Oljebransjen må omstilles, ikke utvikles
Listhaug og resten av regjeringen bør begynne det neste tiåret med å snakke mer om omstilling og mindre om videre utvikling av oljebransjen, skriver Haakon Riekeles.
Publisert: 1. januar 2020
Vår nye olje- og energiminister, Sylvi Listhaug (Frp), skriver i en kronikk i Aftenposten 23. desember om 50 års oljeeventyr. Kronikken gir en god beskrivelse av alt oljen har betydd for landet vårt de siste tiårene.
Å kjenne til fortiden og å være takknemlig for det oljebransjen har gitt oss, er vel og bra. Problemet er bare at det ikke gir spesielt mye veiledning for fremtiden. Kjører man i full fart med blikket festet i bakspeilet, er faren stor for at man havner i grøften i første sving.
Det Listhaug ikke svarer på, er hvordan vi skal håndtere det uomtvistelige faktum at produksjonen på norsk sokkel snart er fallende, at de store oljeselskapene ikke ser på Norge som et spesielt lovende område å lete etter mer olje i og at de selskapene som fortsatt leter for fullt i Norge, ikke har funnet noe av betydning på mange år.
Disse realitetene er der, helt uavhengig av hva man mener om klimapolitikkens betydning for oljen.
Hvis klimapolitikken internasjonalt strammes inn i tråd med det som trengs for å nå Paris-målene, vil det gjøre problemene for norsk sokkel mye større. Det internasjonale energibyrået (IEA), som ikke er kjent for å være negativ til fossil energi, spår at verdens oljeetterspørsel vil falle med over 40 prosent innen 2040 i et scenario der bærekraftsmålene nås.
Det sier seg selv at den til dels relativt dyre oljeproduksjonen på norsk sokkel kan komme dårlig ut av en så stor nedgang i etterspørselen. Dette gjelder uavhengig av om Norge i fremtiden velger å redusere leting etter olje av klimahensyn.
Den gode nyheten er at mesteparten av oljeformuen allerede er vekslet inn i verdipapirer som gir avkastning til statsbudsjettet, uavhengig av hva som skjer med oljen. De velferdsgodene Listhaug nevner, er derfor ikke på langt nær så avhengige av oljen som hun skriver.
Den dårlige nyheten er at vi likevel står overfor en enorm omstilling av hundretusener av arbeidsplasser, uten at det er realistisk at noen andre næringer kan gi i nærheten av like god avkastning.
Det er mange meninger om hvordan denne omstillingen vil og bør se ut, fra en leverandørindustri som går over til å levere til fornybarbransjen til storstilt satsing på CCS som gir en oljebransje uten netto utslipp, til en gradvis diversifisering til mange forskjellige næringer.
Sannheten er at ingen kan vite akkurat hvordan omstillingen blir. Det vil avhenge av markedsmessige forutsetninger som norske politikere ikke råder over. Men å utsette denne krevende og usikre omstillingen i det lengste gjør den neppe enklere. Det er bedre å begynne tidlig og ta det gradvis.
Kronikken kan sees som et varsel om hva Sylvi Listhaugs virke som olje- og energiminister vil bestå av: En lang hyllest til oljen, der målet er å gi Frp nye velgere. Eller den kan leses kun som en velfortjent førjulstakk til alle i oljebransjen.
Uansett bør Listhaug og resten av regjeringen begynne det neste tiåret med å snakke mer om omstilling og mindre om videre utvikling av oljebransjen.
Artikkelen er på trykk i Aftenposten 30.12.19.
Relatert
Den tunge veien tilbake
Hva britene fikk – og hva de tapte
Island og euroen
Island vil siste lørdag i august avgjøre om medlemskapsforhandlinger med EU skal gjenopptas. Regjeringen har fått utarbeidet en ekspertrapport om økonomiske fordeler og ulemper for Island ved å bruke euro. De økonomiske hensyn er vesentlige, men vil neppe alene være avgjørende.
Hvite elefanter i næringspolitikken
Britenes nei til EU sjokkerte – og varslet en ny tid
