Utdanning og forskning

"Masteroppgaver skrevet av norske studenter er en stor ubrukt ressurs." Torkel Brekke i Aftenposten:

"Det vil ennå gå noen år før vi eventuelt kan innføre heldagsskole i Norge. I mellomtiden bør vi også diskutere hvor langt vi egentlig vil gå i å institusjonalisere barns liv, nærmest fra de blir født. Bør ikke barn også ha fritid og få utvikle seg i frihet?" Kristin Clemet skriver i Aftenposten.

"Hvis etterkommerne av innvandrere, i gjennomsnitt, gjør det mye dårligere enn befolkningen generelt, kan det være et signal om at vi er i ferd med å få en ny, permanent underklasse. Skal man bekjempe en slik utvikling, er skolen viktig," skriver Kristin Clemet i Dagbladet.

I dette notatet ser vi nærmere på norsk og internasjonal forskning på effektene av større lærertetthet og mindre klassestørrelse. Redusert klassestørrelse gir blandede resultater, og som oftest er effekten liten, særlig sett i lys av kostnadene ved dette tiltaket.

"Jeg tviler ikke på at Barneombudet er opptatt av å bekjempe mobbing. Men når ombudet møter Djupedal-utvalgets massive tiltakspakke med lite annet enn ukritisk jubling, bør Lindboe snart også få noen spørsmål om kunnskapsgrunnlaget og de åpenbare egeninteressene Barneombudet har i dette," skriver Torstein Ulserød i Aftenposten.

"Djupedal-utvalgets tilnærming til mobbeproblemene i skolen må sies å være preget av et ønske om å vise at man tar problemene på alvor ved å foreslå en rekke tiltak som skal ”sende tydelige signaler” og gi inntrykk av handlekraft, men som ikke nødvendigvis vil ha noen effekt", skriver Torstein Ulserød i Aftenposten.

"Det er mange ting som bidrar til at elever blir i stand til å mestre livet sitt. Grunnleggende kunnskaper om økonomi og juss er helt sentralt. At det ikke er del av den obligatoriske opplæringen i grunnskolen, er derfor uforståelig", skriver Mathilde Fasting i Magma.

"Et 22. juli-senter må kunne orientere seg bredt, slik mange allerede har påpekt. Det er synd hvis Kunnskapsdepartementet setter for snevre mål og rammer for senteret," skriver Torkel Brekke i Aftenposten.

"Oslo-skolen holder ikke bare tritt med nasjonen - den gjør det bedre enn landet for øvrig: Oslo har den klart beste utviklingen når det gjelder å forhindre frafall i videregående opplæring. Oslo gjør det best på nasjonale prøver i lesing og regning på 5. trinn, best i regning på 8. trinn og best i lesing og regning på 9. trinn," skriver Kristin Clemet i Aftenposten.

"Likhetsidealer i det akademiske arbeidsmarkedet i Norge kan være en trussel mot kvalitet i forskning", skriver Torkel Brekke i Dagens Næringsliv.

"Mange humanister lider av mindreverdighetskomplekser med hensyn til egen kunnskap, noe som er et dårlig utgangspunkt for å synliggjøre individuelle ferdigheter. Det skyldes antagelig at mange av fagets forkjempere har vært opptatt av å fremme andre begrunnelser enn nytte. På den måten har humanioras verdi for samfunnet altfor ofte blitt snakket ned," skriver Eirik Løkke i Stavanger Aftenblad.

"I en medievirkelighet og en forskningshverdag hvor det skjer en revolusjon på grunn av internett, må vi bygge opp nye former for kommunikasjon og interaksjon mellom forskere og allmennhet. Forskere bør blande seg i offentlige debatter, og forbrukerne av nyheter og kommentarer bør ha enkel tilgang til den forskningen det vises til," skriver Torkel Brekke i Dagbladet.

Torkel Brekke har i dag en kronikk i Dagbladet, der han etterlyser økt bruk av open access, fri tilgang til forskningsresultater. Kronikken er basert på et Civita-notat utgitt i 2012. Last ned og les Civita-notatet her.

