Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
Meld deg på nyhetsbrevet

Legalitetsprinsippet

Publisert: 27. november 2017

Hva er legalitetsprinsippet?

Legalitetsprinsippet innebærer at forvaltningen må ha hjemmel i lov for å gjøre inngrep i borgernes rettssfære. I en rettsstat er det grunnleggende at også staten selv er bundet av statens lover slik legalitetsprinsippet krever. Begrensninger i borgernes frihet krever lovhjemmel, men når forvaltningen gir fordeler uten å pålegge plikter, kreves det ikke hjemmel i lov.

Frem til 2014 var det generelle legalitetsprinsippet ulovfestet i Norge, men det var like fullt regnet som et prinsipp av grunnlovs rang og en del av konstitusjonell sedvanerett. I forbindelse med revisjonen av Grunnloven i 2014 ble legalitetsprinsippet også skrevet inn i Grunnloven, og følger nå av § 113: ”Myndighetenes inngrep overfor den enkelte må ha grunnlag i lov.”

Ved å ta inn legalitetsprinsippet i Grunnloven endret man ikke rettstilstanden, men Stortinget ønsket at Grunnloven skulle ”inneholde de sentrale delene av vår statsskikk”, som det het i innstillingen fra kontroll- og konstitusjonskomiteen.

På strafferettens område gjelder et særlig strengt legalitetsprinsipp som er forankret i Grunnloven § 96: ”Ingen kan dømmes uten etter lov eller straffes uten etter dom”. For å kunne dømmes til straff kreves det at selve straffetrusselen står i loven. Det er ikke tilstrekkelig med en forskrift gitt i medhold av loven. Gjerningsbeskrivelsen kan imidlertid stå i en forskrift.

 

Artikkelen er sist oppdatert 27.11.17.

 

videre lesning

Morten Kinander

Nr.1 2012: Rettssikkerhet, stat og næringsliv

De utviklingstrekkene man ser innenfor forvaltningens stadig større myndighet til å foreta inngrep overfor næringslivet og dets aktører, er bekymringsverdige. Man underlegger stadig flere forvaltningsorganer stadig større myndighet til å foreta stadig mer inngripende handlinger. Dette notatet omhandler rettssikkerhetsbegrepet på næringslivets område. Notatet fremmer også to forslag; å innføre en ny lov og å endre Grunnloven.
Demokrati og rettigheterRettsstatNæringsliv
Morten Kinander

Vi har glemt hvorfor vi straffer

«Selve grunntanken i en strafferett er i sin natur liberal. Den skal sikre individets autonomi og dets verdighet i kampen mot staten og fellesskapet. Det er bare gjengjeldelsesteorien som tar individets autonomi på alvor. Det er feil å tro at prevensjonstanken er mer sivilisert enn gjengjeldelsen. Det er omvendt,» skriver Morten Kinander hos Minerva.
IdeerDemokrati og rettigheterRettsstat

Rettsstat

Kontakt

Torstein Ulserød Tidligere medarbeider
Publisert: 12. mai 2022
Rettsstat
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

Kanselleringskultur

Kritikerne av kanselleringskultur innvender at ytringsfriheten tar skade dersom personer eller holdninger utestenges fra det offentlige rom.
IdentitetspolitikkDemokrati og rettigheterYtringsfrihet
sportsvasking

Sportsvasking

Sportsvasking beskriver at en stat bruker idrett til å avlede oppmerksomhet fra menneskerettighetsbrudd eller andre forhold som den ikke ønsker oppmerksomhet om
MenneskerettigheterInternasjonaltDemokrati og rettigheter
generalistkommuneprinsippet, solkraft

Generalistkommuneprinsippet

Som generalistkommuner har kommunene det samme ansvaret og håndterer de samme kravene til tjenester til sine innbyggere.  
DemokratiInstitusjoner og forvaltning
makt

Makt

Makt må organiseres og begrenses på en slik måte at den i størst mulig utstrekning gjør det mulig for den enkelte å leve livet sitt.
Institusjoner og forvaltningIdeerPolitisk filosofi
valgsystemer

Valgsystemer

Valgsystemer eller valgordninger er sett med regler og prinsipper for å definere hvordan valg gjennomføres og hvordan resultatene bestemmes.
Institusjoner og forvaltningDemokratiDemokrati og rettigheter
Folkeavstemning valg

Folkeavstemning

En folkeavstemning er når alle stemmeberettigede blir bedt om å ta stilling til et konkret spørsmål ved å avgi stemme.
DemokratiDemokrati og rettigheter

Nyhetsbrev og invitasjoner

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
[email protected]
Civita logo