Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
Meld deg på nyhetsbrevet

Maktfordeling

Publisert: 18. desember 2018

Stortinget, den lovgivende makt

Hva er maktfordeling?

Maktfordelingsprinsippet fordeler makten på tre sfærer, en lovgivende, en utøvende og en dømmende. Med den lovgivende delen siktes det til parlamentet eller folkeforsamlingen. Det er der lovene vedtas, selv om lovutkastene utformes av regjeringen. Med den utøvende delen siktes det til regjeringen og dens departementer. Det er disse organene som har ansvaret for å utøve politikken, og som i Norge står til ansvar overfor Stortinget og velgerne for den politiske styringen av landet. Med den dømmende delen siktes det til domstolene. Stortinget kan endre loven dersom de er uenige med Høyesteretts dømming, men må forholde seg til domstolens dommer.

Maktfordelingsprinsippet, i betydningen maktspredning, kommer til uttrykk gjennom Grunnlovens oppbygning og forskjellige bestemmelser om de ulike statsmaktene. «Den utøvende makt er hos Kongen (…)» som det heter i § 3, og § 49 slår fast at «Folket utøver den lovgivende makt ved Stortinget.» At det er domstolene som utøver den dømmende makt, er forutsatt i  ved  formuleringen om at ”Høyesterett dømmer i siste instans”, som det heter i § 88. Av denne formuleringen fremkommer det også indirekte at maktfordelingsprinsippet innebærer en maktbalanse, ved at de tre statsmaktene er gjensidig avhengig av hverandre og i noen grad skal kontrollere hverandre. At «domstolene dømmer i siste instans» betyr at Høyesterett kan overprøve både forvaltningen og Stortinget. Men retten kan bare gjøre dette dersom et vedtak, eller en lov, strider mot annen lov av høyere rang. Dette viser at domstolene er selvstendige, men ikke totalt uavhengige. De kan altså ikke selv gå utenfor lovene, men må basere sine vurderinger på det Stortinget som lovgiver har bestemt.

Også flertallets makt må begrenses

Maktfordelingsprinsippet er sammen med representativt folkestyre tradisjonelt ansett for å være de to hovedprinsippene i et konstitusjonelt demokrati. Tanken er altså at flertallsmakten må begrenses, siden flertallet kan ta feil eller begå overgrep. Som engelskmannen Lord Acton uttrykte det i 1887: «Power tends to corrupt, and absolute power corrupts absolutely.”

Franskmannen Montesquieu (1689-1755) regnes i moderne tid som maktfordelingsprinsippets far. Historisk sett er prinsippet utviklet for å begrense kongens makt. Maktfordelingsprinsippet har røtter tilbake til både gresk og romersk statsrett og særlig til Aristoteles’ utlegninger om den såkalte blandende konstitusjonens fordeler. En blandet konstitusjon, eller statsforfatning, kombinerer elementer fra rent demokrati, eller et ubegrenset flertallsstyre, og aristokrati (adelsstyre) og monarki, ved at forskjellige oppgaver legges til mange, noen få og bare én person, og at de forskjellige organene ikke skal ha anledning til å blande seg inn i de andres respektive ansvarsområder.

Artikkelen er sist oppdatert 19.12.19.

videre lesning

Maktspredning

Maktspredning henger sammen med idéene bak maktfordelingsprinsippet. Likevel brukes begrepet i litt andre sammenhenger og er mer et normativt uttrykk som vedrører idealer om spredning av makt for å fremme demokrati, konkurranse i markedet og mangfold i sivilsamfunnet i bred forstand.
DemokratiInstitusjoner og forvaltningDemokrati og rettigheter

Parlamentarisme

Parlamentarisme betyr at enhver regjering må ha støtte i parlamentet. Dersom regjeringen ikke har slik støtte, kan parlamentet når som helst tvinge regjeringen til å gå av.
DemokratiInstitusjoner og forvaltning
Jan Erik Grindheim

«Den solbergske parlamentarisme»: Ny og særegen i norsk politikk?

Forholdet mellom Storting og regjering er ikke gitt. Parlamentarismen kan praktiseres på forskjellige måter. I dette notatet ser vi på hvordan alle disse faktorene har påvirket norsk parlamentarisk praksis i de siste tiårene, og spesielt på den «den solbergske parlamentarismen» regjeringen i dag fører.
DemokratiInstitusjoner og forvaltning

Kontakt

Morten Kinander Akademisk Råd
Torstein Ulserød Tidligere medarbeider
Publisert: 16. juni 2022
Liberalt demokrati Makt Maktfordeling
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

makt

Makt

Makt må organiseres og begrenses på en slik måte at den i størst mulig utstrekning gjør det mulig for den enkelte å leve livet sitt.
IdeerInstitusjoner og forvaltningPolitisk filosofi
valgsystemer

Valgsystemer

Valgsystemer eller valgordninger er sett med regler og prinsipper for å definere hvordan valg gjennomføres og hvordan resultatene bestemmes.
DemokratiInstitusjoner og forvaltningDemokrati og rettigheter
Folkeavstemning valg

Folkeavstemning

En folkeavstemning er når alle stemmeberettigede blir bedt om å ta stilling til et konkret spørsmål ved å avgi stemme.
DemokratiDemokrati og rettigheter
Representativt demokrati

Representativt demokrati

Representativt demokrati betyr at folkets styre utøves gjennom valg av representanter som fatter politiske beslutninger på vegne av dem som velger dem.
DemokratiDemokrati og rettigheter

Den parlamentariske styringskjede

Den parlamentariske styringskjeden beskriver hvordan folket velger representanter til en lovgivende forsamling hvorfra en utøvende makt utgår.
DemokratiInstitusjoner og forvaltningDemokrati og rettigheter
Norsk domstol myndighetene

Myndighetene

Begrepet myndighetene i politisk teoretisk forstand beskriver noen som har legitim makt til å bestemme i et politisk system. 
DemokratiInstitusjoner og forvaltningDemokrati og rettigheter

Nyhetsbrev og invitasjoner

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
civita@civita.no
Civita logo