Ytringsfrihet
AKTUELT INNEN YTRINGSFRIHET
Stavrum, Kjersti Løken og Trygve Aas Olsen: Rabalder – Kontroversielle ytringer gjennom 100 år
Viktig for å forstå ytringsfrihetens kår og historie i Norge. Historien kan hjelpe oss til å stå bedre rustet i forsvaret av ytringsfrihet og et åpent samfunn.
Skolen må ta et større ansvar for å trene unge i debatt og kildekritikk
Mange unge opplever terskelen for å ytre seg offentlig som svært høy. Heldigvis kan problemet løses.
SkolepolitikkDemokrati og rettigheterYtringsfrihet
Ytringsansvar er vanskelig
I diskusjonen om ytringsansvar må vi skille mellom å oppfordre til vold, og å uttrykke uenighet ved bruk av vold.
Demokrati og rettigheterYtringsfrihet
En samtale om den norske ytringskulturen
Hva kjennetegner den offentlige debatten i Norge? I hvilken grad bør de store mediene publisere alternative og ytterliggående stemmer? Og hvordan har sosiale medier påvirket offentligheten?
Ytringsfrihet
12
mai
torsdag 12 mai 2022 kl. 18:00
Bør vi forby koranbrenning?
Nytt møte i Ytringsfrihetsforum – et samarbeid mellom Human-Etisk Forbund og tankesmiene Civita og Agenda.
Ytringsfrihet
6
apr
onsdag 6 april 2022 kl. 20:00
Skal Facebook definere ytringsfriheten i det 21. århundre?
Nytt møte i Ytringsfrihetsforum – et samarbeid mellom Human-Etisk Forbund, tankesmiene Civita og Agenda og denne gangen også Amnesty International Norge.
Demokrati og rettigheterYtringsfrihet
Civita-foredraget: Lars Fr. H. Svendsen om akademisk frihet
I vår tid er den akademiske friheten, i likhet med ytringsfriheten, under press. Men hva menes egentlig med akademisk frihet, og hvordan skiller den seg fra ytringsfriheten? Hør ny episoden her!
ForskningYtringsfrihetUtdanning og forskning
Identitetspolitikk
I denne pamfletten drøfter Bård Larsen identitetspolitikkens utfordringer.
IdentitetspolitikkPolitikk og samfunnDemokrati og rettigheter
Ytringsfrihetens fire utfordringer
Ytringsfriheten er under press. Truslene kommer fra flere hold; autoritære på høyresiden, woke-inspirerte på venstresiden, i tillegg til religiøse ekstremister, for å nevne noen. Den globale trenden merker vi også på den offentlige debatten i Norge.
Ytringsfrihet
24
nov
onsdag 24 november 2021 kl. 00:00
Ytringsfrihetsforum: Bør staten straffe hatefulle ytringer?
I Norge er det straffbart å ytre seg diskriminerende eller hatefullt mot noens hudfarge, etnisitet, religion, livssyn, seksuelle legning eller funksjonshemning. Hvilke konsekvenser har denne loven? Er det en nødvendig beskyttelse av minoriteter, eller er loven – og måten den blir håndhevet på – et uttrykk for klare mangler på ytringsfriheten i Norge?
Demokrati og rettigheterYtringsfrihet
En personlig historie om rasisme og ytringsfrihet
Ny episode av Liberal halvtime med Lisa Esohel Knudsen, forfatter og rådgiver i Minotenk.
IdentitetspolitikkYtringsfrihet
Civita-foredraget: Lars Fr. H. Svendsen om ytringsfrihet og toleranse
Hva er ytringsfrihet? Hva skal til for at ytringsfriheten skal være reell? Hvor går grensene for hva vi bør tolerere? Hør ny episode av vår podcast Civita-foredraget med filosof Lars Fr. H. Svendsen om ytringsfrihet og toleranse.
