USA

Et av symptomene på landets demokratiske utfordring er fenomenet hvor politikerne plukker velgerne, fremfor vice versa.

Hva nå?

Søndag 12. april skal ungarske velgere avgjøre Viktor Orbans videre skjebne. Som Putins marionett i Europa er det ikke overraskende at han får støtte (og hjelp) fra Moskva. Men Orban støttes også av Donald Trump.

Evangelienes  normsett kan brukes som en målestokk for å vurdere andre fenomener, i dette tilfellet Donald Trumps politiske retorikk og praksis. 

Det kan åpne et nytt kapittel for både Midtøsten og verden. 

Donald Trump tar en enorm politisk risiko gjennom sine handlinger i Midtøsten.

Skillet mellom sport og politikk er mer uklart en noensinne. Mens autoritære krefter bruker utøvere og deres bragder som brikker i sitt maktspill, er motstanden mager.

Europeere flest frykter usannheter og ufyseligheter spredd på nettet og mener at EU bør gjøre noe med saken. Franske diplomater går i spissen med memer og vitser i kampen mot russiske nettroll og KI-rariteter fra Det hvite hus.

Republikanerne har hatt mange sjanser til å stoppe Trumps skadelige politikk. Hvorfor gjør de det ikke?

En av de mest slående parallellene ligger i hvordan staten forsøker å forme fortellingen om hva som skjer.

Donald Trump forsøkte å skaffe seg Grønland med metoden fra eiendomshandler på Manhattan. Han mislyktes. Presidenten klarte til gjengjeld å forene Europa – og så frøene til en liberal global anti-Trump-allianse.

Norske trumpister ser seg som patriotiske, men støtter en mann hvis politikk skader norske interesser. The Great Gatsby er et velegnet redskap for å forstå fenomenet.

Europa må avskrekke Trump. Det er fullstendig absurd og helt nødvendig.

Hos romankarakteren Patrick Bateman er volden privat og skjult. Hos Trump er den offentlig, politisk og i økende grad eksplisitt.

Vi er i ferd med å få en post-amerikansk verden.

Det vestlige samarbeidet kan denne uken få nådestøtet i kulden i Davos. Tema for møtet er «dialog». Det går mot full konfrontasjon.

Foreløpig sover jeg rimelig godt.

Ett år med Trump: Det er vanskelig å observere et tydelig politisk prosjekt fra USAs 47. president – utover ham selv.

Donald Trump bruker bomber og tollmurer. EUs svar er å skape verdens største frihandelsområde.

Trump har i natt postet nok en «sinnajulehilsen».

Under valgkampen i 2024 insisterte Donald Trump på å sette «America First», hvilket ble forstått som at USAs globale engasjement skulle reduseres. Likefullt har Trump økt det militære presset mot Venezuela, noe som vanskelig kan forstås annerledes enn et ønske om regimeskifte. 

Hvordan skal vi forstå Trumps utenrikspolitikk?

Tre grunner til at USA viser styrke i Karibia.

I 2011 uttalte Donald Trump at en nedstegning vil være negativt for presidenten, men i 2025 er tonen en litt annen. Nå er det ifølge Trump demokratene som har skylden.

USAs president er ikke et normalt menneske. Det kompliserer nyhetsbildet.

Med tanke på hvor mye Trump og MAGA-bevegelsen har skreket opp om sensur og manglende ytringsfrihet, er Trumps siste sprell en imponerende fremvisning i hykleri og skamløshet.

Alexander Z. Ibsens kommentar i Minerva om MAGAs autoritære utvikling er både treffende og urovekkende, men utviser også en viss ubestemthet som svekker analysen.

Hvordan skal vi forstå den store politiske vekkelsen som har hjemsøkt USA det siste tiåret, og den indre jubel som råder hos bevegelsens tilhengere?

Det er ingen grunn til å importere amerikansk kulturkrig, ordskifte eller politisk kultur til Norge. Derfor er vi nødt til å være etterrettelige og sannferdige i omtalen av hva Charlie Kirk stod for.

Andreas Bjørnbekk tar litt feil når han skriver om Charlie Kirk og hvorvidt han var konservativ.

Det er vanskelig å forstå utsagnet som noe annet enn en krigserklæring mot egne innbyggere, mot egen by. Dette er fascistisk retorikk.

Trumps utmattende vanvidd paralyserer det amerikanske samfunnet.

Det demokratiske partiet er dypt upopulært. At det ikke forstår det selv, gjør krisen enda verre.

Tettere forbindelser mellom Norge og USA er viktigere enn noensinne.

Når «alle» mener at et finansobjekt er for høyt priset, hvorfor tar det så lang tid før prisen korrigeres ned?