Internasjonalt

Den nye historieboken som nå innføres i polske videregående skoler viser at regjeringspartiet har strammet skruen ytterligere for sitt autoritære prosjekt.

Liz Cheneys kritikk av Donald Trump har kostet henne dypt, og vil i natt medføre en foreløpig slutt på hennes politiske karriere i Kongressen. Men Cheney mener alvor med «country before party».

USA er det viktigste grunnlaget for det moderne samfunnet og demokratiet vi lever i, på tross av alle sine skampletter. De fleste forstår ikke hva det vil bety for oss om verdens mest vellykkede multikulturelle demokrati skulle gå under.

Vil Cassidy Hutchinson og det eksplosive vitnemålet hennes i 6. januar-høringene stoppe Trumps drøm om en ny presidentperiode?

Få, om nokon, er betre enn professor Øyvind Østerud til å skape klårleik når noko er vanskelege å forstå i internasjonal politikk. Få, om nokon, er meir varsame med å konkludere kva me skal meine når me freistar å forstå. Men i Dag og Tid 10. juni gjer Østerud eit unnatak, når han tek til orde for at krigen i Ukraina neppe vil ta slutt utan ei forhandlingsløysing.

Den 2. april 1982 angrep Argentina, under ledelse av Leopoldo Galtieri, Falklandsøyene. Galtieri regnet med at Margaret Thatcher ikke ville slå tilbake. Han tok feil. Den 14. juni kunne britiske styrker på nytt heise Union Jack på Stanley.

Oppfølgeren til den ikoniske pilotfilmen fra 80-tallet er et portrett av USA på sitt beste.

Det er skandaløst at paven legitimerer propagandaen fra Russland. At han også omtaler Natos opprustning som «galskap» er sterkt beklagelig.

Krigen i Ukraina har gjort Polen til en europeisk stormakt (igjen).

Problemet med Maria Jordets innlegg er at hun i liten grad drøfter substansen i min kritikk av paven, men henfaller til «whataboutism».

Det eneste vi vet med sikkerhet, er at hvis ingenting gjøres, vil det komme flere skolemassakrer.

I sin iver etter å kritisere Nato og Vesten ser Paven ut til å ha mistet sitt moralske kompass.

Det USA trenger, er levedyktige kompromisser, slik vi har i Europa. Slike kompromisser skapes i politikken – ikke i domstolen. 

Polariseringen i Vesten er fremdeles en utfordring, og Trump kan fremdeles gjøre comeback. Men de siste månedene er det ingen som har gjort mer for å revitalisere ideen om Vesten enn Ukraina og president Zelenskyj.

Marine Le Pen får mulighet til å revansjere forrige presidentvalg. Valget blir annerledes i år, hun kan faktisk vinne. Det vil få være tjent med.

I alle andre forvaltningsledd er nordmenn opptatt av å ha sine egne representanter. Hvorfor ikke i EU?

Putin og hans sykofanter bryter et internasjonalt rettssystem som Sovjetunionen var med på å skape etter andre verdenskrig. De bruker Nürnberg-språket for å rettferdiggjøre uforsvarlige handlinger, slik som at den ukrainske regjeringen utfører folkemord på russere på Krim og i Donbas.

Forholdene ligger til rette for dypere europeisk integrasjon, og det er strengt nødvendig.

Problemet med nedrustningsargumenter er at de fungerer dårlig i en verden hvor despoter ruster opp.

Valget i Ungarn er viktig for langt flere enn ungarerne.

Opposisjonen har nærmet seg Viktor Orbán på målingene foran valget i Ungarn på søndag, men det er liten grunn til å være veldig optimistisk for landets politiske fremtid.

Madeleine Albright ble tidlig vaksinert mot det autoritære. Som utenriksminister ble hun en frihetens forsvarer.

Putin forener Vesten.

Ideer betyr noe, også for en hensynsløs diktator med sort belte i nytale.

Det finnes håp om at liberale krefter vinner frem.

For Norge og resten av verden bør det være mer enn nok å arrangere jevnlige verdensmesterskap som skaper idrettsglede uten å bikke over i økonomisk galskap. Hvorfor kan vi ikke være fornøyd med det?

Vil virkelig SV stryke Vladimir Putin og oligarkenes Russland medhårs?

Det som no skjer, er kanskje like mykje eit varsel om at de tradisjonelle folkepartia må tenkje nytt som at demokratiet i Europa er i fare? 

Vi på god vei inn i en tid der det store politiske skillet ikke står mellom høyre – og venstresiden, men mellom sannhet og løgn.

Globaliseringen har vist seg å være motstandsdyktig i møte med koronakrisen.

Etter å ha lest den tyske regjeringsplattformen fremstår Hurdalsplattformen som nærmest utgått på dato, allerede før den skal iverksettes.

I et sekulært Norge anno 2021 er knapt noe hellig. Bortsett fra FN, da.

At de liberale og de moderate konservative nå har vunnet valget i Tsjekkia, gir håp ikke bare for Tsjekkia, men også for liberale og moderate konservative i resten av Sentral-Europa.

Bak de unge tyske velgeres omfavnelse av liberale FDP og De grønne ved forbundsdagsvalget kan vi skimte et lavmælt opprop for en grønn og liberal fornyelse av Tyskland.