Forsvar og sikkerhet

Både Rødt og SV har en lang tradisjon for å støtte frigjøringsbevegelser rundt omkring i verden. Frigjøringsbevegelser som selvsagt måtte væpnes. Men ikke Ukraina. De skal ikke kunne frigjøre seg.

Når sentrale personer i SV tar til orde for å stanse våpenhjelp til Ukraina er det velment, men det er både naivt og farlig.

Den 2. april 1982 angrep Argentina, under ledelse av Leopoldo Galtieri, Falklandsøyene. Galtieri regnet med at Margaret Thatcher ikke ville slå tilbake. Han tok feil. Den 14. juni kunne britiske styrker på nytt heise Union Jack på Stanley.

«Farlig frihandel», står det på førstesiden av Aftenposten 7. juni, med henvisning til et lengre intervju med generalsekretær i NATO, Jens Stoltenberg. 

Ettergivenhet i møte med tyranner er farlig. Ukrainas beste diplomatiske kort er å påføre Putin så store militære tap at lysten til å fortsette aggresjonen dempes.

Polariseringen i Vesten er fremdeles en utfordring, og Trump kan fremdeles gjøre comeback. Men de siste månedene er det ingen som har gjort mer for å revitalisere ideen om Vesten enn Ukraina og president Zelenskyj.

Russlands invasjon av Ukraina bør overbevise USA om at det er bedre å ha et samlet Europa som sin sterkeste allierte i NATO.

Problemet med nedrustningsargumenter er at de fungerer dårlig i en verden hvor despoter ruster opp.

Norsk sokkel vil være avgjørende for å gjøre Europa energiuavhengig av Russland. Både petroleums- og forsvarspolitikken har nå fått en ny geopolitisk komponent.

Vil virkelig SV stryke Vladimir Putin og oligarkenes Russland medhårs?

Kampen om Narvik ble Hitlers første nederlag, og et viktig eksempel på alliansers betydning for norsk sikkerhet. Tiden er inne for å fremheve bragden med et monument i Oslo.

Et utslippsfritt militærvesen vil gi enorme klimakutt og bidra til å gjøre hele samfunnet grønnere.

Den nye serien Furia pakker drama, action og politikk inn i et stort og imponerende format. I sentrum står planleggingen av et høyreekstremt terrorangrep.

Når Vesten først valgte å intervenere militært, burde det være vår fordømte plikt å holde linjen – så lenge som nødvendig.

Se video fra Civitakveld med Sverre Diesen, tidligere forsvarssjef, Yngve Odlo, sjef for Forsvarets operative hovedkvarter, Skjalg Fjellheim, politisk redaktør i Nordlys, Michael Tetzschner, stortingsrepresentant i Høyre, og Ola Borten Moe, nestleder i Senterpartiet.

«Frykten for terrorisme er et dårlig utgangspunkt for prinsipiell debatt om privatliv.» Eirik Løkke i Dagbladet.

Stortinget skal i 2016 vedta langtidsplanen for forsvaret. I den anledning bør Balansegang av Bogen og Håkenstad være obligatorisk lesning. Eirik Løkke på Minervanett.no.

Civita og Manifest inviterte til forsvarsdebatt på Litteraturhuset mandag 18. januar. Se video fra møtet her:

"Det største problemet for det norske forsvaret er ikke Putin", skriver Eirik Løkke i Dagbladet.

"Den politiske uviljen mot å erkjenne konsekvensene av en endret prioritering fører med andre ord til feil- og overinvesteringer som representerer massiv sløsing med samfunnets ressurser," skriver Sverre Diesen og Paul Narum på Aftenposten.no, basert på et Civita-notat.

I dette Civita-notatet beskriver forfatterne hvordan en nasjonal forsvarsevne vil være borte i løpet av 10-15 år, dersom den økonomiske utviklingen i Forsvaret fortsetter som i dag. Vi bruker stadig mer penger og oppnår samtidig mindre og mindre forsvarsevne.

Civita inviterer til frokostmøte onsdag 4. mars kl. 8.00 - 9.30. Konflikten i Ukraina har gjort sikkerhetssituasjonen i Europa mer ustabil. Begrep som «hybrid krigføring» og «ny kald krig» er på moten. Hva er konsekvensene for det norske forsvaret, og hvor godt rustet er vi til å møte en verden i rask sikkerhetspolitisk og teknologisk endring?

