Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
Meld deg på nyhetsbrevet
Avgifter

En kjærlighetserklæring til miljøavgiftene

Målet med miljøavgifter er først og fremst å redusere etterspørselen etter det som forurenser. Dersom man ønsker å kutte utslipp ytterligere, kan inntektene fra næringslivet gå til å utvikle utslippsfri teknologi.

Haakon Riekeles

Publisert: 10. oktober 2019

Artikkelen er skrevet av Haakon Riekeles, Civita, og Guro Lystad, WWF.

Norge har forpliktet seg til å halvere klimagassutslippene innen 2030. Vi er ikke i rute for å nå det målet; dagens politikk vil kun gi tretten prosent kutt. Norges ambisjonsnivå er også milevis unna målet om å unngå mer enn 1,5-2 graders oppvarming. Den gode nyheten er at et grønnere statsbudsjett kan gi oss et mer effektivt skattesystem, kutte klimagassutslipp og øke tempoet til det grønne skiftet.

Et produkt som bidrar til forurensning, som vi bør forbruke mindre av, bør ilegges en ekstra avgift. Da får man en effektivitetsgevinst, fordi den økte prisen gjør at etterspørselen synker, og utslippene reduseres. Samtidig får man inntekter til statskassen som kan erstatte andre skatter og avgifter.

De som er negative til miljøavgifter, ønsker seg som regel gulrøtter, det vil si subsidier, i stedet. I noen tilfeller er subsidier et riktig virkemiddel, men det kan også være en mindre treffsikker løsning. For eksempel vil subsidier til fornybar energi føre til lavere strømpriser, som igjen bidrar til økt strømforbruk.

Når regjeringen nå varsler at CO₂-avgiften skal opp, er det et steg i riktig retning. Avgiften økes med fem prosent til 544 kr/tonn. Dessverre er økningen for lav til å ha en betydelig effekt. Når de i tillegg reduserer veibruksavgiften tilsvarende, er det ikke mye å juble for. Ifølge FNs klimapanel bør CO₂-avgiften være på minst 1250 kroner per tonn for å nå 1,5-gradersmålet. I Sveits er CO₂-avgiften på 880 kroner per tonn, mens den i Sverige er på 1100 kroner tonnet.

Civita ga nylig ut et notat med forslag til et klimabudsjett i tråd med 1,5-gradersmålet. Et av tiltakene er å øke CO₂-avgiften for mesteparten av ikke-kvotepliktig sektor til 1250 kroner. Ikke-kvotepliktig sektor omfatter blant annet transport, landbruk, bygg og avfall. En høyere CO₂-avgift vil derfor føre til høyere bensin- og dieselavgifter. I tillegg foreslås det blant annet å øke CO₂-avgiften for kvotepliktig sektor og oljenæringen, samt økte forbruksavgifter på kjøtt.

Målet med miljøavgifter er først og fremst å redusere etterspørselen etter det som forurenser. Dersom man ønsker å kutte utslipp ytterligere, kan inntektene fra næringslivet gå til å utvikle utslippsfri teknologi.

For avgifter som belaster forbrukeren direkte, er det ikke sikkert at inntektene bør gå til ytterligere klimatiltak. Miljøavgifter, som for eksempel bompenger, kritiseres for å være usosiale. Argumentene går på at slike avgifter øker kostnadene for folk med lav inntekt som er avhengig av bil. Det er imidlertid særdeles liten treffsikker omfordelingspolitikk å gjøre det billig å forurense. Et tiltak som kan bidra til å redusere konfliktnivået er å innføre karbonavgift til fordeling, der avgiftene tilbakebetales til forbrukerne. Det vil også ha en positiv omfordelingseffekt. Forskning fra Tyskland viser at klimaavtrykket fra husholdninger med høy inntekt er 250 ganger høyere enn for de med lav inntekt. Analyser fra Norge viser at det er høyt utdannede menn med middels eller høy inntekt som kjører mest bil. Det er derfor mer sosialt utjevnende å fordele avgiftsinntektene til hele befolkningen enn å kjempe for lavere bompenger.

Artikkelen var på trykk i Klassekampen 7.10.19. Se også:

Klimabudsjett – Hvordan få et statsbudsjett i tråd med 1,5-gradersmålet

Publisert: 10. oktober 2019
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

næring
Kristin ClemetMathilde Fasting

Venstresiden tar feil – skatten er økt kraftig

De som flytter til Sveits, kan regne, og det kan også bedriftseiere landet rundt. Påstanden «formuesskatten ikke høyere enn i 2013» er feil – eierbeskatningen er langt på vei doblet bare fra 2021 til 2023.
FormuesskattØkonomiSkatt og avgifter
trygd kalkulator
Hege MoenMathilde Fasting

Hva med å se på offentlige kapasitetsutfordringer i et større bilde?

Det er lite bærekraftig å løse offentlige kapasitetsutfordringer ved å stadig kaste penger etter problemene.  
VelferdsstatenTrygder og pensjoner
bank
Steinar Juel

Bankkriser – igjen

Silicon Valley Banks kollaps skaper risiko for mer finansuro fremover. Det tilsier at sentralbankene bør gå mer gradvis frem med renteøkningene.
PengepolitikkØkonomiØkonomiske systemer
fastlege
Aslak Versto Storsletten

Du bør betale mer for fastlegen

Økte egenandeler er en av flere løsninger på den såkalte fastlegekrisen.
VelferdsstatenØkonomiVelferdstjenester
Flickr.om/Emmanuel Macron/Faces Of The World
Skjalg Stokke Hougen

Pensjonsseier med bismak for Macron

Den mye omtalte pensjonsreformen i Frankrike er ikke så dramatisk og omveltende som motstanderne skal ha det til.
InternasjonaltReformerTrygder og pensjoner
klima
Lars Peder Nordbakken

Grønn frihandel er løsningen, ikke grønn proteksjonisme

En grønn frihandelsavtale kan fjerne toll på grønne produkter, energi, teknologi, tjenester og investeringer, skriver Lars Peder Nordbakken.
ØkonomiKlima og miljø

Nyhetsbrev og invitasjoner

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
[email protected]
Civita logo