Demokrati og rettigheterYtringsfrihet
kontakt
Lars Fr. H. Svendsen
Professor i filosofi LiberalismePolitisk filosofiDemokrati og rettigheter
[email protected]
Bård Larsen
Historiker IdeerDemokratiPolitikk og samfunnDemokrati og rettigheter
95 30 85 30
[email protected]
Mathilde Fasting
Siviløkonom, idèhistoriker, fundraising IdeerVelferdsstatenSkatt og avgifter
911 93 000
[email protected]
PUBLIKASJONER OM YTRINGSFRIHET
Nr. 5 2009: Ytringsfrihetens grenser og begrunnelse
Enhver diskusjon av ytringsfrihet forutsetter at friheten har visse grenser. Dette notatet tar for seg hvilke grenser ytringsfriheten skal ha.
IdeerDemokrati og rettigheterYtringsfrihet
Ytringsfrihet
Ytringsfrihet er en grunnleggende rettighet i vårt liberale demokrati. Samtidig er ytringsfriheten omstridt, og med jevne mellomrom oppstår det debatter om dens begrunnelse og dens grenser. Debatten om ytringsfrihet er sammensatt, og uklarheter omkring dens begrunnelse og mål bidrar noen ganger til en debatt hvor en snakker forbi hverandre. Samtidig tvinger uklarhetene frem tydeligere definisjoner av hva man mener når man snakker om ytringsfrihet. Bidragsyterne til denne antologien har på forskjellige måter bidratt til en klargjøring av ytringsfrihetens begrunnelser, dens dilemmaer eller mangel på sådanne.
DemokratiDemokrati og rettigheterYtringsfrihet
Truer medieutviklingen ytringsfriheten?
Vil bruken av sosiale medier sørge for at tilliten til norske medier reduseres fremover? Og vil dette påvirke medienes rolle som en fjerde statsmakt, og endre presse- og ytringsfrihetens betydning for forholdet mellom velgerne og deres politiske representanter?
Demokrati og rettigheterYtringsfrihetMedia
Underkategorier
Mer innen Ytringsfrihet
Samfunnsdebatten trenger de unge stemmene
Mange unge er redde for å delta aktivt i samfunnsdebatten, engasjere seg i lokalpolitikken eller ytre meningene sine i klasserommet.
Demokrati og rettigheterYtringsfrihet
Skolen må ta et større ansvar for å trene unge i debatt og kildekritikk
Mange unge opplever terskelen for å ytre seg offentlig som svært høy. Heldigvis kan problemet løses.
SkolepolitikkDemokrati og rettigheterYtringsfrihet
La barna leke fritt
Generasjon Z fremstår skjøre og lettkrenkede. Grunnen kan være at de ble nektet snøballkrig, kongen på haugen og lekeslåssing i oppveksten.
Identitetspolitikk
Den progressive identitetspolitikken
I et interessant innlegg i Fædrelandsvennen (28.10) skriver professor Tor Inge Harbo om hvordan det liberale demokratiet trues av både venstre- og høyresiden.
IdentitetspolitikkUSADemokrati og rettigheter
Ytringsansvar er vanskelig
I diskusjonen om ytringsansvar må vi skille mellom å oppfordre til vold, og å uttrykke uenighet ved bruk av vold.
Demokrati og rettigheterYtringsfrihet
En liberal ytringskultur er viktig – også for minoriteter
Det vi aller minst trenger er å skape en offentlighet hvor folk er redde for å delta og uttrykke meningene sine.
IdentitetspolitikkYtringsfrihet
Vi hyller mangfold, men mener vi det?
Skal vi være tolerante må vi også tåle mangfoldet vi ikke liker, skriver Kristin Clemet.
IdeerIdentitetspolitikk
Ikke la deg lure av de store fortellingene om krenkelser og diskriminering. De river oss fra hverandre og bidrar til radikalisering.
Våren er her. 17. mai nærmer seg. Fortellingen om den norske nasjonen og grunnloven, smelter sammen med konfirmasjoner, feiring av ungdom og musikk fra russebusser.
IdentitetspolitikkPolitikk og samfunnDemokrati og rettigheter
Mediekritikk er ikke illiberalt. Det er sunt.
Magnus Vanebo, som er spaltist i Subjekt, tar store ord i bruk når han i et innlegg i Subjekt 19. mars kritiserer min kollega Bård Larsen, Civita og det han kaller «mobben på Twitter».
Politikk og samfunnYtringsfrihetMedia
Når antirasismen misbrukes
Å bekjempe rasisme har stor oppslutning i Norge. Det er en god ting, men det kan misbrukes.
