Rettsstat

Fortsatt uklart hva Bjerkan mener om rettssikkerheten

I mine øyne er dette et gode, en viktig del av rettssikkerheten og vårt demokrati. Rettssikkerhet er helt nødvendig for næringslivet, for at bedrifter skal tørre å investere og påta seg langsiktige forpliktelser. Det fremstår fortsatt som uklart hva Bjerkan mener om dette.

Steinar Juel

Publisert: 23. oktober 2021

Gøril Bjerkan lurer på om jeg hadde tatt for mye Möllers tran da jeg 13. oktober kommenterte hennes kronikk 8. oktober . I kronikken problematiserte hun rettsliggjøringen i samfunnet, spesielt knyttet til næringslivet. Rettsliggjøring innebærer at ulike ordninger som berører næringslivet, blant annet tilskuddsordninger, godkjennelser og annet, hjemles i lov og forskrifter. Det bygger igjen på at vi har en grunnlov som beskytter eiendomsretten og hindrer at lover gis tilbakevirkende kraft.

Når enkeltaktører mener forvaltningen fatter vedtak som bryter med lover og forskrifter, innebærer rettsliggjøringen at de kan prøve vedtak for domstolene.

I mine øyne er dette et gode, en viktig del av rettssikkerheten og vårt demokrati. Rettssikkerhet er helt nødvendig for næringslivet, for at bedrifter skal tørre å investere og påta seg langsiktige forpliktelser. Det fremstår fortsatt som uklart hva Bjerkan mener om dette.

Hun bruker negative formuleringer når hun eksemplifiserer aktører som har gått til sak mot det offentlige. Erfaringen viser «at aktører ikke nøler med å bruke rettssystemet for å verne om sine verdier – herunder sine påstått berettigede forventninger om fremtidige verdier – som måtte ligge i en eksisterende regulering. Dette gjør de også når det er politisk vilje til å endre en regulering til det bedre for fellesskapet.»

Enten det er aktører innen barnehagesektoren, havbruksnæringen eller andre næringer har de selvsagt rett til å gå til sak når de mener forvaltningen opptrer feil i forhold til lov og forskrifter, også når eksisterende lover og forskrifter er under politisk debatt.

Det virker fortsatt som at Bjerkan mener dette er en uheldig side ved vårt rettssystem.

Innlegget var publisert i DN 21. oktober 2021.

Innlegg om «aktiv stat»: Så rettsstaten er problemet?

Relatert

Kristin Clemet

Trenger vi egentlig et avkommersialiseringsutvalg?

Det er forstemmende å se med hvilken iver regjeringen motarbeider de private aktørene som vi høyst sannsynlig ikke kan greie oss uten i det lange løp.

Private i velferdenØkonomi

Kristin Clemet

Bjerkan i konspiland

Har Gøril Bjerkan en hang til konspirasjonsteorier og en dyp mistillit til forvaltningen? Det siste er heldigvis ikke vanlig i Norge.

Private i velferdenVelferdstjenester

Kristin Clemet

Fremtidens velferdssystem

Dersom regjeringen allerede vet at den vil fase ut alle kommersielle tjenestetilbydere, kan den bruke departementet til å finne ut hvordan det bør skje.

VelferdsstatenPrivate i velferden

Kristin Clemet

Avkommersialisering: Påstanden er konspiratorisk.

I en ytterst merkelig artikkel i Dagens Næringsliv 3. mars går Gøril Bjerkan langt i å antyde at jeg, på en illegitim måte, har påvirket Avkommersialiseringsutvalgets mandat.

VelferdsstatenPrivate i velferden

Kristin Clemet

Juks igjen, Herning

I Klassekampen 28. februar hevder Linn Herning at jeg har påstått at markedskritikk og faglighet ikke lar seg kombinere. Det har jeg aldri påstått.

Private i velferdenVelferdstjenester

Oda Oline Omdal

Barnevernet på sitt beste er offentlig og privat

Barnevernet svikter for ofte. Men det skyldes ikke at det fins private aktører.

VelferdsstatenPrivate i velferdenVelferdstjenester