekke domstoltilbudet i distriktene for at det skal bli flere sjefer? Det blir konsekvensene dersom vi skal tilbake til en struktur med mange små selvstendig domstoler.
Rettsstat
Rettssikkerheten og antall domstoler
En reversering av strukturreformen vil svekke domstolstilbudet for dem som sogner til små domstoler, sammenlignet med slik det er nå.
Politikk og samfunnRettsstat
Regjering i revers?
Norsk politikk kjennetegnes av en tverrpolitisk enighet om gjennomføringen av reformer. Vil dette endres med dagens regjering?
Institusjoner og forvaltningNorsk politikk
politisk ordbok
Liberale institusjoner
Realiseringen av den personlige friheten som et allemannseie er kritisk betinget av en samfunnsorden som bygger på et sett med institusjoner som danner en frihetens infrastruktur, og som inkluderer alle.
Institusjoner og forvaltningDemokrati og rettigheter
Maktfordeling
Maktfordelingsprinsippet fordeler makten på tre sfærer, en lovgivende, en utøvende og en dømmende.
DemokratiInstitusjoner og forvaltningDemokrati og rettigheter
Legalitetsprinsippet
Legalitetsprinsippet innebærer at forvaltningen må ha hjemmel i lov for å gjøre inngrep i borgernes rettssfære. I en rettsstat er det grunnleggende at også staten selv er bundet av statens lover.
Demokrati og rettigheterRettsstat
Mer innen Rettsstat
Kort oversikt over EUs traktatrett
BREV nr. 110
EU-samarbeidet er utviklet siden 1951 gjennom flere traktater og traktatendringer – frem til siste formelle endring, ved Kroatias tiltredelse 2013. Teksten gir en summarisk oversikt over utviklingen.
RettsstatEU og EØS
EU-samarbeidet er utviklet siden 1951 gjennom flere traktater og traktatendringer – frem til siste formelle endring, ved Kroatias tiltredelse 2013. Teksten gir en summarisk oversikt over utviklingen.
Ullevål sykehus-saken: Oslo tingrett kan komme i en vanskelig situasjon
Forvaltningsloven § 41 bygger på at en domstol kan vurdere om en feil beviselig ikke kan ha virket bestemmende for et vedtaks innhold. Det er ikke gode grunner for at EØS-retten skulle være strengere på dette punkt enn EU-retten.
RettsstatEU og EØS
Kan Ullevål sykehus reddes?
BREV nr. 107
Norsk forvaltningsrett har en regel om at feil i saksbehandlingen ikke fører til ugyldighet, hvis det er grunn til å tro at feilen ikke kan ha virket bestemmende på vedtakets innhold. EFTA-domstolen fikk spørsmål om regelen kunne brukes i en sak for Oslo tingrett.
RettsstatEU og EØS
Norsk forvaltningsrett har en regel om at feil i saksbehandlingen ikke fører til ugyldighet, hvis det er grunn til å tro at feilen ikke kan ha virket bestemmende på vedtakets innhold. EFTA-domstolen fikk spørsmål om regelen kunne brukes i en sak for Oslo tingrett.
Myten om den domstolstyrte klimapolitikken
Narrativet om en domstolstyrt norsk klimapolitikk er lite treffende. Selv om enkeltavgjørelser kan ha betydelig normativ effekt, og det på det europeiske plan foreligger enkelte banebrytende dommer, endrer det ikke hovedbildet i norsk rett.
RettsstatKlima og miljø
EØS og erstatningansvar for domstolers feil
BREV nr. 99
Etter norsk rett kan staten, med få og snevre unntak, ikke bli erstatningsansvarlig for feil ved domstolenes bruk av rettsreglene i den dømmende virksomhet. Etter EU-retten gjelder derimot prinsippet om at slike feil kan utløse erstatningsansvar. Hva er situasjonen i EØS? Høyesterett i storkammer vil nå vurdere spørsmålet.
