Politikk og samfunn

Meir pengar, eller meir sosial kontroll?

Sosiale normer og gode verdiar kan ikkje fremjast av politi, rettsapparatet eller anna myndigheit åleine.

Jan Erik Grindheim

Publisert: 14. november 2021

Det verkar som rein symbolpolitikk når den førre regjeringa foreslo berre 8 millionar kroner til tiltak mot barne-, ungdomsog gjengkriminalitet i sitt statsbudsjett, skriv redaktør Svein Gjerdåker i ein leiarkommentar til drapa i hovudstaden dei siste månadane (Dag og Tid 5. november). Han er òg kritisk til at den nye justis- og beredskapsministeren Emilie Enger Mehl, med støtte hjå Oslos byrådsleiar Raymond Johansen og politiet, har sagt at Oslo eigentleg er ein trygg by, sidan desse drapa trass alt har gått føre seg i kjende kriminelle miljø.

Det er ikkje vanskeleg å være samd i Gjerdåker sin kritikk, for det er mange som kjenner på fortvilinga over kva vald og gjengkriminalitet gjer med lokalmiljøet i visse deler av Oslo. Men er det berre meir pengar som skal til for å endra på dette? Spesielt når vi veit at det er «våre gutar med innvandrarbakgrunn, som er overrepresenterte i gjengmiljøa», for å seie det med Gjerdåker. Må ikkje desse tiltaka starte i heimen hjå desse gutane, og i dei sosiale nettverka dei er ein del av, slik vi er vande med i utviklinga av samfunnet vårt?

Vi høyrer ofte ordet sosial kontroll når det gjeld jenter med såkalla minoritetsbakgrunn, men då med eit negativt forteikn. Ved storbyuniversitetet Oslomet har dei forska mykje på dette. Men kva med å tenkje sosial kontroll med eit positivt forteikn for gutane i dei same miljøa? Det desse gutane treng er vel, som alle gutar i oppveksten, nokre klåre rammer for korleis dei ter seg andsynes andre og som del av eit samfunn. Sosiale normer og gode verdiar kan ikkje fremjast av politi, rettsapparatet eller anna myndigheit åleine. Dei må òg verdsettast og vakse fram nedanfrå, for sjølv i eit moderne velferdssamfunn må familie og lokalsamfunn trå til når gode samfunnsvanar skal utviklast.

Innlegget er på trykk i Dag og Tid 12.11.2021.

Relatert

Torkel Brekke

Ikke la deg lure av de store fortellingene om krenkelser og diskriminering. De river oss fra hverandre og bidrar til radikalisering.

Våren er her. 17. mai nærmer seg. Fortellingen om den norske nasjonen og grunnloven, smelter sammen med konfirmasjoner, feiring av ungdom og musikk fra russebusser.

IdentitetspolitikkPolitikk og samfunnDemokrati og rettigheter

Bård Larsen

Aftenposten burde ikke publisert russisk propagandainnlegg

Det er ikke lett å være fri presse i krigstid. Selv seriøse, hardtarbeidende og kildekritiske aviser kan rote seg bort når russisk propaganda prøver å finne veier inn i medielandskapet.

Politikk og samfunnMedia

Eirik Løkke

Det er politikere – ikke dommere – som bør bestemme retten til abort

Det USA trenger, er levedyktige kompromisser, slik vi har i Europa. Slike kompromisser skapes i politikken – ikke i domstolen. 

USADemokrati og rettigheter

Eirik Løkke

Ukrainas sak er vår sak

Polariseringen i Vesten er fremdeles en utfordring, og Trump kan fremdeles gjøre comeback. Men de siste månedene er det ingen som har gjort mer for å revitalisere ideen om Vesten enn Ukraina og president Zelenskyj.

InternasjonaltPolitikk og samfunnForsvar og sikkerhet

Guy Kiddey

Norsk presse er preget av konsensus. Det gjør både politikk og samfunn svakere.

Journalistikken bør få både intervjuobjekter og lesere til å vri seg.

Politikk og samfunnMedia

Theodor Barndon Helland

Seniortankens EU-bekymringer er på sin plass

Seniortanken har mye rett i at det fort kan bli en enda større risiko å stå utenfor. Alt er ikke perfekt med EU, men EU påvirker oss og særlig unge har interesse av å få mer medbestemmelse.

Politikk og samfunnEU og EØS