Økonomisk politikk

Klimabudsjett – Hvordan få et statsbudsjett i tråd med 1,5-gradersmålet

Hvordan kan statsbudsjettet endres så det er i tråd med 1,5-gradersmålet, uten uakseptable økonomiske konsekvenser, og uten urettferdige utslag? Dette notatet prøver å svare på det.

Haakon Riekeles

Publisert: 19. august 2019

«I dette notatet legges det frem en pakke med klimatiltak til statsbudsjettet, som skal sørge for at klimapolitikken blir i tråd med 1,5-gradersmålet. Det viktigste som foreslås, er å øke klimaavgiftene fra dagens rundt 500 kroner per tonn CO2, til 1250 kroner. Nivået på CO2-avgiftene er valgt fordi det er over IPCCs laveste anslag på nødvendig pris på utslipp for å nå 1,5-gradersmålet. I tillegg foreslås det blant annet en klimaavgift på utslipp fra jordbruket, hovedsakelig i form av en avgift på forbruk av kjøtt, og en egen klimaavgift og CO2-fond for industrien.

Inntektene fra klimaavgiftene foreslås utdelt til befolkningen i form av et klimafradrag på skatten, inspirert av ideen om «Karbonavgift til fordeling». Basert på dagens utslippsnivå vil et slikt klimafradrag gi hver skattebetaler over 4600 kroner i redusert skatt. For de fleste vil det være klart mer enn man selv betaler i økte klimaavgifter. I tillegg brukes deler av avgiftsinntektene på kompenserende tiltak for noen næringer.

Formålet med dette notatet er å vise at det er mulig med en vesentlig mer ambisiøs klimapolitikk, som er i tråd med det som kreves internasjonalt for å nå verdens klimamål, som følger vanlige samfunnsøkonomiske anbefalinger om bruk av pris på utslipp, som kan gjennomføres på relativt kort sikt, og som ikke gir store urettferdige utslag for enkeltpersoner. Tiltakene vil sannsynligvis ha en stor effekt på norske utslipp. Økt CO2-avgift på fossilt drivstoff kan alene gi opptil 726 000 tonn reduserte utslipp på kort sikt, som vil være den største årlige nedgangen i utslippene dekket av denne avgiften på 20 år. Den totale effekten av alle forslag på kort og lang sikt vil kunne bli vesentlig større, men er vanskelig å anslå presist.»

Last ned og les notatet her: 

Relatert

Skjalg Stokke Hougen

Konservative og kristendemokratiske partier i Europa

Konservative og kristendemokratiske partier har spilt en nøkkelrolle i utviklingen av det Europa vi kjenner i dag. Men hva slags partier er dette? Og hvilke fellestrekk deler de?

KonservatismeKristendemokratiEU og EØS

Mathilde Fasting

Skattebidrag og utbytte fra ulike eiergrupper

Dette notatet har som mål å styrke faktagrunnlaget i debatten om norsk privat eierskap og betaling av skatt. I notatet presenteres nytt empirisk materiale over bedriftsdata fra 2016.

FormuesskattSelskapsskatt

Jon Nicolaisen

Kredittrasjonering og utlånsregulering – er det snart på tide å slippe til flere i boligmarkedet?

Utlånsforskriften som ble innført i 2015 skal vurderes på nytt høsten 2022. Er det snart er på tide å gjennomføre lettelser eller avvikle reguleringen i lys av dagens økonomiske bilde?

BoligpolitikkØkonomi

Mats Kirkebirkeland

Rekordhøye kraftutbytter etter rekordhøye kraftpriser?

Høye kraftpriser har skapt politisk debatt om Norges energipolitikk og kraftsystem. Kommer de høye kraftprisene oss alle til gode? Eller stemmer ikke dette? Les nytt notat av Mats Kirkebirkeland om kraftutbytter og kraftpriser.

Offentlig eierskap

Mathilde Fasting

Privat eierskaps betydning for arbeidsplasser

Dette notatet ser på betydningen privat eierskap har for sysselsetting og verdiskaping i Norge, og presenterer nytt empirisk materiale utarbeidet av BI.

FormuesskattNæringslivArbeid og sysselsetting

Henrik Lerstøl Bjørøen

Rusreform: konfliktens kjerne

Dette notatet drøfter de viktigste konfliktlinjene i debatten om en rusreform. Målet er å belyse de mest sentrale utfordringene for at partene skal komme til enighet.

Ruspolitikk