Internasjonalt

Paven fortjener kritikk

Det er skandaløst at paven legitimerer propagandaen fra Russland. At han også omtaler Natos opprustning som «galskap» er sterkt beklagelig.

Eirik Løkke

Publisert: 7. juni 2022

I Vårt Land (31. mai) mener forskerne Ole Jacob Løland (UiO) og Gregory M. Reichberg (Prio) at jeg tar feil når jeg anklager pave Frans for å bedrive russisk propaganda. Løland og Reichberg argumenterer godt for at vi bør ha et større blikk på pavens arbeid, og de har utvilsomt mer dybdekunnskap om pave Frans enn jeg har. Og som jeg understreket i svaret til Maria Jordet, så fortjener Paven honnør for sin kritikk av patriark Kirill.

Fortjener kritikk

Pavens Nato-uttalelse(r) derimot, fortjener kritikk. Dette fordi bemerkningene tydelig minner om russisk propaganda. Å påstå at Natos utvidelse er årsaken til invasjonen av Ukraina er dypt problematisk. Dette fordi det impliserer at det er Nato som har vært pådriver for territoriell ekspansjon, når faktum er at det er frie, selvstendige nasjoner, blant annet de baltiske landene, som selv har hatt et sterkt ønske om å bli medlemmer av Nato. De siste måneders russiske handlinger gjør det enkelt å forstå hvorfor.

Det er simpelthen ikke sannsynlig at Putin frykter et Nato-angrep mot Russland. Et slikt angrep måtte ha vært planlagt nøye over lang tid i mange europeiske hovedsteder, uten noe folkelige støtte. Det er demokratiet Putin frykter, ikke Nato, selv om Putin bruker Natos utvidelse til propagandaformål. Det skandaløse er at paven legitimerer denne propagandaen. At han også omtaler Natos opprustning som «galskap» er sterkt beklagelig.

Putin frykter ikke Nato

Løland og Reichberg skriver at også pave Johannes Paul II understreket betydningen av ikke-vold som første strategi, og det er jeg selvsagt ikke uenig i. Tvert imot.

Den beste måten å skape varig fred på er utvilsomt gjennom ikke-vold (se for eksempel boken Why Civil Resistance Works av Maria Stephan og Erica Chenoweth), noe Ukrainas revolusjoner i 2004 og 2013/2014 er glitrende eksempler på. Og det er nettopp denne typen folkelige opprør Putin frykter – ikke militære angrep fra Nato. Problemet for Ukraina og den frie verden er at ikke-voldelig motstand mot den russiske aggresjonen i praksis ville ha innebåret slutten på den ukrainske nasjonen. Militær motstand er det eneste som kan redde det ukrainske demokratiet.

Forskerne skriver at «virkeligheten er ikke så svart-hvit at alle som problematiserer militær opprustning i dagens verden, eller forsøker å legge til rette for diplomatiske kanaler, simpelthen er onde». Joda, vi kan ofte miste nyansene av syne i debatten. Men noen ganger er det viktig å understreke essensen: Putins angrep på Ukraina er vanskelig å karakterisere som annet enn ondskap.

Det hadde vært en fordel om pave Frans kunne understreket dette – fremfor å legge skylden på Nato.

Innlegget er publisert i Vårt Land 5.6.2022.

Relatert

Kristin Clemet

Rolleforståelse og demokrati

Hvorfor ser ikke mediene ut til å bry seg om eller problematisere rollen Arbeiderpartiets partisekretær tilsynelatende spiller i beslutninger som burde tas av regjeringen eller stortingsgruppen?

DemokratiNorsk politikkPolitikk og samfunn

Theodor Barndon Helland

Er Aps oppdrag allerede utført?

Er Aps oppdrag allerede utført? Arbeiderpartiet vil både være et folkeparti som representerer og forener mange forskjellige interesser, og et interesseparti for en bestemt gruppe. Det lar seg nok ikke gjøre

Norsk politikkPolitikk og samfunn

Jan Erik Grindheim

Russland er ei skam for verda

Få, om nokon, er betre enn professor Øyvind Østerud til å skape klårleik når noko er vanskelege å forstå i internasjonal politikk. Få, om nokon, er meir varsame med å konkludere kva me skal meine når me freistar å forstå. Men i Dag og Tid 10. juni gjer Østerud eit unnatak, når han tek til orde for at krigen i Ukraina neppe vil ta slutt utan ei forhandlingsløysing.

InternasjonaltPolitikk og samfunn

Bård Larsen

Når tyranniet våkner til live

Tar vi friheten og demokratiet for gitt? Det spørsmålet er blitt stilt mange ganger og kan derfor fremstå banalt. Men et godt poeng kan bli banalt nettopp fordi det er innlysende.

Demokrati og rettigheter

Eirik Løkke

Sofie Marhaug har rett

Akademia trenger meningsmangfold og forskere som er villige til å delta i offentlig debatt, også når de uttrykker meninger som er upopulære eller tilhører mindretallet, skriver Civita-rådgiver Eirik Løkke.

ForskningMedia

Skjalg Stokke Hougen

Diskrimineringsrapport om Oslo kommune: Det virker som om mediene ikke leser forskningen de gjengir

Det store problemet er ikke forskningsrapporten i seg selv. Det er gjengivelsen av funnene som er problematisk.

ForskningMedia