Demokratiet vårt må kunne møte enhver trussel
Det er utilstrekkelig om regjeringen kun kan handle raskt på områder hvor smittevernloven gir hjemmel, og ikke på andre områder hvor samfunnet bokstavelig talt stopper opp.
Publisert: 23. mars 2020
Bergens Tidende hevder regjeringens korona-lovforslag er udemokratisk. Jurist og tidligere stortingsrepresentant Ane Sofie Tømmerås går så langt på NRK Ytring 19.3 som å hevde at regjeringen går imot grunnlovsfedrene når de ber om utvidede fullmakter for å håndtere pandemien.
Men Eidsvollsmennene var, tvert imot, opptatt av behovet for en handlekraftig regjering når situasjonen krever det.
Det er sunt, demokratisk sinnelag BT, Tømmerås og flere jurister utviser. Stortinget har en viktig kontrollerende rolle overfor regjeringen også i en nasjonal krisesituasjon. Men å påstå at grunnlovens demokratiske ideer utfordres, er det ikke grunnlag for.
Både det langt mer liberale Adler-Falsenske utkastet til grunnlov, og den vedtatte grunnloven, gir den utøvende makt svært utvidede fullmakter når borgernes sikkerhet og frihet er truet, som ved krig.
Det er riktig at grunnlovsfedrene var inspirert av Montesquieus maktfordelingsprinsipp, men fremfor alt så de til den amerikanske grunnloven, der maktfordelingsprinsippet i praksis viste seg med et presidentembete som var satt robust opp for å håndtere trusler mot staten utenfra og innenfra.
Vi opplever nå en ekstraordinær situasjon og nasjonal krise. Et virus sprer seg raskt og truer med å ta livet av titusener av mennesker. Alle er kjent med de alvorlige følgene denne krisen gir innen enhver sektor av samfunnet. Det er utilstrekkelig om regjeringen kun kan handle raskt på områder hvor smittevernloven gir hjemmel, og ikke på andre områder hvor samfunnet bokstavelig talt stopper opp.
Korona-loven skal virke i seks måneder. Ved kun 1/3 flertall i Stortinget kan en forskrift gitt etter den nye loven oppheves. Det bør være åpenbart at regjeringen ikke har motiver om å tilrøve seg varig makt på bekostning av den lovgivende makt.
Grunnlovens far, Christian Magnus Falsen, hadde lest blant annet Alexander Hamilton, som advarte sterkt mot det han kalte «excess of legislation», altså at et samfunn utvikler så omfattende lovgivning at det går utover den frihet individet var tiltenkt, og samtidig fratar regjeringen nødvendig handlingsrom.
Vi har nå et samfunn hvor Hamiltons skrekkvisjon har slått til for lengst, men for det meste som et gode med et godt utbygd regelverk tilpasset en fredelig normalsituasjon.
Hvis ikke dette regelverket raskt kan lempes på og tilsidesettes når situasjonen krever det, slik som nå, er vi ikke lenger et demokrati slik som grunnlovsfedrene så det for seg.
Grunnleggende sett handler dette om at et moderne, liberalt demokrati som vårt må kunne handle med besluttsomhet og hurtighet proporsjonalt med den trussel vi står overfor. Uansett hva trusselen måtte være.
Innlegget er publisert i Bergens Tidende 21.3.20.
Relatert
Det liberale demokratiet trues av mer enn krig
Den russiske spesialoperasjonen i Norge
Vinteren kommer, 1962.
Folkemord skal straffe seg
Vi kvinner kan hvis vi vil, og vi trenger ikke å kvoteres inn for å få det til
