Legalitetsprinsippet

Publisert: 27. november 2017

Hva er legalitetsprinsippet?

Legalitetsprinsippet innebærer at forvaltningen må ha hjemmel i lov for å gjøre inngrep i borgernes rettssfære. I en rettsstat er det grunnleggende at også staten selv er bundet av statens lover slik legalitetsprinsippet krever. Begrensninger i borgernes frihet krever lovhjemmel, men når forvaltningen gir fordeler uten å pålegge plikter, kreves det ikke hjemmel i lov.

Frem til 2014 var det generelle legalitetsprinsippet ulovfestet i Norge, men det var like fullt regnet som et prinsipp av grunnlovs rang og en del av konstitusjonell sedvanerett. I forbindelse med revisjonen av Grunnloven i 2014 ble legalitetsprinsippet også skrevet inn i Grunnloven, og følger nå av § 113: ”Myndighetenes inngrep overfor den enkelte må ha grunnlag i lov.”

Ved å ta inn legalitetsprinsippet i Grunnloven endret man ikke rettstilstanden, men Stortinget ønsket at Grunnloven skulle ”inneholde de sentrale delene av vår statsskikk”, som det het i innstillingen fra kontroll- og konstitusjonskomiteen.

På strafferettens område gjelder et særlig strengt legalitetsprinsipp som er forankret i Grunnloven § 96: ”Ingen kan dømmes uten etter lov eller straffes uten etter dom”. For å kunne dømmes til straff kreves det at selve straffetrusselen står i loven. Det er ikke tilstrekkelig med en forskrift gitt i medhold av loven. Gjerningsbeskrivelsen kan imidlertid stå i en forskrift.

Artikkelen er sist oppdatert 27.11.17.

videre lesning

Morten Kinander

Nr.1 2012: Rettssikkerhet, stat og næringsliv

De utviklingstrekkene man ser innenfor forvaltningens stadig større myndighet til å foreta inngrep overfor næringslivet og dets aktører, er bekymringsverdige. Man underlegger stadig flere forvaltningsorganer stadig større myndighet til å foreta stadig mer inngripende handlinger. Dette notatet omhandler rettssikkerhetsbegrepet på næringslivets område. Notatet fremmer også to forslag; å innføre en ny lov og å endre Grunnloven.

Demokrati og rettigheterNæringslivRettsstat

Morten Kinander

Vi har glemt hvorfor vi straffer

«Selve grunntanken i en strafferett er i sin natur liberal. Den skal sikre individets autonomi og dets verdighet i kampen mot staten og fellesskapet. Det er bare gjengjeldelsesteorien som tar individets autonomi på alvor. Det er feil å tro at prevensjonstanken er mer sivilisert enn gjengjeldelsen. Det er omvendt,» skriver Morten Kinander hos Minerva.

IdeerDemokrati og rettigheterRettsstat

Rettsstat

Kontakt

Torstein Ulserød Tidligere medarbeider

Relatert

Folkeavstemning

En folkeavstemning er når alle stemmeberettigede blir bedt om å ta stilling til et konkret spørsmål ved å avgi stemme.

DemokratiDemokrati og rettigheter

Representativt demokrati

Representativt demokrati betyr at folkets styre utøves gjennom valg av representanter som fatter politiske beslutninger på vegne av dem som velger dem.

DemokratiDemokrati og rettigheter

Den parlamentariske styringskjede

Den parlamentariske styringskjeden beskriver hvordan folket velger representanter til en lovgivende forsamling hvorfra en utøvende makt utgår.

DemokratiInstitusjoner og forvaltningDemokrati og rettigheter

Myndighetene

Begrepet myndighetene i politisk teoretisk forstand beskriver noen som har legitim makt til å bestemme i et politisk system. 

DemokratiInstitusjoner og forvaltningDemokrati og rettigheter

Statsforfatning

Statsforfatning er et begrep innenfor den politiske teorien som beskriver hvordan en stat kan og bør organiseres.

IdeerDemokratiDemokrati og rettigheter

EU-domstolen

Den europeiske unions domstol fortolker EUs lover, og skal påse at disse anvendes likt i unionens medlemsstater.

Demokrati og rettigheterRettsstatEU og EØS