Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
Meld deg på nyhetsbrevet
Økonomi

Er vi i ferd med å skusle bort det mest effektive klimatiltaket?

Uten effektiv prising av klimautslipp blir klimakuttene dyrere og mindre treffsikre.

Lars Peder Nordbakken

Publisert: 22. mai 2021

Uten effektiv prising av klimautslipp blir klimakuttene dyrere og mindre treffsikre.

Et stort flertall av samfunnsøkonomer internasjonalt har ment det i flere år. I fjor høst konkluderte Klimaomstillingsutvalget, et privat utredningsarbeid som WWF, Norsk klimastiftelse og Civita tok initiativ til, med det samme. I slutten av mars konkluderte både regjeringens klimaplan 2021–2030 og det offentlige utvalget bak utredningen «Norge mot 2025» likeså: En konsekvent gjennomført avgift på klimagassutslipp på et tilstrekkelig høyt nivå, både i kvotepliktig og ikke-kvotepliktig sektor, er det mest effektive tiltaket for å lykkes med det grønne skiftet – i tråd med Parisavtalens forpliktende målsetting om oppnådd karbonnøytralitet innen 2050.

Regjeringens klimaplan konkretiserte anbefalingen av karbonprising som hovedvirkemiddel i klimapolitikken til en gradvis økning i CO₂-avgiften opp til 2000 kroner per tonn i 2030. Under den antagelse at også prisen på EUs utslippskvoter utvikler seg tilsvarende, så det ut til at det politiske Norge endelig var i ferd med å gi et holdbart svar på et klimapolitisk hovedproblem: At prisene på de varene vi kjøper, ikke reflekterer de reelle kostnadene ved utslipp av klimagasser for samfunnet som helhet. Tilsvarende gjelder for andre miljøkostnader.

En ikke uvesentlig fordel med effektiv karbonprising er at avgiftene ikke bare er treffsikre og skaper tydelige incentiver til grønn innovasjon og omstilling for både næringsliv og forbrukere, men også gir merinntekter til fellesskapet. Avgiftsinntektene, som må forventes å nå et toppnivå en gang mellom 2021 og 2050, for deretter å synke til null rundt 2050, gjør det også mulig å kompensere for de mest urettferdige fordelingseffektene, både etter inntekt og geografi.

Her er NOU 2021:4, Norge mot 2025, enda tydeligere enn regjeringens klimaplan: «En grønn omstilling som oppfattes som rettferdig, er en forutsetning for å lykkes med det grønne skiftet».

Vi sitter dermed igjen med to grunnleggende suksessfaktorer: Effektiv prising og rettferdig fordeling av byrdene. Løsningen på det siste kan være en riktig innrettet utbetaling av en klimabonus til innbyggerne, en rimelig innrettet reduksjon av inntektsskatten eller en kombinasjon av begge deler. Provenynøytralitet for offentlige budsjetter over tid taler i favør av såkalt karbonavgift til fordeling (KAF).

Problemet er at begge hovedalternativer til regjeringskonstellasjon etter valget i høst legger opp til å blokkere for ovennevnte muligheter til å kombinere effektiv karbonprising med rettferdig byrdefordeling. Det er litt av et paradoks.

Arbeiderpartiet ønsker å regjere sammen med Senterpartiet og SV. SV vil ha en rettferdig innrettet KAF. Sp sier blankt nei til effektiv karbonprising, mens Ap gir signaler om å ville utvanne karbonprisingen, slik at det ikke skal merkes så mye på pumpeprisen. De to andre partiene som kan komme til å bidra til et flertall for denne regjeringskonstellasjonen, MDG og Rødt, går begge inn for en KAF-løsning.

De nåværende regjeringspartiene, Høyre, Venstre og KrF, vil alle, i tråd med regjeringens klimaplan, heve CO₂-avgiften gradvis opp til 2.000 kroner per tonn i 2030. I tillegg vil de kompensere de økte avgiftene med reduksjoner i andre skatter og avgifter og ta hensyn til en rimelig sosial og geografisk byrdefordeling. Men deres mest sannsynlige samarbeidspartner, Frp, stritter imot økte karbonavgifter.

Dermed ser det ut til at det mest effektive klimatiltaket står i fare for å bli blokkert på både den rødgrønne og den borgerlige siden. Konsekvensen kan bli en kostbar affære, siden den som fraskriver seg å ta i bruk det mest kostnadseffektive virkemiddelet, nødvendigvis må kompensere med mer risikable og ineffektive former for statlige direkteinngrep – hvis man samtidig mener alvor med å innfri Parisavtalens klimamålsettinger.

Uten effektiv prising av klimautslipp må det med andre ord bli vesentlig mer bruk av økte subsidier og tilskudd, teknologi- og omstillingsstøtte, flere direkte reguleringer, forbud og påbud, samt en serie eksperimenter med mer direkte former for statlig styring og aktivt eierskap. Dermed oppnås to ting: Svekket vekstevne og dyrere utslippskutt. Det vil være et klimapolitisk luftslott.

Og ingen trenger være i nevneverdig tvil om hvem som må plukke opp regningen for dette luftslottet. Det må vi alle.

Innlegget var publisert i E24 20. mai 2021.

Publisert: 22. november 2022
Klima Klimapolitikk
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

sosialistisk økonomi
Lars Peder Nordbakken

SVs nysosialistiske økonomi er rik på illusjoner og sosialt sprengstoff.

Gode hensikter, men det blir for lettvint, SV.
Økonomisk politikkSosialisme og sosialdemokratiØkonomiØkonomiske systemer
arbeid resepsjon
Hege MoenMathilde Fasting

Arbeid må lønne seg

Dersom arbeidslinja skal fungere, må det faktisk lønne seg å arbeide.
VelferdsstatenØkonomiArbeid og sysselsetting
regnestykker
Kristin ClemetMathilde Fasting

Bergs regnestykker hjelper ingen eiere

Selskapsskatten har gått ned, til gagn for ansatte og for utenlandske, offentlige og private norske eiere. De eneste som måtte betale for selskapsskattekuttet, er norske private eiere, med økt formues- og utbytteskatt.
FormuesskattØkonomiSkatt og avgifter
bedrift
Kristin ClemetMathilde Fasting

Skattene for norske, private eiere har økt

Når bedriftseiere må ta penger ut av bedriften for å betale formuesskatt, må de også betale utbytteskatt. Skatter må selvsagt ses i sammenheng.
FormuesskattSkatt og avgifter
Strømnett og strømpriser
Mats Kirkebirkeland

Å gamble med fellesskapets Energi

Norges nest største kraftselskap måtte bokføre et tap på 5,5 milliarder kroner på prissikring i 2022.
Offentlig eierskapNæringspolitikk
flytte
Mathilde Fasting

Exitskatt og flytting til Sveits

Det er ikke femårsregelen eller flyttingen til Sveits som er problemet, men snarere rammebetingelser og skatt i Norge.
FormuesskattØkonomiSkatt og avgifter

Nyhetsbrev og invitasjoner

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
[email protected]
Civita logo