Institusjoner og forvaltning

Statsbudsjettet er for detaljert

«Den vanvittige detaljeringsgraden i statsbudsjettet gjør at de viktige debattene forsvinner i støy», skriver Anne Siri Koksrud Bekkelund

Anne Siri Koksrud Bekkelund

Publisert: 20. oktober 2017

Det norske statsbudsjettet er rekordstort, trolig større per innbygger enn i noe annet land. Likevel vekker det hvert år en rituell harme fra alle kanter, også fra de som kanskje har fått mer, men likevel mener at de ikke har fått «nok mer».

Sutringen kan fort fremstå komisk. Men det er alvor: Støyen gjør det vanskeligere for politikerne å ta rasjonelle beslutninger. For det er ikke alle kutt som er fornuftige, eller alle påplussinger som er gale. Krisesentre og rettshjelptiltak kan fort forsvinne i mengden av forsmådde Tesla-kjøpere og irriterte hjemmeværende mødre som ikke får beholde skattefordelene sine.

Det grunnleggende problemet er at statsbudsjettet er altfor detaljert. Det burde bestå av langt færre nivåer og poster enn i dag. Det er en uting at stortingsrepresentanter vedtar støtte på noen hundre tusen kroner til små organisasjoner og tiltak.

Støtte til enkeltorganisasjoner burde tildeles gjennom søknadsbaserte ordninger forvaltet av byråkratiet. Politikerne burde sette mål og rammer, ikke opptre som verken velgjørere eller overdommere for enkeltorganisasjoner.

Tilsvarende burde Stortinget ikke blande seg inn i de detaljerte prioriteringene på enkeltposter hos etater, direktorater og andre statlig forvaltede organer. Det er interessant hvordan politikere den ene dagen kan ønske seg en «tillitsreform», mens de den neste dagen klager over at midler ikke øremerkes til deres hjertesaker, om det er helsesøstre eller politikontor.

Detaljgraden fører også til at selve prosessen rundt budsjettet blir både komplisert og langvarig. Mengden av enkeltposter, tilskudd og bevilgninger man skal bli enige om, er rett og slett enormt omfattende.

Når ingen sak er for liten til en egen post i statsbudsjettet, krever det svært mye av små partier å sette seg inn i alle detaljene. Den potensielle gevinsten av å drive lobbyvirksomhet mot politikerne blir også enorm. Trykket – ikke minst fra partienes allierte i den norske organisasjonsfloraen – kan bli stort.

Budsjettprosessen burde handle om de store spørsmålene: Hvordan ruster vi oss for endringer i klima, demografi, teknologi og den globale verdensorden? Stortinget burde bli enige om målsetninger, prioriteringer og økonomiske rammer. I stedet forsvinner de store sakene og de lange linjene i konkurransen om hvem som kan rope høyest. Det er ikke et særegent borgerlig problem, men det bør oppta alle som ønsker rasjonelle beslutningsprosesser i politikken.

Innlegget stod på trykk i Aftenposten 18.9.2017

Relatert

Skjalg Stokke Hougen

Det er vanskelig å se hva Senterpartiet faktisk vil gjøre for Kommune-Norge

Norske kommuner sliter med å løse oppgavene de er pålagt, og de minste kommunene sliter mest. Større kommuner, som alle kan løse de samme utfordringene, er anbefalingen fra generalistkommuneutvalget. Hele utvalget faller Senterpartiet tungt for brystet.

DemokratiInstitusjoner og forvaltningNæringslivNæringspolitikk

Kristin Clemet

Avkommersialiseringsutvalget havarerte. Det er mer alvorlig enn du tror.

Hvis det blir for mange eksempler på dårlig funderte utredninger, vil hele institusjonen miste respekt og legitimitet. Det vil være et tap for Norge.

DemokratiInstitusjoner og forvaltningPrivate i velferden

Kristin Clemet

Det viktigste er at innbyggerne får tjenester av høy kvalitet – ikke hvem som leverer dem

Oppgaven fremover bør være å spørre hvordan vi kan regulere og bruke offentlige, ideelle og kommersielle aktører på en best mulig måte. Det kunne vært et fint oppdrag til et offentlig utvalg.

Institusjoner og forvaltningPrivate i velferdenVelferdstjenester

Jan Erik Grindheim

Er høy tillit alltid det beste?

Det er godt å leve i et samfunn hvor vi har tillit til hverandre, men trenger vi å ha så høy tillit til våre politikere?

Norsk politikkPolitikk og samfunn

Steinar Juel

Statsbudsjettet: Kom panikken hos Vedum i august?

Flere av skatteøkningene virker lite gjennomtenkt og dårlig forberedt. Det kan ha sammenheng med at regjeringen altfor sent innså at budsjettet var for ekspansivt.

Økonomisk politikkFinanspolitikkSkatt og avgifter

Kristin Clemet

Tale til hylekoret

Kanskje har han dempet forventningene så mye at folk flest blir lettet når budsjettet kommer. Og kanskje kan situasjonen bidra til at vi får en ny politisk kultur, som i mindre grad er preget av en konkurranse mellom partiene om å bevilge mest mulig. 

Økonomisk politikkOffentlige utgifterFinanspolitikk