Liberale institusjoner

Publisert: 23. november 2018

Hva er liberale institusjoner?

Forholdet mellom liberalisme og institusjoner, i betydningen spilleregler som bestemmer rammebetingelsene for våre mellommenneskelige relasjoner og handlinger, er svært nært. Vi kan vanskelig forestille oss at den personlige friheten som et allemannseie, selve ledestjernen innen liberal tenkning, er realisert i en tenkt før-politisk naturtilstand. Frihet er ingen naturtilstand, men en sivilisert tilstand.

Realiseringen av den personlige friheten som et allemannseie er kritisk betinget av en samfunnsorden som bygger på et sett med institusjoner som danner en frihetens infrastruktur, og som inkluderer alle.

Denne infrastrukturen bæres oppe av fire grunnpilarer, som hver for seg representerer en kombinasjon av enkeltinstitusjoner som utfyller, kompletterer og forsterker hverandre: rettsstaten, demokratiet, markedsøkonomien og det uavhengige sivilsamfunnet.

Maktbalanse

En liberal samfunnsorden er derfor spesielt betinget av disse fire grunnleggende samfunnsinstitusjonene, og danner kjernen i et begrep om liberale institusjoner. Samtidig er ikke den innbyrdes orden mellom disse fire liberale institusjonene likegyldig. De både betinger hverandre og forutsetter et minstemål av uavhengighet fra hverandre – en utvidet form for maktbalanse – for å tjene som frihetens infrastruktur.

I et velfungerende liberalt samfunn sikres derfor borgernes reelle frihet gjennom en forutsigbar maktbalanse mellom alle de fire grunnleggende institusjonene. Og motsatt: Friheten trues i den grad én eller flere av institusjonene skulle tilrive seg en dominerende posisjon, og dermed true integriteten til en eller flere av de andre.

Å sikre denne institusjonelle autonomien og maktbalansen er ikke noe man kan gjøre én gang for alle. Det handler om en kontinuerlig oppgave fordi verden hele tiden er i forandring. Hvis arbeidet med å videreutvikle og forbedre de grunnleggende institusjonene forsømmes, risikerer vi at deres funksjonsmåte forringes, at institusjonene forvitrer, eller til og med at de blir dysfunksjonelle.

Markedsøkonomien

Markedsøkonomien skaper ikke sine egne spilleregler. En liberal markedsøkonomi er derfor betinget av politikk, nærmere bestemt av et sett av institusjonaliserte spilleregler som muliggjør og sikrer en åpen og fri konkurranse, og som maksimerer frihet og minimerer makt. Begrepet liberal markedsøkonomi blir helt meningsløst hvis man forsøker å løsrive det fra et begrep om et økonomisk system som fremmer frihet, åpner muligheter for alle, og motvirker maktkonsentrasjon basert på rettferdige spilleregler som gjelder likt for alle.

Dessuten: Den liberale markedsøkonomien er akkurat like kritisk betinget av den liberale rettsstaten som det liberale demokratiet er, og alle spilleregler må vedlikeholdes basert på legitimerte og transparente demokratiske beslutningsprosesser – ikke minst for å sikre mot korrupsjon, maktkonsentrasjon, rent seeking, økonomisk-politisk inkompetanse og uforutsigbarhet.

Og motsatt: I hvilken grad forutsetter det liberale demokratiet en liberal markedsøkonomi? I utgangspunktet kan vi her slå fast et faktum, som hittil ikke er motbevist: Det finnes ingen eksempler på et velfungerende og sterkt forankret demokrati, med en fri presse, som ikke har et økonomisk system som i hovedtrekk kan karakteriseres som en markedsøkonomi.

Meningsmangfold

Vi kan vanskelig tenke oss et velfungerende demokrati uten en fri og uavhengig presse og frie medier. Frie og uavhengige medier forutsetter i sin tur privat eiendomsrett og næringsfrihet, og en liberal rettsstat som garanterer for både ytringsfriheten, den private eiendomsretten og næringsfriheten.

Men det er også svært vanskelig å forestille seg en åpen og levende demokratisk offentlighet, samt en rettferdig og virksom politisk konkurranse om velgernes tillit, hvis ikke samfunnet også er preget av et mangfold av bedrifter og organisasjoner, og av et minimum av uavhengige personer som kan delta i en politisk diskusjon med egne meninger, uten å frykte sanksjoner fra en dominerende og mektig arbeidsgiver eller fra en allestedsnærværende allmektig stat.

Siden vi ikke kjenner til noen økonomisk modell som i større grad fremmer åpenhet, desentralisering og mangfold enn en liberal markedsøkonomi, bør vi heller ikke la oss overraske over hvor sterk sammenhengene har vist seg å være mellom et lands grad av økonomisk frihet og forekomsten av politisk frihet og sivile rettigheter.

I realiteten er sammenhengene mellom demokrati og markedsøkonomi også preget av i hvilken grad de nevnte institusjonene, både hver for seg og i samspill med hverandre, bidrar til å skape gode forutsetninger for en menneskeverdig tilværelse og sosial fremgang, på en måte som inkluderer alle.

Et utvidet perspektiv på liberale institusjoner

Viktigheten av å vedlikeholde og forsterke de fire grunnleggende liberale institusjonene blir enda tydeligere når vi utvider perspektivet på det liberale samfunnssystemet, og tilnærmer oss et mer komplett bilde av det liberale samfunnssystemets mangfoldighet.

I et slikt utvidet perspektiv blir det også naturlig å se for seg en mer mangfoldig sammensatt frihetens infrastruktur. I tillegg til de fire grunnleggende institusjonene kommer et stort antall mindre institusjoner som bidrar til å utfylle de fire store. Den utvidete infrastrukturen rommer alt fra en fri presse og frie medier, til uavhengig og fri forskning, offentlige ombud og tilsyn, uavhengige trossamfunn og en skole som stimulerer til personlighetsdannelse, kreativitet og kritisk omgang med påståtte sannheter, for å nevne noen få eksempler.

I virkeligheten er antallet slike corps intermédiaires mellom marked, stat og demokrati langt større enn vi kan fatte. Det er først når vi forsøker å forestille oss dette store mangfoldet av frie og uavhengige institusjoner at vi fullt ut kan verdsette betydningen av det liberale samfunnssystemets maktbalanse, maktspredning og desentraliserende egenskaper.

Artikkelen er sist oppdatert 23.11.2018.