Fortsatt uklart hva Bjerkan mener om rettssikkerheten
I mine øyne er dette et gode, en viktig del av rettssikkerheten og vårt demokrati. Rettssikkerhet er helt nødvendig for næringslivet, for at bedrifter skal tørre å investere og påta seg langsiktige forpliktelser. Det fremstår fortsatt som uklart hva Bjerkan mener om dette.
Publisert: 23. oktober 2021
Gøril Bjerkan lurer på om jeg hadde tatt for mye Möllers tran da jeg 13. oktober kommenterte hennes kronikk 8. oktober . I kronikken problematiserte hun rettsliggjøringen i samfunnet, spesielt knyttet til næringslivet. Rettsliggjøring innebærer at ulike ordninger som berører næringslivet, blant annet tilskuddsordninger, godkjennelser og annet, hjemles i lov og forskrifter. Det bygger igjen på at vi har en grunnlov som beskytter eiendomsretten og hindrer at lover gis tilbakevirkende kraft.
Når enkeltaktører mener forvaltningen fatter vedtak som bryter med lover og forskrifter, innebærer rettsliggjøringen at de kan prøve vedtak for domstolene.
I mine øyne er dette et gode, en viktig del av rettssikkerheten og vårt demokrati. Rettssikkerhet er helt nødvendig for næringslivet, for at bedrifter skal tørre å investere og påta seg langsiktige forpliktelser. Det fremstår fortsatt som uklart hva Bjerkan mener om dette.
Hun bruker negative formuleringer når hun eksemplifiserer aktører som har gått til sak mot det offentlige. Erfaringen viser «at aktører ikke nøler med å bruke rettssystemet for å verne om sine verdier – herunder sine påstått berettigede forventninger om fremtidige verdier – som måtte ligge i en eksisterende regulering. Dette gjør de også når det er politisk vilje til å endre en regulering til det bedre for fellesskapet.»
Enten det er aktører innen barnehagesektoren, havbruksnæringen eller andre næringer har de selvsagt rett til å gå til sak når de mener forvaltningen opptrer feil i forhold til lov og forskrifter, også når eksisterende lover og forskrifter er under politisk debatt.
Det virker fortsatt som at Bjerkan mener dette er en uheldig side ved vårt rettssystem.
Innlegget var publisert i DN 21. oktober 2021.
Innlegg om «aktiv stat»: Så rettsstaten er problemet?
Relatert
Kort oversikt over EUs traktatrett
EU-samarbeidet er utviklet siden 1951 gjennom flere traktater og traktatendringer – frem til siste formelle endring, ved Kroatias tiltredelse 2013. Teksten gir en summarisk oversikt over utviklingen.
Ullevål sykehus-saken: Oslo tingrett kan komme i en vanskelig situasjon
Kan Ullevål sykehus reddes?
Norsk forvaltningsrett har en regel om at feil i saksbehandlingen ikke fører til ugyldighet, hvis det er grunn til å tro at feilen ikke kan ha virket bestemmende på vedtakets innhold. EFTA-domstolen fikk spørsmål om regelen kunne brukes i en sak for Oslo tingrett.
Myten om den domstolstyrte klimapolitikken
EØS og erstatningansvar for domstolers feil
Etter norsk rett kan staten, med få og snevre unntak, ikke bli erstatningsansvarlig for feil ved domstolenes bruk av rettsreglene i den dømmende virksomhet. Etter EU-retten gjelder derimot prinsippet om at slike feil kan utløse erstatningsansvar. Hva er situasjonen i EØS? Høyesterett i storkammer vil nå vurdere spørsmålet.
EØS, anbud og ideelle organisasjoner
Høyesterett har tatt stilling til spørsmålet om Oslo kommune kunne reservere en anbudskonkurranse for ideelle organisasjoner, selv om det fantes andre private tjenesteytere som kunne levere. Et hovedspørsmål var om en slik begrensning av konkurransen kunne forsvares etter EØS-retten.