Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi og velferd
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
Meld deg på nyhetsbrevet
Demokrati og rettigheter

Nr. 14 2012: Straffens begrep og begrunnelse i norsk rett – en kritikk

Norsk strafferett har en lang tradisjon for å begrunne straffen med prevensjon: individualprevensjon og allmennprevensjon. At en gjerningsmann skal møtes med gjengjeldelse har vært i diskreditt. Gjengjeldelse som straffebegrunnelse har vært slått i hartkorn med hevnen, og dermed med våre nedrigste motiver, motiver som en rettsstat skal søke å verne oss selv imot.Spørsmålet er imidlertid om det ikke er prevensjonstanken som har både rettsstatlige og moralske utfordringer, og om ikke gjengjeldelsesteoriene bedre både forklarer og begrunner hvorfor vi straffer.

Morten Kinander

Publisert: 23. august 2012

Norsk strafferett har en lang tradisjon for å begrunne straffen med prevensjon: individualprevensjon og allmennprevensjon. At straffen skal virke avskrekkende og være fellesskapets styringsinstrument, har vært ansett for å være straffens moderne og humanistiske begrunnelse. At en gjerningsmann skal møtes med gjengjeldelse, er en oppfatning som har vært i diskreditt i norsk strafferett siden tidlig på 1900-tallet, og kanskje enda lenger. Gjengjeldelse som straffebegrunnelse har vært slått i hartkorn med hevnen, og dermed med våre nedrigste motiver, motiver som en rettsstat skal søke å verne oss selv imot. Ifølge den offisielle utlegningen av straffens legitimitet er det kun prevensjon og samfunnsnytte som kan være utgangspunktet for en begrunnelse for å sette folk i fengsel.

Spørsmålet er imidlertid om det ikke er prevensjonstanken som har både rettsstatlige og moralske utfordringer, og om ikke gjengjeldelsesteoriene bedre både forklarer og begrunner hvorfor vi straffer.

I dette notatet argumenterer jurist og filosof i Civita, Morten Kinander, for at prevensjonstanken ikke klarer å redegjøre for grunnleggende strafferettslige begreper eller praksis. Særlig har prevensjonsteoriene problemer med å gjøre rede for den rollen ansvaret spiller i strafferetten. De alvorligste forbrytelsene kan nemlig ikke håndteres i et prevensjonsperspektiv, siden de verken allment eller individuelt bidrar til å hindre gjentagelser. Dermed må vi søke andre begrunnelser.

Last ned og les notatet her:

  • Civita-notat_14_2012 pdf · 358 KB
Publisert: 26. januar 2022
Rettsstat Straff
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

Torkel Brekke

BRICS-landene: Resten mot Vesten?

En verden hvor BRICS får en lederrolle vil være en verden hvor Kina og Russland får større spillerom og hvor demokrati vil møte enda dårligere levekår globalt. Hvis vi mener alvor med å forsvare demokrati og menneskerettigheter, bør BRICS motarbeides, mens interne motsetninger og svakheter innenfor BRICS-samarbeidet bør framheves og utnyttes.
InternasjonaltTotalitære og autoritære regimerInternasjonale institusjonerPolitikk og samfunn
AI, KI, kunstig intelligens, robot, hender
Carl Filip Lund

Kunstig intelligens: Hva er noen av de politiske konsekvensene?

Hva er kunstig intelligens? Hvordan vil teknologienpåvirke det norske samfunnet? Les nytt notat på vår nettside.
Demokrati og rettigheter
Eirik Løkke

Alle valg på samme dag? – Om stortingsvalg og lokalvalg

Bør vi ha en felles dag for lokalvalg og stortingsvalg? Og dermed kun valg hver fjerde år?
Demokrati og rettigheter
Politi og motorsykkel
Henrik Lerstøl Bjørøen

Politi og demokrati: Om rolleblanding og maktmisbruk i en av Norges mest betrodde institusjoner

Dette notatet ser nærmere på hvordan politiets maktutøvelse kan komme i konflikt med demokratiet og rettsstaten, med utgangspunkt i Rolleforståelsesutvalgets rapport.
Demokrati og rettigheter
Rebekka Verdal Haakonsen

Ledere i Forsvaret hemmer kulturendringen

Nye tiltak for å endre kulturen i Forsvaret har ikke effekt så lenge ledere med dårlige holdninger får være en del av organisasjonen.
Demokrati og rettigheterForsvar og sikkerhet
Liberalt demokrati, verdenskart, verden, hender
Jette F. Christensen

Hva truer det liberale demokratiet?

Det liberale demokratiet er under press utenfra og innenfra. Dette notatet peker på noen trusler og hvordan de kan motstås.
Demokrati og rettigheter

Nyhetsbrev og invitasjoner

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
[email protected]
Civita logo