Institusjoner og forvaltning

Statsfinansiert twitring fra tv-sofaen

LDO bør fratas sin pådriverrolle. Tilhengere av en aktiv likestillingspolitikk, mer kvotering og lange fedrekvoter får kjempe for dette gjennom partier eller sivile organisasjoner, og ikke gjennom et statlig ombud, skriver Torstein Ulserød og Lars Gauden-Kolbeinstveit hos Minerva.

Lars Kolbeinstveit

Torstein Ulserød

Publisert: 1. mars 2015

Av Lars Gauden-Kolbeinstveit og Torstein Ulserød, Civita.

I NRKs Debatten torsdag 26.2, der ungdomspartilederne diskuterte blant annet innvandring og integrering, var det som vanlig aktivitet på det sosiale mediet twitter. Likestillings- og diskrimineringsombud Sunniva Ørstavik var blant dem som delte sine synspunkter. Nok en gang illustrerte hun at ombudet har et mandat hun ikke bør ha. Blant annet brukte hun sin posisjon til å gjøre narr av en ung representant fra FpU, fordi han hadde andre meninger enn ombudet selv.

Sunniva Ørstavik må gjerne ha sterke meninger om likestilling, diskriminering og norsk politikk generelt, men bør finne seg et parti eller en frivillig organisasjon å jobbe fra.

Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) har i dag en todelt rolle: Ombudet skal håndheve og gi veiledning om ulike likestillingslover og behandle klager som dreier seg om diskriminering eller mangel på likestilling, og være en pådriver for likestilling og mangfold. Den første oppgaven bør statlige institusjoner ta seg av, men den siste bør ikke være noen statlig oppgave.

Det er ikke holdbart at vi har et statlig ombud som tar så klare politiske standpunkter som Likestillings- og diskrimineringsombudet gjør. Hun har riktignok et begrenset mandat til å være en pådriver for likestilling, men hva det innebærer kan det herske legitim politisk uenighet om. Dette handler ikke først og fremst om at dagens ombud opptrer som en aktør på venstresiden i norsk politikk med en rekke synsebaserte argumenter i offentligheten. Vår innvending er av prinsipiell karakter: Det er prinsipielt galt at ombudet i det hele tatt har et slikt pådrivermandat. At vi for tiden har et ombud som åpenbart tolker pådrivermandatet som en blankofullmakt til å bedrive fri politisk synsing, og som deltar i samfunnsdebatten med så liten respekt for meningsmotstandere, tydeliggjør bare det prinsipielt uheldige ved denne rollen, og gjør det enda mer påtrengende å endre mandatet.

Derfor bør LDO fratas sin pådriverrolle. Tilhengere av en aktiv likestillingspolitikk, mer kvotering og lange fedrekvoter får kjempe for dette gjennom partier eller sivile organisasjoner, og ikke gjennom et statlig ombud. Det gjelder i enda større grad om man vil argumentere mot midlertidige ansettelser eller tiggeforbud, slik dagens Likestillings- og diskriminering ombud også ser det som sin oppgave å gjøre.

Hvis man ønsker seg en rolle der man kan bedrive statsfinansiert synsing fra tv-sofaen, fins det andre plattformer som er bedre egnet enn rollen som Likestillings- og diskrimineringsombud. NRKs reality-serie ”Sofa”, der vanlige mennesker filmes mens de sitter hjemme og ser på tv og kommenterer det de ser, er for eksempel et alternativ.

Innlegget er publisert hos Minerva 28.2.15. Se også:

Relatert

Lars Kolbeinstveit

Likestillingspolitikken trenger mindre visjoner

De viktigste likestillingsspørsmålene krever ikke nødvendigvis dyre, politiske løsninger.

Likestilling og feminisme

Lars Kolbeinstveit

Sylvi Listhaug vil endre Norge, men klarer det ikke uten eksperthjelp

FrP vil vinne valg, men vil partiet klare å bruke makten det innebærer?

Institusjoner og forvaltningNorsk politikk

Lars Kolbeinstveit

Trampe i likestillingens klaver

Synnøve Vereide Trampe setter grenser for politikk. En slik liberal posisjon provoserer det norske likestillingspolitiske og kvinneorienterte kompleks.

Likestilling og feminisme

Bård Larsen

Institusjonene kommer ikke til å redde oss

Fra 1930 til 1950 gikk titusenvis av tyske embetsmenn på jobb gjennom tre – eller til og med fire – helt ulike politiske systemer. Mennesket tilpasser seg – også til diktaturet.

DemokratiInstitusjoner og forvaltning

Kristin Clemet

«Visjoner er dyrt»

Det er fascinerende å se hvordan noen få enkeltpersoner de senere år har greid å sette dagsorden for en stor debatt.

Institusjoner og forvaltningFinanspolitikk og offentlige utgifter

Skjalg Stokke Hougen

Generalistkommunen dør langsomt – hva skal komme etter?

Forhenværende Høyre- leder Erna Solberg har vært på besøk i Kommunal Rapports podkast Kontrollutvalget. Solberg sier at hun har sluttet å være tilhenger av generalistkommunen.

Institusjoner og forvaltning