Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Civita
Handlekurv
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi og velferd
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Jakten på det borgerlige
  • Brev fra EU
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
Meld deg på nyhetsbrevet
Institusjoner og forvaltning

Jo, lovbrudd kan være en glipp

Kristin Clemet svarer Hans Fredrik Marthinussen.

Kristin Clemet

Publisert: 21. desember 2023

I en kommentar i Aftenposten 4. desember skrev jeg at den enorme mengden lover, regler og retningslinjer som vi har i Norge, er et problem.

Det er vanskelig å orientere seg i jungelen av lover og regler, og det er nesten umulig ikke å bryte noen av dem. Iveren etter å lov- og regelfeste «alt» kan svekke respekten for loven og gjøre at vi blir mer opptatt av regler enn av å reflektere over rett og galt selv.

Professor i rettsvitenskap Hans Fredrik Marthinussen ser ingen slike problemer (15. desember). Vi har ikke for mange regler, vi har snarere for få, og det er i praksis ikke et problem at vi bryter dem. Det er heller ikke et problem at vi holder oss med symbolske sanksjoner overfor offentlige etater som bryter lovene, enda det selvsagt koster skattebetalerne penger.

Marthinussen er hverken dommer eller synsk. Likevel vet han at juristene ved Statsministerens kontor bevisst har brutt loven for å skjule korrespondanse med Erna Solbergs ektemann. Det er godt gjort.

Samme dag som Marthinussens innlegg sto på trykk, mente en annen professor og en førsteamanuensis i jus at statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) har brutt med intensjonene i loven og drevet en form for «illojal» skattetilpasning (VG). 

Det er ikke Marthinussen enig i. På X/Twitter skriver han at Støres skattetilpasning fremstår som «helt lovlig og kurant», og at «det er utrolig at noen forsøker å lage rabalder om dette».

Selv mener jeg at det er uheldig at korrespondansen med SMK ikke ble journalført, og at det eventuelle regelbruddet til Støre virker ubetydelig.

Men hva kan vi ellers lære av dette?

Det viktigste er kanskje at selv ikke professorer og jurister alltid vet hvordan de skal tolke loven, og at vi må huske å tenke selv.

Innlegget er publisert i Aftenposten 19.12.2023.

Publisert: 21. desember 2023
Rettsstat
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

EU, Europa. Europeisk union, kart, stjerner,
Per Christiansen

Kort oversikt over EUs traktatrett 

BREV nr. 110

EU-samarbeidet er utviklet siden 1951 gjennom flere traktater og traktatendringer – frem til siste formelle endring, ved Kroatias tiltredelse 2013. Teksten gir en summarisk oversikt over utviklingen. 
RettsstatEU og EØS
Sylvi Listhaug Frp
Lars Kolbeinstveit

Sylvi Listhaug vil endre Norge, men klarer det ikke uten eksperthjelp

FrP vil vinne valg, men vil partiet klare å bruke makten det innebærer?
Institusjoner og forvaltningNorsk politikk
uføre, unge, arbeid, rullestol
Per Christiansen

Ullevål sykehus-saken: Oslo tingrett kan komme i en vanskelig situasjon

Forvaltningsloven § 41 bygger på at en domstol kan vurdere om en feil beviselig ikke kan ha virket bestemmende for et vedtaks innhold. Det er ikke gode grunner for at EØS-retten skulle være strengere på dette punkt enn EU-retten.
RettsstatEU og EØS
Ullevål sykehus
Per Christiansen

Kan Ullevål sykehus reddes?

BREV nr. 107

Norsk forvaltningsrett har en regel om at feil i saksbehandlingen ikke fører til ugyldighet, hvis det er grunn til å tro at feilen ikke kan ha virket bestemmende på vedtakets innhold. EFTA-domstolen fikk spørsmål om regelen kunne brukes i en sak for Oslo tingrett. 
RettsstatEU og EØS
Klimasøksmål domstol
Susanne Haaland

Myten om den domstolstyrte klimapolitikken

Narrativet om en domstolstyrt norsk klimapolitikk er lite treffende. Selv om enkeltavgjørelser kan ha betydelig normativ effekt, og det på det europeiske plan foreligger enkelte banebrytende dommer, endrer det ikke hovedbildet i norsk rett.
RettsstatKlima og miljø
Bård Larsen

Institusjonene kommer ikke til å redde oss

Fra 1930 til 1950 gikk titusenvis av tyske embetsmenn på jobb gjennom tre – eller til og med fire – helt ulike politiske systemer. Mennesket tilpasser seg – også til diktaturet.
DemokratiInstitusjoner og forvaltning

Nyhetsbrev

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

Dette feltet er for valideringsformål og skal stå uendret.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
[email protected]
Civita logo