Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
Meld deg på nyhetsbrevet
Rettsstat

Demokratiet vårt må kunne møte enhver trussel

Det er utilstrekkelig om regjeringen kun kan handle raskt på områder hvor smittevernloven gir hjemmel, og ikke på andre områder hvor samfunnet bokstavelig talt stopper opp.

Bård Ludvig Thorheim

Publisert: 23. mars 2020

Bergens Tidende hevder regjeringens korona-lovforslag er udemokratisk. Jurist og tidligere stortingsrepresentant Ane Sofie Tømmerås går så langt på NRK Ytring 19.3 som å hevde at regjeringen går imot grunnlovsfedrene når de ber om utvidede fullmakter for å håndtere pandemien.

Men Eidsvollsmennene var, tvert imot, opptatt av behovet for en handlekraftig regjering når situasjonen krever det.

Det er sunt, demokratisk sinnelag BT, Tømmerås og flere jurister utviser. Stortinget har en viktig kontrollerende rolle overfor regjeringen også i en nasjonal krisesituasjon. Men å påstå at grunnlovens demokratiske ideer utfordres, er det ikke grunnlag for.

Både det langt mer liberale Adler-Falsenske utkastet til grunnlov, og den vedtatte grunnloven, gir den utøvende makt svært utvidede fullmakter når borgernes sikkerhet og frihet er truet, som ved krig.

Det er riktig at grunnlovsfedrene var inspirert av Montesquieus maktfordelingsprinsipp, men fremfor alt så de til den amerikanske grunnloven, der maktfordelingsprinsippet i praksis viste seg med et presidentembete som var satt robust opp for å håndtere trusler mot staten utenfra og innenfra.

Vi opplever nå en ekstraordinær situasjon og nasjonal krise. Et virus sprer seg raskt og truer med å ta livet av titusener av mennesker. Alle er kjent med de alvorlige følgene denne krisen gir innen enhver sektor av samfunnet. Det er utilstrekkelig om regjeringen kun kan handle raskt på områder hvor smittevernloven gir hjemmel, og ikke på andre områder hvor samfunnet bokstavelig talt stopper opp.

Korona-loven skal virke i seks måneder. Ved kun 1/3 flertall i Stortinget kan en forskrift gitt etter den nye loven oppheves. Det bør være åpenbart at regjeringen ikke har motiver om å tilrøve seg varig makt på bekostning av den lovgivende makt.

Grunnlovens far, Christian Magnus Falsen, hadde lest blant annet Alexander Hamilton, som advarte sterkt mot det han kalte «excess of legislation», altså at et samfunn utvikler så omfattende lovgivning at det går utover den frihet individet var tiltenkt, og samtidig fratar regjeringen nødvendig handlingsrom.

Vi har nå et samfunn hvor Hamiltons skrekkvisjon har slått til for lengst, men for det meste som et gode med et godt utbygd regelverk tilpasset en fredelig normalsituasjon.

Hvis ikke dette regelverket raskt kan lempes på og tilsidesettes når situasjonen krever det, slik som nå, er vi ikke lenger et demokrati slik som grunnlovsfedrene så det for seg.

Grunnleggende sett handler dette om at et moderne, liberalt demokrati som vårt må kunne handle med besluttsomhet og hurtighet proporsjonalt med den trussel vi står overfor. Uansett hva trusselen måtte være.

Innlegget er publisert i Bergens Tidende 21.3.20.

Publisert: 9. januar 2023
Grunnloven Rettsstat Koronapandemien
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

piggtråd
Jette F. Christensen

Det liberale demokratiet trues av mer enn krig

Regjeringer på vårt eget kontinent bygger ned det demokratiet som har gitt dem makt.
DemokratiDemokrati og rettigheter
Mats Kirkebirkeland

Den russiske spesialoperasjonen i Norge

En kontrafaktisk historie om hvordan Norge endte med å avstå Troms og Finnmark til Russland.
ForsvarspolitikkForsvar og sikkerhet
The World in Winter
Bård Larsen

Vinteren kommer, 1962.

Hvor kom de fra, kaosrytterne som så intenst forsøker å overbevise oss om at verden ikke har gått fremover?
DemokratiPopulisme
Lys folkemord
Bård Larsen

Folkemord skal straffe seg

Glemsel og likegyldighet er folkemordets siste fase. Den norske regjeringen bør erkjenne Stalins menneskeskapte sultkatastrofe i Ukraina på 1930-tallet som et folkemord.
DemokratiTotalitære og autoritære regimer
likestilling, kvotering
Oda Oline Omdal

Vi kvinner kan hvis vi vil, og vi trenger ikke å kvoteres inn for å få det til

Jeg håper likestillingskampen i årene som kommer, ikke bare blir kvinnekamp, men også likestillingskamp, der kompetanse veier tyngre enn kjønn.
Likestilling og feminisme
Caroline Gruer

Norge er et av verdens mest egalitære samfunn – men vil det vedvare?

Likestillingspolitikken har havnet i et spor der målsettingene ikke lenger husker hva som var begrunnelsen, og der virkemidlene er blitt mål i seg selv.
Høyere utdanningLikestilling og feminisme

Nyhetsbrev og invitasjoner

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
[email protected]
Civita logo