Privatøkonomi på timeplanen

Det er mange ting som bidrar til at elever blir i stand til å mestre livet sitt. Grunnleggende kunnskaper om økonomi og juss er helt sentralt. At det ikke er del av den obligatoriske opplæringen i grunnskolen, er derfor uforståelig, skriver Mathilde Fasting i Magma.

Mathilde Fasting

Publisert: 13. mai 2015

Av Mathilde Fasting, idéhistoriker og siviløkonom i Civita

Økonomi er noe vi alle må forholde oss til som borgere. Ikke alle klarer det like godt. Derfor er det et marked for TV-programmer som «Luksusfellen». I annonseringen for forrige sesong av «Luksusfellen» skriver TV3: «Seersuksessen Luksusfellen går denne høsten inn i sin ellevte sesong! Nordmenn med skakkjørt økonomi trenger tydeligvis alltid hjelp, og når pengene brukes på alt annet enn regninger og nedbetaling av kredittkort, og gjelden vokser til man ikke ser noen vei ut av problemene, kommer Luksusfellens eksperter til unnsetning.» Årlig søker mer enn 1 000 mennesker om å få delta i programmet som rydder opp i privatøkonomiske problemer. Det er sannsynligvis bare toppen av et isfjell, og det hjelper dessverre bare de få som slipper gjennom nåløyet.

Opplæring i økonomi og juss er noe barn og unge bør få med seg hjemmefra. Det er det mange unge mennesker som ikke får. Mange barn og unge vet for eksempel ikke hva som skjer om man ikke betaler regninger. Om det går så langt at man får betalingsanmerkning, kan det bety at man senere ikke får ta opp lån, om man i det hele tatt vet hva betalingsanmerkning er. Betalingsproblemer tidlig i livet gir et dårlig økonomisk utgangspunkt og kan få store ringvirkninger mange ikke er klar over.

Hva koster det å kjøpe varer og tjenester på avbetaling, hva er renter, eller hvor mye egenkapital må man ha når man skal søke om lån? Eller hva er felleseie, hva er en samboeravtale, og, om noe skjer, hvem arver? Listen kan gjøres mye lengre. Om man blir samboer, gifter seg, skal inngå leieavtaler eller kjøpe bolig, opprette bankkonto eller ta opp lån, har man behov for informasjon og kunnskap om juss og økonomi. Gale beslutninger kan få store konsekvenser. Noen må man leve med resten av livet.

Når man fyller 18, er man myndig. Da kan man stifte gjeld og inngå juridisk bindende avtaler. Mange 18-åringer går fremdeles på videregående skole. En titt på læreplanene for norsk grunnskole viser at privatøkonomi og, for den saks skyld, enkel undervisning i privat avtalerett og juss, ikke står på timeplanen. Finans Norge har på sine nettsider brosjyrer med ulik informasjon om privatøkonomi til bruk i videregående skoles samfunnsfag, men det er opp til læreren om man ønsker å benytte det eller ta det inn i undervisningen.

I 2012 deltok mer enn 17 000 ungdomsskoleelever på kurset «Økonomi og karriere», i regi av Ungt Entreprenørskap og Finans Norge. I valgfag som entreprenørskap får ungdom god opplæring i hva det vil si å drive en liten virksomhet. Det er en nyttig, praktisk og allmenndannende erfaring. Skal vi skape fremtidens entreprenører og innovatører, må flere enn de elevene som tar entreprenørskap som valgfag, skjønne hvordan økonomi og juss fungerer. Tilbudene er vel og bra for dem som får det ved sin skole, men det er ikke tilstrekkelig.

Et alternativ kan være å gjøre privatøkonomi og enkel privat juss til en del av det obligatoriske pensumet i ungdomsskolen, for eksempel i samfunnsfag. Jeg er ikke den første som påpeker at dette må inn i grunnskolens læreplaner. I 2011 arrangerte Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet en konferanse om unge voksne med betalingsproblemer. I tillegg har blant annet Forbrukerrådet, Finans Norge, Juss-Buss, Gjeldsoffer-Alliansen, Norske Inkassobyråers Forening og DnB på ulike måter engasjert seg. Alle er enige om at opplæringen og kunnskapen er for dårlig.

Heldigvis skal ikke alle bli jurister eller økonomer, men alle vil møte på juss og økonomi i hverdagen og i yrkeslivet. Grunnskolen skal bidra til at elevene settes i stand til å mestre livet sitt. Opplæringslovens paragraf 1 sier: «Elevane og lærlingane skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne meistre liva sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet.» Det er mange ting som bidrar til at elever blir i stand til å mestre livet sitt. Grunnleggende kunnskaper om økonomi og juss er helt sentralt. At det ikke er del av den obligatoriske opplæringen i grunnskolen, er derfor uforståelig.

Innlegget er publisert i Magma Nr: 3-2015, Econas tidsskrift for økonomi og ledelse. Artikkelen finnes også på magma.no