RettsstatEU og EØS
Etter norsk rett kan staten, med få og snevre unntak, ikke bli erstatningsansvarlig for feil ved domstolenes bruk av rettsreglene i den dømmende virksomhet. Etter EU-retten gjelder derimot prinsippet om at slike feil kan utløse erstatningsansvar. Hva er situasjonen i EØS? Høyesterett i storkammer vil nå vurdere spørsmålet.
Forvaltningens evne til å gjennomføre: Rettsliggjøring uten realisme
Torstein Eckhoff advarte mot troen på lovens magiske kraft – forestillingen om at et problem er løst bare fordi det er regulert. Denne innsikten fortjener fornyet oppmerksomhet.
Institusjoner og forvaltningRettsstat
Dommere saksøker EUs ministerråd
BREV nr. 91
Et bemerkelsesverdig søksmål er reist av europeiske dommerforeninger mot Ministerrådet. Saksøkerne hevder at Rådets betingede vedtak om å utbetale Polen EU-midler må annulleres. Underretten avviste søksmålet, fordi saksøkerne ikke har rettslig interesse. Avvisningen ble imidlertid anket og verserer nå i EU-domstolen.
RettsstatEU og EØS
Et bemerkelsesverdig søksmål er reist av europeiske dommerforeninger mot Ministerrådet. Saksøkerne hevder at Rådets betingede vedtak om å utbetale Polen EU-midler må annulleres. Underretten avviste søksmålet, fordi saksøkerne ikke har rettslig interesse. Avvisningen ble imidlertid anket og verserer nå i EU-domstolen.
Vilkårlig om kommunene etterfølger loven
Innbyggerens rettssikkerhet avhenger av hvor man bor. Men en rettsstat kan ikke akseptere at lovens rekkevidde varierer med geografi.
Institusjoner og forvaltningDemokrati og rettigheterRettsstat
Trumps bisarre angrep på Chicago
Det er vanskelig å forstå utsagnet som noe annet enn en krigserklæring mot egne innbyggere, mot egen by. Dette er fascistisk retorikk.
USARettsstat
EU-samarbeidet som et rettsfellesskap
BREV nr. 73 (dobbeltbrev)
Med lov skal EU bygges! Dette følger av EUs verdier, især om fred, frihet, demokrati, rettsstat og menneskerettigheter. EUs rettsnatur understrekes dessuten av andre forhold. Opphører lov og orden i EU, går samarbeidet i oppløsning. Dét bør imidlertid ingen ønske seg...
RettsstatEU og EØS
Med lov skal EU bygges! Dette følger av EUs verdier, især om fred, frihet, demokrati, rettsstat og menneskerettigheter. EUs rettsnatur understrekes dessuten av andre forhold. Opphører lov og orden i EU, går samarbeidet i oppløsning. Dét bør imidlertid ingen ønske seg...
Administrative sanksjoner – effektivitet på bekostning av rettssikkerhet?
Dagens system for administrative sanksjoner har klare svakheter og møter økende misnøye. Det trengs en ny gjennomgang.
Demokrati og rettigheterRettsstat
Oppnevnelse av dommere til EU-domstolen
BREV nr. 63
Rekrutteringen til EU-domstolen er viktig, fordi domstolen inngår i EUs maktfordeling. Organiseringen gir et godt bidrag til at EU-domstolen har legitimitet i sin virksomhet.
RettsstatEU og EØS
Rekrutteringen til EU-domstolen er viktig, fordi domstolen inngår i EUs maktfordeling. Organiseringen gir et godt bidrag til at EU-domstolen har legitimitet i sin virksomhet.
Storkammersak om ensartethet i EØS
BREV nr. 61
EØS-avtalen er ikke materielt endret siden 1994, mens EUs traktatrett er endret flere ganger. Dette kan svekke rettslig ensartethet i EØS. Høyesterett i storkammer har nylig bidratt til klarhet i et slikt tilfelle.