Denne våren legger Regjeringen frem stortingsmeldingen om strukturen i høyere utdanning. Men hvilken struktur trenger vi, og hvordan kommer vi dit? Hva skal til for å sikre kvaliteten og produktiviteten i høyere utdanning? Se live streaming fra frokostmøtet her!

"Jeg har aldri ment eller sagt at ikke mediene bør gjengi undersøkelser som gjøres av f.eks. Utdanningsforbundet eller Kommunenes sentralforbund. Det eneste jeg gjorde, var å reise spørsmål om hvorvidt mediene også bør dekke andre nyheter, som kan gi et annet eller bredere bilde, like godt," skriver Kristin Clemet i Dagsavisen.

"Det er tydelig at mediene syns det kvalifiserer som en «nyhetssak» at noen påstår noe, tror noe eller tipper noe. Men hvilket ansvar har de samme mediene for selv å forsøke å bringe fakta på det rene - eller å bringe tilsvarende nyhetssaker om fakta når slike foreligger?" Kristin Clemet skriver i Dagsavisen.

"Kunnskap har alltid vært viktig, fordi det er en kilde til selvhjulpenhet, selvinnsikt og dannelse. Kunnskap skaper verdier og fremgang, gir oss en høyere levestandard, bedre livskvalitet og muligheter for sosial mobilitet. Men nå er kunnskap blitt viktigere av flere grunner," skriver Kristin Clemet om norsk skole, i Norsk Pedagogisk Tidsskrift.

"På mange måter er Norge allerede i den situasjonen Piketty ønsker for resten av verden. Piketty er altså ikke spesielt relevant for Norge, men det er likevel ett av rådene hans vi fortsatt bør følge: Satsing på utdanning og kunnskap", skriver Mathilde Fasting på Minervanett.no.

"Forskere kan ikke gi oss svaret på alt, og de befinner seg ikke i et normfritt rom. Dessuten er demokrati noe annet enn teknokrati. Politikerne må derfor til slutt avveie ulike hensyn – som for eksempel verdier som kan komme i strid med hverandre eller ufullstendig og motstridende kunnskap," skriver Kristin Clemet i DN.

Se video fra frokostmøtet tirsdag 4. november med kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen, professor og dekan ved det humanistiske fakultet ved UiO, Trine Syvertsen og adm. direktør i Finans Norge, Idar Kreutzer her!

"Demokrati er ikke teknokrati. Det er en grunn til at det er politikere og ikke forskere som styrer landet. Politikere skal, ideelt sett, legge vekt på den kunnskap vi (for tiden) har og dessuten avveie ulike og ofte motstridende verdier. En forsker kan konsentrere seg om sitt «lille» forskningsunivers – mens en politiker må se helheten og forfølge de verdiene hun har lovet velgerne å stå for," skriver Kristin Clemet i DN.

"Utfordringen for norsk skole ligger i hva god ledelse er, hvem som skal lede og hvilke kriterier det skal ledes etter", skriver Mathilde Fasting i Dagens Næringsliv.

"Lærere i andre land forhandler lønns- og ­arbeidsvilkår med sin egen arbeidsgiver. Alle andre ­arbeidstakere i Norge forhandler lønns- og arbeidsvilkår med sin egen arbeidsgiver. Slik kommer det nok fortsatt til å være for lærerne i ­Norge," skriver Kristin Clemet i Vårt Land.

"I Vårt Land 18. mai spurte jeg KrFs skolepolitiske talsperson, Anders Tyvand, om hvilke andre formål som, etter hans mening, er tilstrekkelig «nye» eller «alternative» til at en privatskole kan bli godkjent. Tyvand svarer ikke på spørsmålet i sitt svarinnlegg, og det er kanskje ikke så rart. Det er nemlig problematisk for politikere å overskue hvilke «nye» og «alternative» ideer folk flest kan komme til å ha," skriver Kristin Clemet.

