Økonomisk politikk

Klimabudsjett – Hvordan få et statsbudsjett i tråd med 1,5-gradersmålet

Hvordan kan statsbudsjettet endres så det er i tråd med 1,5-gradersmålet, uten uakseptable økonomiske konsekvenser, og uten urettferdige utslag? Dette notatet prøver å svare på det.

Haakon Riekeles

Publisert: 19. august 2019

«I dette notatet legges det frem en pakke med klimatiltak til statsbudsjettet, som skal sørge for at klimapolitikken blir i tråd med 1,5-gradersmålet. Det viktigste som foreslås, er å øke klimaavgiftene fra dagens rundt 500 kroner per tonn CO2, til 1250 kroner. Nivået på CO2-avgiftene er valgt fordi det er over IPCCs laveste anslag på nødvendig pris på utslipp for å nå 1,5-gradersmålet. I tillegg foreslås det blant annet en klimaavgift på utslipp fra jordbruket, hovedsakelig i form av en avgift på forbruk av kjøtt, og en egen klimaavgift og CO2-fond for industrien.

Inntektene fra klimaavgiftene foreslås utdelt til befolkningen i form av et klimafradrag på skatten, inspirert av ideen om «Karbonavgift til fordeling». Basert på dagens utslippsnivå vil et slikt klimafradrag gi hver skattebetaler over 4600 kroner i redusert skatt. For de fleste vil det være klart mer enn man selv betaler i økte klimaavgifter. I tillegg brukes deler av avgiftsinntektene på kompenserende tiltak for noen næringer.

Formålet med dette notatet er å vise at det er mulig med en vesentlig mer ambisiøs klimapolitikk, som er i tråd med det som kreves internasjonalt for å nå verdens klimamål, som følger vanlige samfunnsøkonomiske anbefalinger om bruk av pris på utslipp, som kan gjennomføres på relativt kort sikt, og som ikke gir store urettferdige utslag for enkeltpersoner. Tiltakene vil sannsynligvis ha en stor effekt på norske utslipp. Økt CO2-avgift på fossilt drivstoff kan alene gi opptil 726 000 tonn reduserte utslipp på kort sikt, som vil være den største årlige nedgangen i utslippene dekket av denne avgiften på 20 år. Den totale effekten av alle forslag på kort og lang sikt vil kunne bli vesentlig større, men er vanskelig å anslå presist.»

Last ned og les notatet her: 

Relatert

Lars Peder Nordbakken

Er en løsning på det norske innovasjonsproblemet i sikte?

58 prosent av nordmenn mener at skatten på entreprenørskap i Norge er for høy. Dette notatet presenterer ti fakta som viser hvordan Sverige har styrket innovasjon og entreprenørskap, mens Norge har tapt terreng.

Innovasjon og entreprenørskapNæringspolitikk

Jan Erik GrindheimMathilde Fasting

Kan et EU-medlemskap styrke norsk jordbrukspolitikk?

Står jordbruket fortsatt i veien for norsk EU-medlemskap, eller har felles utfordringer og reformer gjort landbrukspolitikken mer forenlig?

Økonomi og velferdEU og EØS

Mathilde Fasting

Små og mellomstore norske bedrifter skaper flest arbeidsplasser

Små og mellomstore bedrifter står bak flertallet av nye jobber i Norge. Dette notatet viser hvem som faktisk skaper jobbene og hvorfor rammevilkårene for norsk privat eierskap er avgjørende.

FormuesskattNæringslivSkatt og avgifter

Sindre Stenersen Øksby

Den onde sirkelen i Norges EU-samarbeid

EØS er mer krevende å håndtere i dag, samtidig som Norges forvaltning av avtalen har blitt dårligere. Etterslepet kan skyve Norge lenger ut på siden av EU-samarbeidet. Er vi tjent med det?

EU og EØS

Torben Bjørke-HenriksenEmma Strandbakke

Derfor prioriteres det ikke i norsk bistand: Hvordan legge til rette for reell prioritering i bistands- og utviklingspolitikken

Er reell prioritering mulig når bistandsbransjen selv er en av de sterkeste motkreftene og systemet alltid belønner nye satsinger fremfor å velge bort gamle?

Bistand og utvikling

Helal Said

Liberale verdier bør stå sentralt i integreringen av flyktninger

Dette notatet viser at integrering i grunnleggende liberale verdier bør få en tydeligere plass i integreringsarbeidet.

Innvandring og integrering