Nr. 20 2015: Grønne sertifikater – dyr og uhensiktsmessig klimapolitikk
Dette notatet argumenterer for at subsidiering av ny fornybar kraftproduksjon i Norge, gjennom en pliktig el-sertifikatavtale (grønne sertifikater), inngått med Sverige, er en svært kostbar og uhensiktsmessig klimapolitikk, som ikke i nevneverdig grad bidrar til reduksjon av klimagassutslipp.
Publisert: 15. august 2015
Dette notatet argumenterer for at subsidiering av ny fornybar kraftproduksjon i Norge, gjennom en pliktig el-sertifikatavtale (populært kalt grønne sertifikater), inngått med Sverige, er en svært kostbar og uhensiktsmessig klimapolitikk, som ikke i nevneverdig grad bidrar til reduksjon av klimagassutslipp.
Ettersom klimaproblemet ofte blir omtalt som samfunnets største utfordring, er det ekstra viktig at man fører en mest mulig effektiv og riktig klimapolitikk. Politikere er videre avhengig av befolkningens tillit og støtte for at klimatiltak som kan ha uheldige og tildels urettferdige fordelingseffekter, har en korrekt formålsbegrunnelse. Den grønne sertifikatordningen, som er løftet opp som et av Norges viktigste tiltak, stryker på de fleste punkter.
Last ned og les notatet her:
Relatert
Er EU et regionalt alternativ til en multilateral verdensorden for handel og investeringer?
Fravær og frafall i skolen
BRICS-landene: Resten mot Vesten?
Stavangers eksperiment: Er gratis kollektivtransport veien å gå?
De private aktørenes rolle på de velferdsområdene som avkommersialiseringsutvalget skal se på
