Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Civita
Handlekurv
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi og velferd
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Jakten på det borgerlige
  • Brev fra EU
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
Meld deg på nyhetsbrevet
Donald Trump
Foto: Flickr.com/Trump White House Archived
USA

Høyesterett er endelig på banen

De lærde strides, men det haster med en avgjørelse. USA har mer enn nok kaos fra før, skriver Eirik Løkke.

Eirik Løkke

Publisert: 10. januar 2024

Den politiske situasjonen i USA er kaotisk. Og verre skal det antagelig bli. Donald Trump er som vanlig midtpunktet i debatten, hvor valgkamp og rettssaker dominerer. Ikke desto mindre må de amerikanske institusjonene – etter beste evne – forsøke å håndtere det daglige vanviddet fra den tidligere og kanskje kommende presidenten. Umiddelbart er det spørsmålet om Trumps valgbarhet som er viktigst, og her haster det med avklaring. Nettopp derfor er det gledelig at Høyesterett har akseptert anken fra Donald Trump. 

Bakgrunnen er, som de fleste kjenner til, valget i 2020 og det påfølgende kuppforsøket fra Donald Trump, som kulminerte med stormingen av Kongressen 6. januar 2021. Spørsmålet amerikanske delstater nå tar stilling til, og som Høyesterett må avklare, er hvorvidt Trump gjennom sin atferd bidro til et voldelig opprør (insurrection) og dermed brøt det 14. grunnlovstillegg, del 3:

«No person shall be a Senator or Representative in Congress, or elector of President and Vice-President, or hold any office, civil or military, under the United States, or under any State, who, having previously taken an oath, as a member of Congress, or as an officer of the United States, or as a member of any State legislature, or as an executive or judicial officer of any State, to support the Constitution of the United States, shall have engaged in insurrection or rebellion against the same, or given aid or comfort to the enemies thereof.» 

Det er ikke åpenbart hvordan det 14. grunnlovstillegget skal forstås. Uenigheten er stor i det politiske og juridiske miljøet. To konservative jurister, William Baude og Michael Stokes, har argumentert for at grunnlovstillegget diskvalifiserer Trump. De argumenterer for at den tidligere presidenten tok del i en «insurrection» og at grunnlovstillegget, selv om det kom etter borgerkrigen, også har gyldighet i dag. Den samme konklusjonen kom Colorados Høyesterett frem til i en avgjørelse i desember. På den annen side er mange skeptiske til å diskvalifisere Trump. California, som domineres av demokratene, har motstått presset internt om å styrke Trump fra valget. Delstatens Secretary of State, Shirley Weber, understreker at hun ikke finner noen rettslig grunnlag for å diskvalifisere Trump. Guvernør Gavin Newsom støtter uttalelsen. 

For all del. Det er ikke vanskelig å forstå dem som mener at Trumps kuppforsøk diskvalifiserer ham som kandidat. Jeg har aldri lagt skjul på at jeg mener Trumps oppførsel var og er hinsides det man kan forvente av en politisk kandidat i et demokrati. Jeg synes heller ikke påstandene fra mange republikanere om at Biden-administrasjonen forsøker å hindre sin viktigste motkandidat i å stille til valg er spesielt treffende. Faktum er at president Biden holder seg langt unna disse sakene. Og USA er (enn så lenge) et liberalt demokrati som styres etter lover, ikke innfall. I så måte er det en relevant diskusjon om Trump skal være valgbar. Trump-klakører som klager over hvordan det å nekte en tidligere president og presidentkandidat å stille til valg vil være unikt i USAs historie har helt rett. Men det skyldes Trumps unike karakterbrister og hans forsøk på kupp. Denne atferden ble han også stilt for riksrett for (der han ble frikjent). Spesialetterforsker Jack Smith har tatt ut tiltale, slik at Trump må møte i retten for å forsvare sine handlinger i etterkant av valget 2020. 

Ikke desto mindre er det tvilsomt å diskvalifisere Trump fra valgsedlene i delstatene for 2024. Intet politisk eller juridisk organ har dømt Trump for «insurrection». Riktignok hevder domstolen i Colorado at Trump var skyldig i dette, men det foreligger ikke en klar forståelse eller standard av hva «insurrection» faktisk innebærer for en president. Colorado-domstolen m.fl følger Baude/Stokes sin argumentasjon om at man automatisk er diskvalifisert ved deltagelse i «insurrection». Imidlertid bør det være svært strenge krav til bevis og «due process» hvis man skal bruke det grunnlovstillegget. Merk at Jack Smith i sin føderale tiltale ikke har inkludert et slikt voldelig opprør som del av tiltalen, antagelig fordi han mener at han ikke kan bevise det i en rettssak.