RettsstatEU og EØS
EØS-avtalen er ikke materielt endret siden 1994, mens EUs traktatrett er endret flere ganger. Dette kan svekke rettslig ensartethet i EØS. Høyesterett i storkammer har nylig bidratt til klarhet i et slikt tilfelle.
EFTA-domstolens behandling av spørsmål fra klagenemnder
EFTA-domstolens praksis er et velbegrunnet avvik fra EU-domstolens praksis, og kan ses på som bruk av et handlingsrom.
RettsstatEU og EØS
Ungarsk suverenitetsvern
BREV nr. 44
Ungarn har vedtatt et lovvern av den nasjonale suverenitet. Loven er imidlertid uklar, og gir muligheter for vilkårlighet og tiltak mot politiske motstandere. Kommisjonen mener loven krenker EU-retten.
InternasjonaltRettsstat
Ungarn har vedtatt et lovvern av den nasjonale suverenitet. Loven er imidlertid uklar, og gir muligheter for vilkårlighet og tiltak mot politiske motstandere. Kommisjonen mener loven krenker EU-retten.
Apple må tilbakebetale ulovlig støtte
BREV nr. 43
Apple er en av verdens største foretaksgrupper. EU-domstolen fastslo nylig at foretak i gruppen har mottatt ulovlig statsstøtte fra Irland. Kommisjonen hadde beregnet fordelen til å være inntil 13 milliarder euro. Irland må kreve tilbakebetaling av den ulovlige støtte.
RettsstatEU og EØSSkatt og avgifter
Apple er en av verdens største foretaksgrupper. EU-domstolen fastslo nylig at foretak i gruppen har mottatt ulovlig statsstøtte fra Irland. Kommisjonen hadde beregnet fordelen til å være inntil 13 milliarder euro. Irland må kreve tilbakebetaling av den ulovlige støtte.
Klimasøksmål som aksjonsform
BREV nr. 42
Klimaendringer gir felles utfordringer for menneskeheten, og de må møtes med tiltak fra alle. Derfor vil internasjonale avtaler mellom stater være viktige, særlig dersom avtalene konkretiserer hvordan utfordringene bør møtes. Slike avtaler kan dessuten gi rom for klimasøksmål som en aksjonsform. Her kan EU- og EØS-retten være til hjelp.
RettsstatKlima og miljøEU og EØS
Klimaendringer gir felles utfordringer for menneskeheten, og de må møtes med tiltak fra alle. Derfor vil internasjonale avtaler mellom stater være viktige, særlig dersom avtalene konkretiserer hvordan utfordringene bør møtes. Slike avtaler kan dessuten gi rom for klimasøksmål som en aksjonsform. Her kan EU- og EØS-retten være til hjelp.
Et politi som bærer våpen, gir trygghet
En generell bevæpning av politiet må bygge på kunnskap om de faktiske forhold og erfaringer fra andre land. Hvilken kunnskap kan vi trekke på?
Politikk og samfunnRettsstat
Hva kan markedet fortelle oss om kriminalitetsutviklingen i Oslo?
Selv om det blir mindre kriminalitet, er det det mye som tyder på at staten har underinvestert i befolkningens trygghet.
Politikk og samfunnRettsstat
Om EU-domstolens rolle
BREV nr. 29
EU-domstolen er av og til kritisert for å være ‘aktivistisk’. Dette kan bygge på en for snever oppfatning av EU-domstolens rolle, men kan også skyldes uenighet om enkelte av dens avgjørelser.
Demokrati og rettigheterRettsstatEU og EØS
EU-domstolen er av og til kritisert for å være ‘aktivistisk’. Dette kan bygge på en for snever oppfatning av EU-domstolens rolle, men kan også skyldes uenighet om enkelte av dens avgjørelser.
Jeg skulle ønske en samtykkelov løste alt. Men Danmarks erfaring tilsier noe annet.