Hvilke formål er tilstrekkelig «nye» eller «alternative» til at en skole kan etableres? Realfagsgymnas, samfunnsfaggymnas og ulike yrkesfagsgymnaser betyr en kraftig liberalisering av loven. Men hva med grunnskoler som for eksempel vil tilby dans, mer realfag, språk? Eller skoler som mener at de kan skape et skolemiljø som hjelper elever med lærevansker? Kristin Clemet svarer Anders Tyvand (KrF) i Vårt Land.

"Det er uenighet om kun én ting i norsk privatskolepolitikk: Spørsmålet er, som de rødgrønne mener, om man bare skal yte offentlig støtte til privatskoler som driver med religion, alternativ pedagogikk, idrett eller er internasjonale - eller om man også bør kunne yte støtte til skoler som driver med f.eks. dans, realfag eller rørleggerfag. På borgerlig side mener man at det er kvaliteten på skolen som bør avgjøre - ikke formålet," skriver Clemet i Bergensavisen.

Skolen er kontinuerlig gjenstand for debatt, men hvordan står det egentlig til i norsk skole? Er situasjonen verre eller bedre enn den var? Og hvordan bør fremtidens skole se ut? Har Oslo-skolen noe å lære bort til resten av landet? Se video fra frokostmøtet med Karl-Eirik Kval, Anniken Hauglie og Petter Skarheim her.

"Det som virkelig betyr noe for kvinners likestilling over hele kloden, er utdanning. At kvinner utsettes for vold, trakassering og diskriminering kan bekjempes isolert, men roten ligger i kunnskap, mulighet til å forsørge seg selv og bli selvstendige. Vold og trakassering må bekjempes hele året rundt, utdanning for jenter likeså. Det er saker som alle kan og bør kjempe for," skriver Mathilde Fasting hos Minerva.

"Stein Aabø (27.2.) mener at det jeg skrev om norsk og svensk skolepolitikk i Dagbladet 25.2., bare er «flisespikkeri». Jeg er uenig. Dersom man skal formidle forskning om utdanning eller undersøke virkningen av ulike skolepolitiske tiltak, må presisjonsnivået være høyt. Høyt presisjonsnivå er spesielt viktig for politikere som ønsker å føre en kunnskapsbasert politikk," skriver Kristin Clemet i Dagbladet.

"I en kommentar i Dagbladet skriver Stein Aabø at «overføring av arbeidsgiveransvaret til kommunene og økt privatisering har ført til lavere kvalitet og større ulikheter i den svenske skolen» - og at dette er en politikk som ble «kopiert» da jeg var minister. Men Aabø må både lyve litt og underslå fakta for å få påstanden sin til å stemme. Her er noen av de opplysningene Aabø ikke har tatt med," skriver Kristin Clemet i Dagbladet.

"Vi fremstiller høyt utdannede innvandrere positivt, mens lavt utdannede innvandrere fremstilles som tjenerskap eller noen som får "møkkajobbene" nordmenn ikke vil ha. Aftenposten skrev i går om den spanske familien Berzal/Hermosa, som følte seg godt mottatt i Norge. De nøt det nye, norske livet," skriver Mathilde Fasting i et blogginnlegg.

Se film fra frokostmøtet med kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen, leder av Norsk studentorganisasjon, Ola Magnussen Rydje, leder i Venstre, Trine Skei Grande, og professor ved Institutt for pedagogikk og forsker ved NIFU, Bjørn Stensaker.

"Det kommende tiåret blir viktig for å øke bærekraften i velferdsstaten. Uten endringer vil statsbudsjettet gå med store underskudd fra 2025. Effektiviteten i offentlig sektor må økes. Det må være lederne, ikke hver enkelt lærer, som først og fremst må svare for tidsbruk og effektivitet," skriver Marius Doksheim i Morgenbladet.

"Nå fremmes det igjen forslag om å utvide den obligatoriske skolen. Noen vil gjøre videregående obligatorisk - andre vil senke alderen for skolestart til fem år. I den forbindelse er det viktig at man har en grundigere debatt om verdien av at skoleløpet blir stadig lenger," skriver Kristin Clemet i Dagbladet.