Demokrati og rettigheterYtringsfrihet
Den aggressive antirasismen
Antirasismen oppfattes som aggressiv fordi den ER aggressiv.
MenneskerettigheterDemokrati og rettigheterLikestilling og feminismeYtringsfrihet
Mer motstand mot identitetspolitikk i Danmark?
Kristin Clemet om dansk identitetspolitikk og Morten Messerschmidt, den nye formannen i Dansk Folkeparti.
IdentitetspolitikkPolitikk og samfunn
Var det en tabbe å invitere Steve Bannon til nordiske mediedager?
En inkluderende offentlighet løser ikke alle problemer, men muligheten er større når man inviterer til debatt og dialog, enn når man forfekter no-platform og cancelculture.
Demokrati og rettigheterYtringsfrihet
6. januar var en test
Vi på god vei inn i en tid der det store politiske skillet ikke står mellom høyre – og venstresiden, men mellom sannhet og løgn.
DemokratiIdentitetspolitikkUSAPopulisme
Ytringsfrihetens fire utfordringer
Ytringsfriheten er under press. Truslene kommer fra flere hold; autoritære på høyresiden, woke-inspirerte på venstresiden, i tillegg til religiøse ekstremister, for å nevne noen. Den globale trenden merker vi også på den offentlige debatten i Norge.
Ytringsfrihet
Er forskningen politisert?
Filosof Lars Fr. Svendsen i Civita mener at alle forskere har et verdimessig ståsted, men at de i sin forskning bør etterstrebe å være så objektive som mulig. I denne podcastepisoden samtaler han med Mathilde Fasting om utviklingen ved universiteter i USA hvor forskere nektes å komme til orde på grunn av politiske meninger.
Høyere utdanningYtringsfrihetUtdanning og forskning
Hets, konformitetspress og scenenekt. Truslene mot pressen og akademia kommer også innenfra.
Ingen som bruker friheten sin, kan være fritatt for kritikk og debatt. Kritikk er både en anerkjennelse av og en forutsetning for at forskningen hele tiden skal strekke seg etter sine egne idealer. Men hets, konformitetspress og scenenekt trenger vi ikke.
ForskningDemokratiYtringsfrihet
Civita gjør flere ting for å motvirke rasisme
"I alle tilfeller mener jeg at det absolutt viktigste for å motvirke rasisme er å utvikle et mer liberalt samfunn, hvor mantraet til Martin Luther King om ikke å dømme folk på bakgrunn av rase, men å bedømme folk på bakgrunn av deres karakter, kultiveres i kulturen og blant borgerne."
IdeerIdentitetspolitikkPolitikk og samfunn
Samtalebremsen
Det inviteres til debatt, men ikke en reell debatt, for samtalen det legges opp til har veldig smale rammer. Det er små avvik som skal til før man sitter igjen med antydninger som i bunn og grunn forteller at man er et dårlig menneske. Det er ikke særlig fruktbart. Da kan man like gjerne trekke seg tilbake og dyrke sin egen hage.
Demokrati og rettigheterYtringsfrihetKultur
Munch og de skuffede
Ved å fjerne, retusjere og omdøpe sporene fra fortiden mister vi av syne at historie er endring. Det er noe reaksjonært over det hele, og det kan man saktens undre seg litt over, skriver Bård Larsen.
IdentitetspolitikkYtringsfrihetKultur
Man trenger ikke være «woke» for å bekjempe rasisme
"Å bekjempe rasisme gjør vi gjennom å legge vekt på toleranse og mangfold, ikke ved å erstatte liberalisme med en autoritær woke-ideologi", skriver Eirik Løkke.
IdentitetspolitikkYtringsfrihet
Identitetsgate
Vedtaket om gatenavn i Bergen skader likestillingen, både prinsipielt og i praksis. Vanlige folk kan gå lei. Debatten overlates til krefter som verken er særlig moderate eller liberale.
IdentitetspolitikkDemokrati og rettigheterLikestilling og feminisme
Utviklingen i sosiale medier truer demokratiet
Et tøffere debattklima i sosiale medier utfordrer ytringsfriheten. Hvilket ansvar har journalister og redaktører for at dette ikke truer vårt liberale demokrati?
