Demokrati

Valget i Tyskland: Nå er det spennende tider

Bak de unge tyske velgeres omfavnelse av liberale FDP og De grønne ved forbundsdagsvalget kan vi skimte et lavmælt opprop for en grønn og liberal fornyelse av Tyskland.

Lars Peder Nordbakken

Publisert: 8. oktober 2021

«Hallo! Det kan jo også skapes noe helt nytt». Sitatet stammer fra Robert Habeck, likestilt leder med Annalena Baerbock i partiet De grønne. Ordene falt på en pressekonferanse mandag 27. september, dagen etter valget, som et spontant svar på et standardspørsmål om mulig sonderinger med de tradisjonelle store partiene, sosialdemokratene SPD og de kristendemokratiske søsterpartiene CDU/CSU.

Det var allerede under pressekonferansen klart at det første som ville skje etter valget var noe helt nytt: FDP og De grønne hadde bestemt seg for at de to skulle møtes først, for å sondere mulighetene for at de sammen kan lede an i fornyelsen av Tyskland. Sammen vil de dermed kunne bestemme om Tyskland vil få en ny regjering ledet av SPDs Olaf Scholz eller CDUs Armin Laschet.

Fremgangsmåten vitner om at begge partier har tatt viktig lærdom fra det feilslåtte forsøket på å danne en såkalt Jamaica-koalisjon (samarbeid mellom disse to og CDU) for fire år siden.

Det første møtet mellom FDP og De grønne ble avholdt onsdag 29. september og de fleste signalene tyder på at de gule og de grønne ikke ser noen uovervinnelige problemer med å gjøre alvor av en felles ambisjon, basert på en felles erkjennelse: Det er de to som sammen representerer det fremtidsrettede håpet om en lenge påkrevd liberal og grønn transformasjon av Tyskland. Beviset finner vi i stemmeandelen til de to partiene blant velgere under 30 år.

Bak stemmetallene skjuler det seg ikke noe mindre enn en stille revolusjon: Blant førstegangsvelgerne stemte hele 45 prosent gul-grønt. I aldersgruppen 18 til 29 år var tilsvarende andel nesten like høy, 41 prosent. De to partiene er attpåtil temmelig jevnstore seg imellom, blant de unge.

Til sammenligning utgjorde den samlede oppslutningen om de to «store folkepartiene» (SPD og CDU/CSU), i samme aldersdefinerte grupper, henholdsvis 25 og 28 prosent.

Europeiske valgforskere har allerede stilt seg spørsmålet: Er vi vitne til noe helt nytt i europeisk politikk? Det foreløpige svaret vil kanskje overraske mange i Norge. Det viser seg nemlig at et lignende mønster har gått igjen i flere vesteuropeiske land i den senere tid, fra Østerrike og Nederland til Danmark, Sverige og til dels også i Norge. De unge stemmer i stadig større grad liberalt og grønt, inklusive på partier som representerer kombinasjonen liberal og grønn, slik Venstre gjør i Norge og D66 gjør i Nederland.

I Tyskland har liberale FDP denne gangen gjort et oppsiktsvekkende godt valg blant de unge. FDPs kombinasjon av et pålitelig forsvar for liberale verdier og rettigheter, en politikk for tydelige markedsøkonomiske løsninger på både digitaliserings- og klimautfordringene, samt et helhjertet engasjement for europeisk samarbeid og en liberal verdensorden, har nå møtt sitt sidestykke i et grønt parti med stadig tydeligere liberale kjennetegn. Robert Habeck signaliserer De grønnes sakte transformasjon i en mer liberal retning enda tydeligere enn Annalena Baerbock.

De grønne skiller seg i dag først og fremst fra FDP gjennom sin tilbøyelighet til å ty til flere forbud og påbud i klimapolitikken, et mer ambisiøst offentlig finansiert infrastrukturprogram, samt en mer omfordelende skatte- og velferdspolitikk.

Det nye er at begge partier i det store og hele opplever at de står hverandre nærmere enn tidligere og vil kunne utfylle hverandre og opptre som en dynamisk duo i en ny regjering. Skulle denne tilnærmingen bli bekreftet, har de begge mye å vinne i forhandlinger med et av de to «folkepartiene», som for øvrig både FDP og De grønne betrakter som «strukturkonservative» bremseklosser i tysk politikk.

I og med at unionspartiene og deres kanslerkandidat, Armin Laschet, har gått på et smertelig nederlag i valget (minus 9 prosentpoeng) er stemningen i de kristendemokratiske søsterpartiene nå så dårlig at CDU/CSU av stadig flere tolkes å være ute av stand til å føre meningsfulle regjeringssonderinger.

Dermed taler det meste for en ny øko-sosial-liberal regjering, ledet av SPD og Olaf Scholz. I så fall vil den nye tyske regjeringen bestå av tre partier som alle var vinnere i valget.

Den gul-grønne sonderingsgruppen på fire sendte raskt ut et selfiebilde på Instagram med en oppløftende kort tekst, som sluttet med ordene: «Det er spennende tider!». Man aner allerede fruktene av en god dialog, med FDP-leder Christian Lindner og De grønnes Robert Habeck i hovedrollene.

Flensburgeren Habeck er kjent for sin brede velgerappell. Det ble ekstra interessant når han, på den refererte pressekonferansen forrige mandag, kort utdypet sine ambisjoner om å skape noe vesentlig nytt i Tyskland, sammen med FDP, som et oppbrudd fra den knugende «strukturkonservatismen»: Vi trenger nå en regjering som bygger på en klar idé og identitet med et fremtidsrettet oppdrag, var Robert Habecks budskap. Budskapet ble uttrykt med en overbevisende trygg stemme. Den var nok allerede forankret i tidligere samtaler med Christian Lindner.

Ja, det er virkelig spennende tider i Tyskland og i Europa. Noe nytt er i emning, og det handler en hel del om fremveksten av en ny liberalisme som evner å være både grønn, sosialt ansvarlig og kompetent.

Teksten er på trykk i Dagbladet 5.10.2021.