Økonomisk politikk

Klimabudsjett – Hvordan få et statsbudsjett i tråd med 1,5-gradersmålet

Hvordan kan statsbudsjettet endres så det er i tråd med 1,5-gradersmålet, uten uakseptable økonomiske konsekvenser, og uten urettferdige utslag? Dette notatet prøver å svare på det.

Haakon Riekeles

Publisert: 19. august 2019

«I dette notatet legges det frem en pakke med klimatiltak til statsbudsjettet, som skal sørge for at klimapolitikken blir i tråd med 1,5-gradersmålet. Det viktigste som foreslås, er å øke klimaavgiftene fra dagens rundt 500 kroner per tonn CO2, til 1250 kroner. Nivået på CO2-avgiftene er valgt fordi det er over IPCCs laveste anslag på nødvendig pris på utslipp for å nå 1,5-gradersmålet. I tillegg foreslås det blant annet en klimaavgift på utslipp fra jordbruket, hovedsakelig i form av en avgift på forbruk av kjøtt, og en egen klimaavgift og CO2-fond for industrien.

Inntektene fra klimaavgiftene foreslås utdelt til befolkningen i form av et klimafradrag på skatten, inspirert av ideen om «Karbonavgift til fordeling». Basert på dagens utslippsnivå vil et slikt klimafradrag gi hver skattebetaler over 4600 kroner i redusert skatt. For de fleste vil det være klart mer enn man selv betaler i økte klimaavgifter. I tillegg brukes deler av avgiftsinntektene på kompenserende tiltak for noen næringer.

Formålet med dette notatet er å vise at det er mulig med en vesentlig mer ambisiøs klimapolitikk, som er i tråd med det som kreves internasjonalt for å nå verdens klimamål, som følger vanlige samfunnsøkonomiske anbefalinger om bruk av pris på utslipp, som kan gjennomføres på relativt kort sikt, og som ikke gir store urettferdige utslag for enkeltpersoner. Tiltakene vil sannsynligvis ha en stor effekt på norske utslipp. Økt CO2-avgift på fossilt drivstoff kan alene gi opptil 726 000 tonn reduserte utslipp på kort sikt, som vil være den største årlige nedgangen i utslippene dekket av denne avgiften på 20 år. Den totale effekten av alle forslag på kort og lang sikt vil kunne bli vesentlig større, men er vanskelig å anslå presist.»

Last ned og les notatet her: 

Relatert

Oda Oline Omdal

Kan kortere skoleferier redusere sosiale forskjeller?

Dette notatet ser på hvilke gevinster en kortere sommerferie kan ha for norske elevers læringsutbytte.

Skolepolitikk

Lars Peder Nordbakken

Den neste globaliseringen – Et veikart for revitalisering av multilateral frihandel

Er revitalisert frihandel og reform av WTO mulig? Ja, hevder Lars Peder Nordbakken i dette notatet, som foreslår et veikart for reform.

HandelGlobalisering

Aslak Versto Storsletten

Eldrereform

Bør ikke flere få lov til å bo på sykehjem, hvis de ønsker det? Kan vi få på plass en eldrereform, der eldreomsorgen bygges ut etter mønster fra det 20 år gamle barneforliket?

Økonomi og velferdVelferdstjenester

Mathilde Fasting

Eierbeskatningen i 2023

Eierbeskatningen i Norge har aldri vært høyere enn den er i 2023. Dette notatet gir en kort oversikt over provenyene for eierbeskatningen i 2023.

FormuesskattSkatt og avgifter

Jan Erik Grindheim

Er EU et regionalt alternativ til en multilateral verdensorden for handel og investeringer?

Hvilken rolle vil EU-samarbeidet og EØS-avtalen kunne spille i en verden med økt spenning og større konkurranse? Dette notatet ser på dagens handelsavtaler og hvilke utfordringer EU står overfor fremover.

HandelGlobaliseringEU og EØS

Oda Oline Omdal

Fravær og frafall i skolen

Dette notatet ser nærmere på hvor og hvordan fraværsgrensen har fungert, og hva som vil være fremtiden for dagens fraværsgrense.

Skolepolitikk