Politikk og samfunnDemokrati og rettigheterYtringsfrihetMedia
Liberalere i alle partier, foren eder!
Den nye identitetspolitiske bevegelsen er i mindre grad interessert i god mediekritikk. Det de er interessert i, er å hindre debatt som går på akkord med deres egen virkelighetsforståelse. Det er en oppskrift på mer polarisering og en trangere offentlighet. Skal vi motvirke en slik utvikling, trenger vi å kultivere en liberal forståelse av ytringsfriheten, skriver Eirik Løkke i Nordnorsk debatt.
IdentitetspolitikkDemokrati og rettigheterYtringsfrihet
Liberal intoleranse
I kampen for å verne om det liberale bør vi passe oss for å utdefinere meningsmotstandere. Toleranse handler om å holde ut meninger vi misliker sterkt, skriver Lars Kolbeinstveit i Minerva.
IdeerDemokrati og rettigheterYtringsfrihet
Ingen frihet uten ytringsfrihet
Humanist forlag gir i disse dager ut antologien Ingen frihet uten ytringsfrihet. Lars Fr. Svendsen, Bård Ludvig Thorheim, Bård Larsen, Eirik Løkke og Lars Kolbeinstveit, som alle er tilknyttet Civita, har bidratt i boken sammen med flere andre.
Demokrati og rettigheterYtringsfrihet
Krisen er ikke Trump, men partiet
Så lenge Trump og trumpismen evner å sette fyr på massene – og så lenge den identitetspolitiske kulturkrigen ikke ser ut til å avta - er det lite som tilsier at dette skal gå over, skriver Bård Larsen i Vårt Land.
IdentitetspolitikkUSADemokrati og rettigheterPopulisme
Frykt og ytringsfrihet
Skal mangfoldets Europa ha noen sjanse, må ytringsfriheten veie tyngst. Støtter vi ikke opp om Emmanuel Macron og likesinnede, gjør vi noe galt både prinsipielt og taktisk, skriver Lars Kolbeinstveit i Minerva.
Demokrati og rettigheterYtringsfrihet
Ytringsfriheten er en grunnleggende rettighet
Vi aksepterer ikke innskrenking av stemmeretten som løsning på «problemet» med et dårlig valgresultat. Når det gjelder ytringer er det derimot vanlig – også blant høyt utdannede – å mene at vi bør innskrenke ytringsfriheten, skriver Lars Kolbeinstveit i Stavanger Aftenblad.
Demokrati og rettigheterYtringsfrihet
Hvordan verne om akademisk frihet ved norske universiteter?
Hvordan kan vi hindre at krenkelsesretorikk og politisk aktivisme blir styrende for hva det er greit å forske på, hva vi kan tillate oss å undervise om og hvordan vi underviser?
IdentitetspolitikkForskningUtdanning og forskning
Kritisk raseteori og godhetsposering
Det som kunne vært en viktig debatt om diskriminering, blir i stedet en kamp om å signalisere egen godhet, skriver Torkel Brekke i Morgenbladet.
IdentitetspolitikkForskningUtdanning og forskning
Kritisk raseteori er et kolonialistisk prosjekt
Tradisjonen er uløselig knyttet til en amerikansk virkelighet, men virkelighetsforståelsen skal brukes globalt, nærmest uavhengig av kultur, skriver Torkel Brekke.
IdentitetspolitikkForskningDemokrati og rettigheter
«Enten er du med oss, eller så er du mot oss»
Identitetspolitikken til venstre og høyre bekrefter hverandres verdensbilder. Men hvem vil komme best ut fra hoppkanten etter koronakrisen, spør Bård Larsen i Minerva.
IdentitetspolitikkDemokrati og rettigheterYtringsfrihet
Deler av den antirasistiske bevegelsen minner om en religiøs vekkelse
"Aktivismen for sosial rettferdighet som har vokst frem på USAs universiteter, er i konflikt med de liberale idealene til universiteter i hele den vestlige verden, i likhet med alle fundamentalistiske vekkelsesbevegelser", skriver Torkel Brekke.
IdentitetspolitikkForskningYtringsfrihetUtdanning og forskning