Nå skal ikke Høyesterett ta hensyn til folkemeningen i sine vurderinger, men jeg mistenker at Høyesterett i liten grad har lyst til å fjerne en presidentkandidat fra valgseddelen, og på den måten bli en avgjørende aktør. Uansett avgjørelse vil Høyesterett bli oppfattet gjennom politiske briller, da alle tenkelige utfall vil ha klare politiske implikasjoner. Og uansett hva Høyesterett bestemmer seg for, så må de bestemme seg raskt. USA har mer enn nok kaos fra før av.

Innlegget var publisert i Subjekt mandag 8. januar 2024.

Mer om USA og TRUMP

Bård Larsen

Sånn ser fascisme ut anno 2024

Med mindre vi er heldige vil det kommende året bli portalen inn i en svært ubehagelig tid.
InternasjonaltUSA
Steinar Juel

Donald Trump er en politisk risiko for Oljefondet

Vil norske sparepenger være trygge med en ny runde impulsiv president Trump ved makten?
Økonomisk politikkInternasjonalt
Trump
Eirik Løkke

Hvordan dekke Donald Trump?

Man bør også huske på at selv om man ikke overbeviser Trump eller hans mest dedikerte følgere, så er det millioner av amerikanere som faktisk vil være åpne for å lytte til hva som blir sagt, og som er opptatt av fakta. 
DemokratiUSAMedia
fagforening
Bård Larsen

Det finnes ingen vei tilbake fra putinisme og trumpisme

Selv ikke krigen i Ukraina vil kunne vekke høyresidens mest ivrige apokalyptikere. Den vestlige kulturens helligste krigere har sluttet å tro på sannhet og demokrati. Hvordan skal resten av høyresiden forholde seg til det?
DemokratiDemokrati og rettigheterPopulisme
Eirik Løkke

Ytringsfrihet og liberale dilemmaer

Hva er utfordringene for det frie ordskiftet? Var Fritt Ord-prisen til Julie Willhelmsen en god tildeling? Burde Deichmann nekte fascistiske organisasjoner å bruke biblioteket? Bør mediene boikotte Donald Trump?
IdeerYtringsfrihet

A conversation with U.S. Ambassador Marc Nathanson

How strong are the ties between Europe and US? In what way has the war in Ukraine affected the transatlantic relationship? What will happen if Donald Trump returns to The White House?
Politikk og samfunnUSA
Publisert: 8. januar 2024
Donald Trump USA Valget i USA
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

Donald Trump
Eirik Løkke

Donald Trumps politiske selvskading kan ødelegge valget for republikanerne

Den 3. november går amerikanerne til urnene for å velge USAs 120. kongress. Valgresultatet kan bli en katastrofe for det republikanske partiet, og det er lite som tyder på at Donald Trump bryr seg veldig.
USA
EU, Europa. Europeisk union, kart, stjerner,
Per Christiansen

Kort oversikt over EUs traktatrett 

BREV nr. 110

EU-samarbeidet er utviklet siden 1951 gjennom flere traktater og traktatendringer – frem til siste formelle endring, ved Kroatias tiltredelse 2013. Teksten gir en summarisk oversikt over utviklingen. 
RettsstatEU og EØS
Donald Trump
Eirik Løkke

Bryr Trump seg om mellomvalget?

Et tilbakevendende problem med atferden til Donald Trump er hvordan vi skal forstå den.
USA
Bård Larsen

Et ideal på det totalitære mennesket

I autoritære samfunn blir det som under normale omstendigheter regnes som svik, til lojalitet. Vi aner det samme mønsteret i Donald Trumps USA.
DemokratiTotalitære og autoritære regimer
uføre, unge, arbeid, rullestol
Per Christiansen

Ullevål sykehus-saken: Oslo tingrett kan komme i en vanskelig situasjon

Forvaltningsloven § 41 bygger på at en domstol kan vurdere om en feil beviselig ikke kan ha virket bestemmende for et vedtaks innhold. Det er ikke gode grunner for at EØS-retten skulle være strengere på dette punkt enn EU-retten.
RettsstatEU og EØS
Ullevål sykehus
Per Christiansen

Kan Ullevål sykehus reddes?

BREV nr. 107

Norsk forvaltningsrett har en regel om at feil i saksbehandlingen ikke fører til ugyldighet, hvis det er grunn til å tro at feilen ikke kan ha virket bestemmende på vedtakets innhold. EFTA-domstolen fikk spørsmål om regelen kunne brukes i en sak for Oslo tingrett. 
RettsstatEU og EØS

Nyhetsbrev

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
[email protected]
Civita logo