Ideer

Staten kan også korrumperes

Når staten gis flere og flere oppgaver og mer makt betyr det nødvendigvis at noen av disse andre fellesskapene vi tilhører mister innflytelse. Men det er også kanskje poenget når venstresiden så ofte er bekymret for at disse andre fellesskapene velger «feil»? Den holdningen illustrerer jo nettopp problemet med økt maktkonsentrasjon hos staten.

Eilev Hegstad

Publisert: 8. september 2021

I den politiske debatten snakker venstresiden ofte om bekymringen for at rike personer får for stor makt i samfunnet vårt. Løsningen som foreslås er å gi mer makt til staten. Er det klokt? Jeg mener man i hvert fall bør møte slike forslag med en sunn dose skepsis. Venstresiden ser nemlig ut til å ha glemt en viktig lærdom fra statlige maktovergrep: staten kan også korrumperes.

Lord Acton, den engelske, katolske historikeren, har innsiktsfullt skrevet at makt korrumperer, og absolutt makt korrumperer absolutt. Det er derfor gode grunner til å være kritisk til både privat og offentlig maktkonsentrasjon. Fra historien og vår egen samtid kjenner vi til totalitære og autoritære regimer som misbruker makt grovt. Som oftest tenker vi at dette ikke kan skje i Norge, men vi skal ikke lenger enn til Nav-skandalen, hvor mange ble uskyldig dømt for trygdesvindel, som et eksempel på at også en velmenende stat kan gjøre grove feil. Et alternativ for oss som er generelt bekymret for maktkonsentrasjon, og ikke bare når den er privat, er å insistere på mer maktfordeling. Det kan blant annet innebære å legge til rette for flere gründere og småbedrifter. Som den engelske forfatteren G. K. Chesterton har påpekt er problemet med kapitalismen at det er for få kapitalister. Videre må det nødvendigvis innebære at sivilsamfunnet får en viktigere rolle i samfunnet.

En av grunnene til at venstresiden velger å alltid peke på staten er at de oppfatter det som fellesskapet med stor F. Selv om vi som bor i Norge også tilhører det statlige fellesskapet, er det mange andre, og noen ganger langt viktigere, fellesskap vi også er en del av. Det kan være familien, nabolaget, arbeidsplassen, en organisasjon eller forening.

Innlegget er på trykk i Dagsavisen 6.9.2021.