"Rådet skal være grunnlag for en ny langtidsplan, og det er på dette stadiet i prosessen at politiske avklaringer vil kommer inn. Eriksen Søreides opplegg er noe nytt og vel verd forsøket. Så får det vise seg om politikerne tåler å få den faglige virkeligheten for øynene," skriver Nils Holme i Dagens Næringsliv.

"Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide har offentliggjort et utredningsoppdrag til forsvarssjef admiral Håkon Bruun-Hanssen. Han skal gi tilrådning om en ny langtidsplan for Forsvaret. Dette høres kanskje ikke så spennende ut, men bare vent. Søreides oppdrag skiller seg klart fra tilsvarende oppdrag fra forgjengerne," skriver Nils Holme i Dagens Næringsliv.

"Jens Stoltenberg har på vegne av NATO-landene en svært viktig oppgave i å gjenoppbygge alliansens troverdighet. En god start er å kommunisere tydelig til den europeiske opinionen at kontinentet er verdt å forsvare. En slik selverkjennelse vil antageligvis være langt viktigere enn en stor økning i landenes forsvarsutgifter, selv om sistnevnte definitivt ikke skader," skriver Eirik Løkke hos Minerva.

"Forsvaret er ikke en organisasjon i forfall som trenger politisk nødhjelp. Tvert imot, det er en gjennomgripende endringsdyktig, modernisert og sterk organisasjon, som i det daglige håndterer sine oppgaver på en utmerket måte. Dette er et godt utgangspunkt for å gå løs på de alvorlige utfordringene som knytter seg til forsvarssjefens tredje oppgavegruppe, krigsberedskapen," skriver Nils Holme hos Minerva.

"Forsvarets svakheter ble våre best bevarte hemmeligheter, av militær nødvendighet. Men med hemmeligholdet utviklet det seg også en kultur for fortrengning av problemer. Det gjaldt i Forsvarsdepartementet, og også innenfor Forsvaret selv. Gjennom førti år ble denne kulturen så rotfast at vi ennå, mer enn tyve år etter den kalde krigens slutt, sliter med senskadene," skriver Nils Holme hos NRK Ytring.

"Vi må gratulere Jens Stoltenberg – og oss selv – med hans utnevnelse til NATOs generalsekretær. Det bør bidra til å skjerpe interessen for Forsvarets operative kapasitet," skriver Nils Holme i et blogginnlegg. "Med status som mønsterland i forsvarsplanlegging skylder vi også NATOs generalsekretær et realistisk bilde av vår reelle kapasitet for militær innsats. Slik forståelse har han ikke fått som statsminister."

"Forsvarets nye politiske og militære ledelse gir et ganske annet bilde av kvaliteten enn forgjengerne," skriver Aftenposten i dag. I fjor sommer startet Civitas Nils Holme en debatt i avisen, ved å hevde at Forsvarets kapasitet til å forsvare landet var lavere enn det ble gitt inntrykk av. Les Aftenpostens artikkel og Holmes rapport her.

"Det er denne debatten tiden nå er inne for å ta – ikke om vi skal profesjonalisere Forsvaret, men hvordan. De reelle alternativene er at vi enten diskuterer hvordan en profesjonalisering skal skje og gjennomfører den ut fra en klar forestilling om hvordan det best kan gjøres – eller våkner opp en dag og finner ut at det bare ble slik," skriver Sverre Diesen.

Det er bred enighet om det meste i forsvarspolitikken, men skyldes det at stortingsdokumentene skygger unna avgjørende spørsmål om hvilken innsatsevne Forsvaret må ha – og faktisk har – for nasjonale krigsoppgaver? Sikrer planprosessen en god ressursutnyttelse? Blir det en annerledes forsvarspolitikk dersom vi får en ny regjering? Se film fra frokostmøtet med Ine Marie Eriksen Søreide, Sverre Myrli, Sverre Diesen og Nils Holme.

"Offentlig tilgjengelige dokumenter viser at Forsvarets krigsberedskap er meget begrenset. Dette er alvorlig sett på bakgrunn av at omstillingen var begrunnet med at tenkbare militære trusler eller anslag kunne komme så raskt at det ikke ville være tid for styrkeoppbygging," skriver Nils Holme i Aftenposten.

Forsvarsplanleggingen har store mangler. Forsvarets evne til innsats er lavere enn det styrken og bevilgningene skulle tilsi. I denne rapporten, skrevet av tidligere adm. dir. ved Forsvarets forskningsinstitutt Nils Holme, gis en kortfattet oversikt over forsvarspolitikkens svakheter og resultater.