Institusjoner og forvaltning

Fravær av straffansvar for leder i offentlig sektor

Når hørte vi sist om en skandale i offentlig sektor som førte til personlig straffansvar for ledere? Torstein Ulserød og Morten Kinander svarer riksadvokat Tor Aksel Busch i Aftenposten.

Morten Kinander

Torstein Ulserød

Publisert: 19. mars 2015

Av Torstein Ulserød og Morten Kinander, jurister i Civita

Riksadvokat Tor Aksel Busch svarer 17.3. på vårt innlegg (26.2.) om bruk av foretaksstraff mot offentlige etater.

Hordaland politidistrikt ble nylig ilagt en bot på 100 000 kroner for grov uforstand i tjenesten i den såkalte Monika-saken. Vi mener denne saken illustrerer et generelt problem, nemlig at foretaksstraff brukt mot offentlige etater fremstår som meningsløst. Slike bøter “svir” neppe for en offentlig etat slik de vil gjøre for en privat virksomhet. Denne formen for straff bidrar også til å pulverisere det personlige lederansvaret. Det gis en anonym straff, hvor ingen egentlig pekes ut på annen måte enn gjennom en henvisning til en ”kultur” og ”rutinebrudd”.

Busch ser ut til å være uenig i begge disse innvendingene mot bruk av foretaksstraff i det offentlige. Han skriver at det er “påtalemyndighetens erfaring” at slike bøter har allmennpreventiv effekt. Men hva betyr det? Har påtalemyndigheten gjennomført noen studier av foretaksstraffens virkninger? Eller er det her snakk om at påtalemyndigheten antar at foretaksstraff anvendt på denne måten virker allmennpreventivt? Når man begrunner et tiltak med dets virkning, hviler bevisbyrden på den som vil innføre eller opprettholde tiltaket.

Videre påpeker Busch at foretaksstraff er et supplement til, ikke en erstatning for, personlig straffansvar, og at foretaksstraff gjør det mulig å straffe en virksomhet for anonyme og kumulative feil. Det er vi naturligvis kjent med. Men når hørte vi sist om en skandale i offentlig sektor som førte til personlig straffansvar for ledere? Det er i denne konteksten, der det i praksis er nærmest totalt fravær av både straffansvar og andre former for sanksjoner mot enkeltpersoner, at foretaksstraffen forsterker inntrykket av en uheldig ansvarskultur i det offentlige.

Innlegget er publisert i Aftenposten torsdag 19. mars 2015.

Relatert

Per Christiansen

Kort oversikt over EUs traktatrett 

BREV nr. 110

EU-samarbeidet er utviklet siden 1951 gjennom flere traktater og traktatendringer – frem til siste formelle endring, ved Kroatias tiltredelse 2013. Teksten gir en summarisk oversikt over utviklingen. 

RettsstatEU og EØS

Lars Kolbeinstveit

Sylvi Listhaug vil endre Norge, men klarer det ikke uten eksperthjelp

FrP vil vinne valg, men vil partiet klare å bruke makten det innebærer?

Institusjoner og forvaltningNorsk politikk

Per Christiansen

Ullevål sykehus-saken: Oslo tingrett kan komme i en vanskelig situasjon

Forvaltningsloven § 41 bygger på at en domstol kan vurdere om en feil beviselig ikke kan ha virket bestemmende for et vedtaks innhold. Det er ikke gode grunner for at EØS-retten skulle være strengere på dette punkt enn EU-retten.

RettsstatEU og EØS

Per Christiansen

Kan Ullevål sykehus reddes?

BREV nr. 107

Norsk forvaltningsrett har en regel om at feil i saksbehandlingen ikke fører til ugyldighet, hvis det er grunn til å tro at feilen ikke kan ha virket bestemmende på vedtakets innhold. EFTA-domstolen fikk spørsmål om regelen kunne brukes i en sak for Oslo tingrett. 

RettsstatEU og EØS

Susanne Haaland

Myten om den domstolstyrte klimapolitikken

Narrativet om en domstolstyrt norsk klimapolitikk er lite treffende. Selv om enkeltavgjørelser kan ha betydelig normativ effekt, og det på det europeiske plan foreligger enkelte banebrytende dommer, endrer det ikke hovedbildet i norsk rett.

RettsstatKlima og miljø

Bård Larsen

Institusjonene kommer ikke til å redde oss

Fra 1930 til 1950 gikk titusenvis av tyske embetsmenn på jobb gjennom tre – eller til og med fire – helt ulike politiske systemer. Mennesket tilpasser seg – også til diktaturet.

DemokratiInstitusjoner og forvaltning