Institusjoner og forvaltning

Raymond Johansen har uttrykt bekymring over den demokratiske utviklingen, der stadig færre borgere deltar i den politiske prosessen. Jeg har i et Civita-notat sett på hvordan den politiske deltakelsen i og utenfor partiene kan stimuleres, og det er særlig tre ting norske politikere kan gjøre, skriver Eirik Løkke i VG.

Mennesker er forskjellige, og familier er forskjellige. Så selvsagt må også politikere kunne bestemme seg for å takke nei til nye perioder eller ombud av hensyn til familien, og gjerne også si det som det er, hvis de ønsker det.

Diskusjonen om Riksrevisjonens mandat og rolleforståelse og vår kommentar til Kontrollkomiteens rolle i Vimpelcom-saken, er to forskjellige diskusjoner. Torstein Ulserød og Jan Erik Grindheim i DN.

Anne Siri Koksrud Bekkelund i Aftenposten: Fremskrittspartiets motstand og Høyres stillhet om forslaget til ny valglov er lite kledelig for presumptivt liberale partier, som i hvert fall av og til hevder at enkeltmennesket vet best selv.

Det er nesten fascinerende å se en politiker som så konsekvent nekter å forholde seg til argumenter. Torstein Ulserød i Aftenposten.

Statens legitimitet som eier undergraves av kontrollkomiteens aktivisme, av ivrige statsråder og av mikrofonstativmedier. Torstein Ulserød og Jan Erik Grindheim i Dagens Næringsliv.

Regjeringen lar staten utkonkurrere private IT-bedrifter. Anne Siri Koksrud Bekkelund i Aftenposten.

Civita inviterer til frokostmøte på Café Christiania onsdag 6. april kl.8.00-9.30. Heidi Nordby Lunde (H), Knut Heidar, Sveinung Rotevatn (V) og Andreas Halse innleder. Se video fra møtet her.

"Forvaltningen skal følge loven, være faglig uavhengig, politisk nøytral, politisk styrbar og effektiv." Kristin Clemet i Aftenposten.

Kristin Clemet i Aftenposten: "En viktig årsak til at Norge er et så godt og velfungerende samfunn, er at vi har et embetsverk som kan tjene alle regjeringer like godt. Det er selve syretesten i vårt demokrati. Embetsverket skal forholde seg nøytralt til skiftende regjeringer, og det skal likebehandle borgerne."

Glem sentrum i norsk politikk. Nå er det blokkdannelser, nisjer og sakseierskap som gjelder, skriver Jan Erik Grindheim i VG.

"De som kaster terninger, avslører mer om sin egen uvitenhet enn om statsrådenes dyktighet." Kristin Clemet i Aftenposten:

En av verdens mest kjente statsvitere, Francis Fukuyama, har denne uken vært i Norge. Det har også en av Skandinavias mest kjente statsvitere, Bo Rothstein. Begge kommer til samme konklusjon: De skandinaviske institusjonene er det viktigste for de skandinaviske samfunnenes trygghet og tillit. Mathilde Fasting blogger:

Kan staten organisere og styre sin virksomhet på en bedre måte enn i dag? Hva skal til for å øke effektiviteten og produktivitetsveksten i offentlig sektor? Og hva skal til for at staten skal greie å møte sine forpliktelser når «eldrebølgen» kommer? Se video fra frokostmøtet her:

"Problemet med informasjonsvideoen er ikke at den er et unikt tilfelle av propaganda fra et departement. Problemet er at den er et symptom på en utvisking av skillet mellom departementenes viktige informasjonsarbeid og ren politisk kommunikasjon," skriver Haakon Riekeles i Dagens Næringsliv.

"Det er litt merkelig hvordan Hernes og andre som er opptatt av offentlig sektors fortrinn, kan være så voldsomt indignert over ansvarskulturen i næringslivet, der ledere faktisk ganske ofte blir holdt ansvarlige, samtidig som de ser ut til å leve godt med en offentlig sektor der lederansvar har svært få konsekvenser," skriver Torstein Ulserød.

"Partiene bør gradvis åpne opp sine nominasjonsprosesser, og Stortinget bør gjeninnføre adgangen til å stryke kandidater ved kommunevalg," skriver Kristin Clemet i Dagsavisen.

"Det bør være et mål å bevare den høye tilliten i Norge. Men den kan dessverre ikke millimeterjusteres med skattenivået eller annen politikk. Utfordringen fremover er å komme gjennom vanskeligere økonomiske tider, uten at tilliten faller, slik den gjerne gjør i nedgangstider. Da trengs tiltak som skaper vekst.," skriver Kristin Clemet i Aftenposten.

"En beslutning om å trekke oljefondet ut av kullselskaper kan skape en ny og farlig presedens for en økt politisering av fondet", skriver Mats Kirkebirkeland på Minervanett.no.

