Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Civita
Handlekurv
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi og velferd
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Jakten på det borgerlige
  • Brev fra EU
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
Meld deg på nyhetsbrevet
Flickr.com/Justis- og beredskapsdepartementet
Rettsstat

Hva vil regjeringen oppnå ved å reversere domstolsstrukturen?

Ønsker regjeringen virkelig å svekke domstoltilbudet i distriktene for at det skal bli flere sjefer? Det blir konsekvensene dersom vi skal tilbake til en struktur med mange små selvstendig domstoler.

Steinar Juel

Publisert: 18. november 2021

Flickr.com/Justis- og beredskapsdepartementet
Flickr.com/Justis- og beredskapsdepartementet

Ifølge Hurdalsplattformen ønsker Ap/Sp-regjeringen å reversere de endringene i domstolsstrukturen som ble vedtatt av Stortinget i fjor og gjennomført i vår. Strukturendringen innebar at tingretter og jordskiftedomstoler ble slått sammen til større organisasjoner, mens alle domstolkontorene ble opprettholdt.

Det betyr at bemanningen og brukernes reiseavstand ble den samme som før. Flertallet i Domstolkommisjonen, som jeg var en del av, foreslo også at flere av kontorene skulle legges ned.

Det var motivert ut fra hensynet til at rettsvesenet ikke skal koste mer enn nødvendig. Forslaget om sammenslåing til større organisasjoner var imidlertid det viktigste, fordi det dreide seg om å sikre et mest mulig likeverdig domstolstilbud i hele landet.

Etter forslag fra regjeringen Solberg vedtok Stortinget de organisasjonsmessige sammenslåingene som Domstolkommisjonen foreslo, men samtidig beholde alle eksisterende bemannede domstolkontorer.

Selv om ingen har behov for rask tilgang til en domstol slik som folk har behov for rask tilgang til akuttmedisinske tjenester, fødeavdelinger, politi og brannvesen, er det forståelig at det også blir politisk strid når det foreslås å legge ned tingrettskontorer. Derfor er det ikke vanskelig å forstå at den forrige regjeringen og Stortinget valgte en løsning hvor opprettholdelse av alle tingretts- og jordskifterettskontorer skulle prioriteres i budsjettene.

Det er derimot veldig vanskelig å forstå hvorfor Ap/Sp-regjeringen ønsker å oppløse de større domstolsorganisasjonene som ble etablert. Før endringer av en eller annen type skal gjøres, bør en ha klart for seg hva en vil oppnå med det.

Hva vil gevinstene være ved å reversere den organisasjonsmessige sammenslåingen av domstolene?

  • Blir det da vanskeligere i fremtiden å legge ned et bemannet domstolkontor? Nei. Det må godkjennes av regjeringen, slik som tidligere.
  • Blir det lettere å rekruttere dommere til de mindre kontorene? Nei. De aller fleste innen et fagområde foretrekker å jobbe et sted hvor de inngår i et fagfellesskap.
  • Blir det lettere å håndtere sykefravær eller fravær på grunn av faglige oppdateringer? Absolutt nei, det blir vanskeligere.
  • Blir det lettere å få god bredde på fagkompetansen til domstolene i hele landet? Absolutt nei, det blir vanskeligere.

Det eneste jeg kan se at man kan oppnå med en reversering, er at det blir flere domstolledere, hvorav svært mange kun vil lede seg selv og én til tre andre.

Er flere sjefer god nok grunn til å reversere sammenslåingen av domstolene? En reversering vil gjøre mange domstoler svært sårbare i forbindelse med fravær, gjøre det vanskeligere å rekruttere gode dommere og ikke minst føre til mindre faglig bredde i det dommerkorpset som publikum vil møte på de mindre stedene i landet.

Ingen personer, heller ikke dommere, makter å være spesialister på alt. Partene og advokatene som dommerne møter, blir mer og mer spesialiserte, og rettskildene dommerne skal forholde seg til, blir mer omfattende og kompliserte, blant annet på grunn av internasjonale avtaler og konvensjoner som Norge har sluttet seg til.

