Mye rart fra hemmelig lederskribent
I Dagsavisens leder 6.9. står det mye rart. Hvem som har skrevet den, er ikke godt å vite, siden det er hemmelig. Men vedkommende kan umulig vite mye om embetsverkets arbeidsform eller betydning for vårt demokrati. Kristin Clemet i Dagsavisen.
Publisert: 9. september 2016
I Dagsavisens leder 6.9. står det mye rart. Hvem som har skrevet den, er ikke godt å vite, siden det er hemmelig. Men vedkommende kan umulig vite mye om embetsverkets arbeidsform eller betydning for vårt demokrati.
Dagsavisen syns det er fint med lekkasjer fra Regjeringens interne arbeid og mener det styrker demokratiet, og viser i den forbindelse til Panama- og Pentagon-papirene, og til at selv politikerne lekker «godbiter» fra statsbudsjettet før det legges frem. Dessuten viser han eller hun som har skrevet lederen, at hen heller ikke vet så mye om budsjettprosessen i staten.
La meg ta det bakfra:
Alle som har deltatt i budsjettforhandlinger i regjeringsapparatet, vet at det er svært vanskelig å få forhåndsprioritert midler til et bestemt felt for mange år fremover. De vet også at en statsråd praktisk talt aldri får så mye som han eller hun ønsker seg, men at Finansdepartementet alltid vil gi noe. Gitt at man vet dette, er det, basert på min erfaring, opplagt at forsvarsministeren først ba om mer enn hun selv syntes hun måtte ha til langtidsplanen for forsvaret. Hun endte opp med et beløp som forsvarssjefen betegner som et «historisk løft».
At noen lekker saker som er ferdig behandlet, kan nok irritere noen og sies å være en uting, men det er selvsagt noe helt annet enn å lekke regjeringsnotater mens saker er under behandling. Det er nettopp dette som kan true vårt embetsverk og demokrati, nemlig en svekket evne til å belyse alle handlingsalternativer, konsekvenser og motforestillinger på en skikkelig måte – før man konkluderer.
Det er komisk når pressen så ofte skyver Pentagon-papirene, Snowden, Panama Papers eller Watergate foran seg for å forklare hvor viktig det er med lekkasjer. Ingen er imot at noen bruker varslerinstituttet for å avdekke ulovligheter. Alle skjønner også at det har offentlighetens interesse, dersom politikerne våre lyver eller er korrupte. Men det er ikke det vi står overfor her. Det dreier seg om lekkasjer fra en helt alminnelig, legitim og legal saksbehandling, som skal være fortrolig – og der de som lekker, og som formodentlig er avisenes kilder, nok har helt andre og langt mindre heroiske motiver.
Innlegget var publisert i Dagsavisen torsdag 8. september 2016.
Relatert
Vil populismen definere Europa i vårt århundre?
Et ideal på det totalitære mennesket
Ullevål sykehus-saken: Oslo tingrett kan komme i en vanskelig situasjon
Kan Ullevål sykehus reddes?
Norsk forvaltningsrett har en regel om at feil i saksbehandlingen ikke fører til ugyldighet, hvis det er grunn til å tro at feilen ikke kan ha virket bestemmende på vedtakets innhold. EFTA-domstolen fikk spørsmål om regelen kunne brukes i en sak for Oslo tingrett.
Når politikere plukker velgerne
