Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
Meld deg på nyhetsbrevet
Demokrati og rettigheter

Nr. 14 2012: Straffens begrep og begrunnelse i norsk rett – en kritikk

Norsk strafferett har en lang tradisjon for å begrunne straffen med prevensjon: individualprevensjon og allmennprevensjon. At en gjerningsmann skal møtes med gjengjeldelse har vært i diskreditt. Gjengjeldelse som straffebegrunnelse har vært slått i hartkorn med hevnen, og dermed med våre nedrigste motiver, motiver som en rettsstat skal søke å verne oss selv imot.Spørsmålet er imidlertid om det ikke er prevensjonstanken som har både rettsstatlige og moralske utfordringer, og om ikke gjengjeldelsesteoriene bedre både forklarer og begrunner hvorfor vi straffer.

Morten Kinander

Publisert: 23. august 2012

Norsk strafferett har en lang tradisjon for å begrunne straffen med prevensjon: individualprevensjon og allmennprevensjon. At straffen skal virke avskrekkende og være fellesskapets styringsinstrument, har vært ansett for å være straffens moderne og humanistiske begrunnelse. At en gjerningsmann skal møtes med gjengjeldelse, er en oppfatning som har vært i diskreditt i norsk strafferett siden tidlig på 1900-tallet, og kanskje enda lenger. Gjengjeldelse som straffebegrunnelse har vært slått i hartkorn med hevnen, og dermed med våre nedrigste motiver, motiver som en rettsstat skal søke å verne oss selv imot. Ifølge den offisielle utlegningen av straffens legitimitet er det kun prevensjon og samfunnsnytte som kan være utgangspunktet for en begrunnelse for å sette folk i fengsel.

Spørsmålet er imidlertid om det ikke er prevensjonstanken som har både rettsstatlige og moralske utfordringer, og om ikke gjengjeldelsesteoriene bedre både forklarer og begrunner hvorfor vi straffer.

I dette notatet argumenterer jurist og filosof i Civita, Morten Kinander, for at prevensjonstanken ikke klarer å redegjøre for grunnleggende strafferettslige begreper eller praksis. Særlig har prevensjonsteoriene problemer med å gjøre rede for den rollen ansvaret spiller i strafferetten. De alvorligste forbrytelsene kan nemlig ikke håndteres i et prevensjonsperspektiv, siden de verken allment eller individuelt bidrar til å hindre gjentagelser. Dermed må vi søke andre begrunnelser.

Last ned og les notatet her:

  • Civita-notat_14_2012 pdf · 358 KB
Publisert: 26. januar 2022
Rettsstat Straff
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

Liberalt demokrati, verdenskart, verden, hender
Jette F. Christensen

Hva truer det liberale demokratiet?

Det liberale demokratiet er under press utenfra og innenfra. Dette notatet peker på noen trusler og hvordan de kan motstås.
Demokrati og rettigheter
Milica Javdan

Opprøret i Iran – Den islamske republikken er et ideologisk okkupasjonsregime

Hvordan har khomeinismen medvirket til situasjonen i Iran i dag? Kan vi håpe på et fremtidig demokratisk Iran?
Totalitære og autoritære regimerDemokrati og rettigheter
War's destruction in Ukraine
Bård Larsen

Ikke godt ment – Om Rødt og holdningen til Ukraina

Rødts nei til å hjelpe ukrainerne kom ikke ut av ingenting. Og en omgjøring på landsmøtet i april løser ikke Rødts grunnleggende illiberale ideologi.
DemokratiUtenrikspolitikkNorsk politikkKommunisme
ultralyd, assistert befruktning, surrogati, fosterdiagnostikk
Knut Jørgen Kirkeberg

Norsk lovgivning om assistert befruktning, surrogati og fosterdiagnostikk sammenlignet med andre europeiske land

Når norske politikere skal ta stilling til liberaliseringer innen medisinsk bioteknologi, kan det være lurt å ha innsikt i hva som er praksis i andre europeiske land. I dette notatet sammenlignes norsk lovgivning med lovgivningen i europeiske land på noen sentrale saker.
BioteknologiMenneskerettigheter
Unge, samfunnsdebatt, ytringsfrihet, unge stemmer
Oda Oline Omdal

Hva hindrer unge stemmer i å ta del i samfunnsdebatten?

Unge blir stadig mer bevisste på utfordringene de kan møte ved å bruke stemmen sin i offentligheten. Hetsen og de hatefulle ytringene skremmer ungdommer og unge voksne fra å delta i debatten.
Politikk og samfunnYtringsfrihet
Brasil, valg, politikk, flagg
Fanny Østmo da Costa

Valg i Brasil: Hva står på spill?

Valget i oktober får mye oppmerksomhet, da man frykter at Brasil kan bevege seg i en mindre demokratisk retning. 
DemokratiInternasjonaltPolitikk og samfunnPopulisme

Nyhetsbrev og invitasjoner

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
[email protected]
Civita logo