Politisk ordbok

Legalitetsprinsippet

Publisert: 27. november 2017

Hva er legalitetsprinsippet?

Legalitetsprinsippet innebærer at forvaltningen må ha hjemmel i lov for å gjøre inngrep i borgernes rettssfære. I en rettsstat er det grunnleggende at også staten selv er bundet av statens lover slik legalitetsprinsippet krever. Begrensninger i borgernes frihet krever lovhjemmel, men når forvaltningen gir fordeler uten å pålegge plikter, kreves det ikke hjemmel i lov.

Frem til 2014 var det generelle legalitetsprinsippet ulovfestet i Norge, men det var like fullt regnet som et prinsipp av grunnlovs rang og en del av konstitusjonell sedvanerett. I forbindelse med revisjonen av Grunnloven i 2014 ble legalitetsprinsippet også skrevet inn i Grunnloven, og følger nå av § 113: ”Myndighetenes inngrep overfor den enkelte må ha grunnlag i lov.”

Ved å ta inn legalitetsprinsippet i Grunnloven endret man ikke rettstilstanden, men Stortinget ønsket at Grunnloven skulle ”inneholde de sentrale delene av vår statsskikk”, som det het i innstillingen fra kontroll- og konstitusjonskomiteen.

På strafferettens område gjelder et særlig strengt legalitetsprinsipp som er forankret i Grunnloven § 96: ”Ingen kan dømmes uten etter lov eller straffes uten etter dom”. For å kunne dømmes til straff kreves det at selve straffetrusselen står i loven. Det er ikke tilstrekkelig med en forskrift gitt i medhold av loven. Gjerningsbeskrivelsen kan imidlertid stå i en forskrift.

Artikkelen er sist oppdatert 27.11.17.

videre lesning

Morten Kinander

Nr.1 2012: Rettssikkerhet, stat og næringsliv

De utviklingstrekkene man ser innenfor forvaltningens stadig større myndighet til å foreta inngrep overfor næringslivet og dets aktører, er bekymringsverdige. Man underlegger stadig flere forvaltningsorganer stadig større myndighet til å foreta stadig mer inngripende handlinger. Dette notatet omhandler rettssikkerhetsbegrepet på næringslivets område. Notatet fremmer også to forslag; å innføre en ny lov og å endre Grunnloven.

Demokrati og rettigheterRettsstatNæringsliv

Morten Kinander

Vi har glemt hvorfor vi straffer

«Selve grunntanken i en strafferett er i sin natur liberal. Den skal sikre individets autonomi og dets verdighet i kampen mot staten og fellesskapet. Det er bare gjengjeldelsesteorien som tar individets autonomi på alvor. Det er feil å tro at prevensjonstanken er mer sivilisert enn gjengjeldelsen. Det er omvendt,» skriver Morten Kinander hos Minerva.

IdeerDemokrati og rettigheterRettsstat

Rettsstat

Kontakt

Torstein Ulserød Tidligere medarbeider

Relatert

Administrative sanksjoner

Det at sanksjonen ilegges administrativt, betyr at den rent formelt er å regne som et forvaltningsmessig enkeltvedtak.

Rettsstat

Direkte demokrati

Direkte demokrati kalles også deltakende demokrati, og innebærer at landets innbyggere tar direkte del i folkestyret.

DemokratiDemokrati og rettigheter

Suverenitet

Suverenitet betegner retten og evnen til å styre over et område.

Menneskerettigheter

Legalisering

Legalisering innebærer i rettslig forstand at en handling eller atferd går fra å være ulovlig til å være lovlig.

Rettsstat

Avkriminalisering

Avkriminalisering innebærer at handlingen eller atferden fremdeles er forbudt ved lov.

Rettsstat

Sentralisering

Sentralisering betyr «mot sentrum» og innebærer at noe samles på ett sted.

DemokratiInstitusjoner og forvaltning