Slik domstolsstrukturen er nå, vil dommere som har en viss spesialisering, kunne dekke alle lokasjonene i domstolen når det er behov.

I Domstolkommisjonens rapport del II foreslo vi at det mer systematisk bør legges opp til en mild spesialisering mellom dommere. Med den strukturen vi har nå, er det mulig i hele landet. Med den strukturen vi hadde, og som regjeringen sier den vil gå tilbake til, blir det kun mulig i og rundt de større byene. Der var det i allerede gjennomført en mild spesialisering for å kunne møte publikum på en best mulig måte.

Ønsker regjeringen virkelig å svekke domstoltilbudet i distriktene for at det skal bli flere sjefer? Det blir konsekvensene dersom vi skal tilbake til en struktur med mange små selvstendig domstoler. Vi har mange dyktige dommere rundt om i landet, men ingen greier å være gode til alt. Dybdekompetanse i bredden får man til på en helt annen måte i organisasjoner bestående av 10-20 dommere eller flere.

Innlegget var publisert i Nationen 16. november 2021.

Publisert: 29. november 2021
Domstolsstruktur
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

Arbeiderpartiet, regjering 2025, slottsplassen
Steinar Juel

Dårlig eksempel, Robert Næss!

Investeringsdirektør, og tidligere kollega i Nordea, Robert Næss mener det bør være en øvre aldersgrense på 67 år for politikere i operative stillinger som regjeringsmedlemmer.
Institusjoner og forvaltningRettsstat
EU, Europa. Europeisk union, kart, stjerner,
Per Christiansen

Kort oversikt over EUs traktatrett 

BREV nr. 110

EU-samarbeidet er utviklet siden 1951 gjennom flere traktater og traktatendringer – frem til siste formelle endring, ved Kroatias tiltredelse 2013. Teksten gir en summarisk oversikt over utviklingen. 
RettsstatEU og EØS
uføre, unge, arbeid, rullestol
Per Christiansen

Ullevål sykehus-saken: Oslo tingrett kan komme i en vanskelig situasjon

Forvaltningsloven § 41 bygger på at en domstol kan vurdere om en feil beviselig ikke kan ha virket bestemmende for et vedtaks innhold. Det er ikke gode grunner for at EØS-retten skulle være strengere på dette punkt enn EU-retten.
RettsstatEU og EØS
Ullevål sykehus
Per Christiansen

Kan Ullevål sykehus reddes?

BREV nr. 107

Norsk forvaltningsrett har en regel om at feil i saksbehandlingen ikke fører til ugyldighet, hvis det er grunn til å tro at feilen ikke kan ha virket bestemmende på vedtakets innhold. EFTA-domstolen fikk spørsmål om regelen kunne brukes i en sak for Oslo tingrett. 
RettsstatEU og EØS
Klimasøksmål domstol
Susanne Haaland

Myten om den domstolstyrte klimapolitikken

Narrativet om en domstolstyrt norsk klimapolitikk er lite treffende. Selv om enkeltavgjørelser kan ha betydelig normativ effekt, og det på det europeiske plan foreligger enkelte banebrytende dommer, endrer det ikke hovedbildet i norsk rett.
RettsstatKlima og miljø
rett
Per Christiansen

EØS og erstatningansvar for domstolers feil

BREV nr. 99

Etter norsk rett kan staten, med få og snevre unntak, ikke bli erstatningsansvarlig for feil ved domstolenes bruk av rettsreglene i den dømmende virksomhet. Etter EU-retten gjelder derimot prinsippet om at slike feil kan utløse erstatningsansvar. Hva er situasjonen i EØS? Høyesterett i storkammer vil nå vurdere spørsmålet.
RettsstatEU og EØS

Nyhetsbrev

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
[email protected]
Civita logo