Utviklingen man ser i Danmark, burde skremme alle tilhengere av en trygg og sikker rettsstat.
Rettsstat
Samtykkelov kan gjøre vondt verre
Kun én av ti voldtektssaker ender med fellende dom. Jeg er redd terskelen blir enda høyere når fokuset rettes mot hva som blir sagt, fremfor hva som ble gjort.
Rettsstat
Her har pressen sviktet sin rolle
Når det gjelder forsvaret av domstolenes uavhengighet – hvorfor er pressen uinteressert?
Rettsstat
Korrupsjon i EU-statene
BREV nr. 15
Korrupsjon er et utbredt samfunnsproblem – også i EU-stater. EU har imidlertid gode muligheter for å kjempe mot korrupsjonen.
RettsstatEU og EØS
Korrupsjon er et utbredt samfunnsproblem – også i EU-stater. EU har imidlertid gode muligheter for å kjempe mot korrupsjonen.
Om nasjonalt handlingsrom i EØS
BREV nr. 14
Det er et handlingsrom i EØS for nasjonale tiltak. Å finne grensen på forhånd kan være vrient, og det kan være risikofylt å overtre den.
RettsstatEU og EØS
Det er et handlingsrom i EØS for nasjonale tiltak. Å finne grensen på forhånd kan være vrient, og det kan være risikofylt å overtre den.
Å umyndiggjøre en EU-stat
BREV nr. 10
Artikkel 7 i Traktaten om den europeiske union gir mulighet for sterke sanksjonsmidler mot EU-stater som ikke respekterer EUs verdier. Den er imidlertid ikke så lett å bruke.
RettsstatEU og EØS
Artikkel 7 i Traktaten om den europeiske union gir mulighet for sterke sanksjonsmidler mot EU-stater som ikke respekterer EUs verdier. Den er imidlertid ikke så lett å bruke.
Høyesterett er endelig på banen
De lærde strides, men det haster med en avgjørelse. USA har mer enn nok kaos fra før, skriver Eirik Løkke.
USARettsstat
Om å rette opp demokratiet i Polen
BREV nr. 6
Polen har skiftet regjering. Den har store oppgaver foran seg. Den forrige regjering endret statsmakten i strid med de demokratiske krav til en EU-stat. En nødvendig og vanskelig opprydning står for tur.
DemokratiInternasjonaltRettsstat
Polen har skiftet regjering. Den har store oppgaver foran seg. Den forrige regjering endret statsmakten i strid med de demokratiske krav til en EU-stat. En nødvendig og vanskelig opprydning står for tur.
Ukloke endringer i smittevernloven
Koronapandemien splittet ikke norsk politikk. Endringer i smittevernloven kan derimot bidra til svekket samhold ved neste pandemi.
Demokrati og rettigheterRettsstat
Jo, lovbrudd kan være en glipp
Kristin Clemet svarer Hans Fredrik Marthinussen.
Institusjoner og forvaltningRettsstat
Er det mulig å være lovlydig i Norge i dag?
Vi er i ferd med å få en jungel av lover og regler som det nesten er umulig å orientere seg i.
Demokrati og rettigheterRettsstat
En krig mot menneskenaturen kan ikke vinnes
Mange frykter at legalisering av narkotika vil føre til anarki. Sannheten er at det er forbudet som skaper lovløse tilstander.
Rettsstat
Regjeringen står i spagaten mellom straff og hjelp
Norge trenger en generell avkriminalisering, som fullstendig erstatter straff med hjelp, for alle brukere.
Rettsstat
Tilliten til domstolene var lavest i distriktene
Det er høyst tvilsomt om tilliten til domstolene øker ved at de gis «bedre lokal forankring og bedre forståelse for lokale forhold». Tvert imot er det fare for at tilliten da svekkes.
Norsk politikkDemokrati og rettigheterRettsstat