"Det er uheldig at partiene er blitt så profesjonalisert, og at mediene i så stor grad spiller opp til forestillingen om at vellykkede partier og politikere nærmest bør være feilfrie. Det skremmer nok mange bort fra politikken," skriver Kristin Clemet i Aftenposten.

Hva skal til for å vinne valg? Holder det med god kommunikasjon, eller trengs det også god politikk? Kan partiene planlegge og styre en valgkamp, eller er det mediene som bestemmer? Hva betyr sosiale medier? Og hva betyr negative kampanjer, spinn og taktikkeri? Er det image eller fakta som trekker velgere? Se video fra møtet her.

"Når hørte vi sist om en skandale i offentlig sektor som førte til personlig straffansvar for ledere?" Torstein Ulserød og Morten Kinander svarer riksadvokat Tor Aksel Busch i Aftenposten.

"Det er ingen grunn til å overdrive utfordringane for det norske demokratiet. Likevel er det nokre teikn som er uroande, og som potensielt kan svekkje den demokratiske legitimiteten. Eit av grepa som kan gjerast for å motverke trenden, er å stimulere deltakinga hjå veljarane i dei politiske prosessane," skriver Eirik Løkke i Bergens Tidende.

"LDO bør fratas sin pådriverrolle. Tilhengere av en aktiv likestillingspolitikk, mer kvotering og lange fedrekvoter får kjempe for dette gjennom partier eller sivile organisasjoner, og ikke gjennom et statlig ombud," skriver Torstein Ulserød og Lars Gauden-Kolbeinstveit hos Minerva.

"Ansvaret for «rutinesvikt» bør ikke pulveriseres utover offentlige budsjetter, hvor det personlige ansvaret forsvinner," skriver Torstein Ulserød og Morten Kinander om foretaksstraffen i Monika-saken.

Regjeringen har varslet en reform som skal sikre færre og sterkere kommuner. Men trenger vi en kommunereform? Og er det mulig å gjennomføre en slik reform uten bruk av tvang? Se video fra frokostmøtet med Jan Tore Sanner, Trygve Vedum og Ove Vanebo.

"Mange spør om ikke feil i forvaltningen bør få større konsekvenser for de ansvarlige. Men er det riktig å kreve økt ansvarliggjøring på lavere nivåer når politikerne selv ikke tar konsekvensen av at de gjør feil?" Morten Kinander og Torstein Ulserød skriver på Minervanett.

Rådgiver i Civita, Eirik Løkke, deltok i NRK2s Aktuelt 24.11., om nominasjoner og kvinner i politikken. Se innslaget og les Løkkes Civita-notat om nominasjonen og deltakelsen i norske partier.

"Det er foruroligende at bare et fåtall partimedlemmer bestemmer Stortingets sammensetning. Det burde være i alles interesse å motvirke utviklingen av et oligarki, der en liten politikerelite bestemmer stadig mer," skriver Eirik Løkke i Aftenposten.

"Ett sted må pengene komme fra, og derfor er kjøre­regler viktig. Hvilke kjøreregler fins det for eksempel mellom de statlige forskningsinstituttene og deres oppdragsgivere? Hvordan hindrer vi at staten behandler kulturlivet instrumentelt? I Civita har vi en rekke slike kjøreregler," skriver Kristin Clemet i Vårt Land, i et svar til sjefredaktør Helge Simonnes.

"Det er liten grunn til å betvile Gahr Støres legitimitet i sin alminnelighet. Men valget illustrerer at det er en svært liten klikk av partimedlemmene som velger partileder. Det er ikke uproblematisk. På sikt kan dette utfordre legitimiteten til våre politiske ledere og folkevalgte forsamlinger," skriver Eirik Løkke hos Minerva.

I Norge er det få som deltar aktivt i partienes nominasjon og valgprosesser. Dette notatet ser på hvordan den politiske deltakelsen i de politiske partiene kan stimuleres.

" Tjenester som krever høy grad av spesialisering, og prosesser for å sikre rettssikkerhet, blir ikke alltid godt nok ivaretatt i de minste kommunene. Det er et stort behov for en omfattende kommunereform. Frivillighetslinjen som har vært ført til nå, må forlates. Det er Stortingets ansvar å sørge for at vi har en hensiktsmessig kommunestruktur," skriver Torstein Ulserød i VG.

"Hovedargumentet mot en kommunereform er altså likevel ikke at dagens kommunestruktur fungerer bra. Hovedpoenget for Davidsen og Nord er tvert imot at det er bra å ha kommuner som er så ineffektive som mulig, slik at private aktører ikke finner det lønnsomt å drive velferdstjenester der," skriver Torstein Ulserød i Klassekampen, i et svar til Jan Davidsen.