Utdanning og forskning

"En av grunnene til at de religiøse skolene vi har i dag, fungerer så bra som de gjør, er at vi allerede har gode kriterier." Kristin Clemet i Vårt Land.

I et innlegg i Dagsavisen 22. august fremsetter den nye skolebyråden i Oslo, Tone Tellevik Dahl (Ap), en helt absurd påstand om at «tidlig innsats ikke var del av skolereformen Kunnskapsløftet», og at tidlig innsats ble «innført» av den rødgrønne regjeringen. Dette er, med respekt å melde, bare tull. Kristin Clemet i Dagsavisen.

Egenandeler ved norske utdanningsinstitusjoner vil være en indirekte skatt på samfunnets mest privilegerte og ressurssterke. Burde i så fall forslaget om en moderat studieavgift egentlig komme fra venstresiden?

Litt overrasket av at DN ikke er mer villig til å drøfte egenandeler. Ingenting er gratis, skriver Lars Gauden-Kolbeinstveit i sitt svarinnlegg i Dagens Næringsliv.

"Moderate egenandeler står ikke i et nødvendig motsetningsforhold til idealer om studentenes læring og dannelse ved høyskolene og universitetene," skriver Lars Gauden-Kolbeinstveit i Aftenposten.

"Høyere utdanning er både et privat og offentlig gode. Økonomiske incentiver, som en moderat egenandel, bør få virke også på dette området," skriver Lars Gauden-Kolbeinstveit.

"Gratis høyere utdanning er først og fremst en subsidie av et individuelt gode til de mest privilegerte," skriver Mats Kirkebirkeland hos Minerva.

"Riktig utformet kan studieavgifter øke kvaliteten i høyere utdanning og sikre sosial mobilitet." Lars Gauden- Kolbeinstveit i Aftenposten.

Er det en konflikt mellom kvalitet i forskning og åpen publisering? Hvilke konsekvenser vil en omlegging av publiseringskulturen og –økonomien få? Hva kan Norge bidra med? Se film fra frokostmøtet 15.6.16 her.

Hva skal til for at Norge skal kunne bevare sine toppnoteringer? Kristin Clemet i Aftenposten.

Studieavgift kan gi høyere kvalitet på norske studier. Mats A. Kirkebirkeland i Nettavisen Khrono.

Hvis man er opptatt av å redusere ulikheten i samfunnet, er det mye viktigere å fokusere på skolen enn å insistere på en vekstdempende formueskatt. Mathilde Fasting på Minervanett.no.

Har et yrke eller en profesjon lav status, er svaret alltid å gjøre utdannelsen lenger og mer teoretisk. Mats Kirkebirkeland på Minervanett.no.

MOBBING: Det er viktigere at vi gjør de riktige tingene enn at vi gjør mer, skriver Torstein Ulserød i Aftenposten.

Se video fra frokostmøtet med kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen, leder av Norsk studentorganisasjon, Therese Eia Lerøen og ny leder i Universitets- og høgskolerådet og rektor ved Menighetsfakultetet, Vidar L. Haanes.

"Regjeringen bør sette høyere krav til forskningsdeltagende undervisning". Torkel Brekke i Forskerforum:

"Det er bra at Regjeringen satser på presåkorn og kapital til tidligfasen i en bedrift, men det ser ut til at satsingen på samarbeid mellom forskere og universiteter gjennom såkalte TTO'er ikke har vært vellykket." Mathilde Fasting blogger:

"Den klassiske liberale tradisjonen av politisk filosofi hadde en dyp skepsis mot at forskning kan styres politisk, og at denne skepsisen bunnet i et kunnskapssyn som vi ofte tar som en selvfølge når vi snakker om politisk styring av økonomiske markeder," skriver Torkel Brekke i Aftenposten.

"Venstresiden vil kalle begge skoleslag for «privat­skoler», mens høyresiden vil kalle dem «privatskoler» og «frittstående skoler». Men hvem er det da som retorisk er mest behendig?" Kristin Clemet i Vårt Land:

"På tross av proklamasjoner om det motsatte: Det er ikke lett å se hva Aftenposten er uenig med oss i når det gjelder å beskrive levekårsforskjellene i Oslo." Erik Nordbø og Kristin Clemet i Aftenposten.

Alle partier ønsker en bedre skole. Men hvordan kan den bli bedre? Civita inviterte til frokostmøte onsdag 2. september. Se video fra frokostmøtet med Trond Giske, Torbjørn Røe Isaksen, Andreas Halse og Kristin Vinje her!

"Masteroppgaver skrevet av norske studenter er en stor ubrukt ressurs." Torkel Brekke i Aftenposten:

"Det vil ennå gå noen år før vi eventuelt kan innføre heldagsskole i Norge. I mellomtiden bør vi også diskutere hvor langt vi egentlig vil gå i å institusjonalisere barns liv, nærmest fra de blir født. Bør ikke barn også ha fritid og få utvikle seg i frihet?" Kristin Clemet skriver i Aftenposten.

"Hvis etterkommerne av innvandrere, i gjennomsnitt, gjør det mye dårligere enn befolkningen generelt, kan det være et signal om at vi er i ferd med å få en ny, permanent underklasse. Skal man bekjempe en slik utvikling, er skolen viktig," skriver Kristin Clemet i Dagbladet.

I dette notatet ser vi nærmere på norsk og internasjonal forskning på effektene av større lærertetthet og mindre klassestørrelse. Redusert klassestørrelse gir blandede resultater, og som oftest er effekten liten, særlig sett i lys av kostnadene ved dette tiltaket.

"Jeg tviler ikke på at Barneombudet er opptatt av å bekjempe mobbing. Men når ombudet møter Djupedal-utvalgets massive tiltakspakke med lite annet enn ukritisk jubling, bør Lindboe snart også få noen spørsmål om kunnskapsgrunnlaget og de åpenbare egeninteressene Barneombudet har i dette," skriver Torstein Ulserød i Aftenposten.

"Djupedal-utvalgets tilnærming til mobbeproblemene i skolen må sies å være preget av et ønske om å vise at man tar problemene på alvor ved å foreslå en rekke tiltak som skal ”sende tydelige signaler” og gi inntrykk av handlekraft, men som ikke nødvendigvis vil ha noen effekt", skriver Torstein Ulserød i Aftenposten.

"Det er mange ting som bidrar til at elever blir i stand til å mestre livet sitt. Grunnleggende kunnskaper om økonomi og juss er helt sentralt. At det ikke er del av den obligatoriske opplæringen i grunnskolen, er derfor uforståelig", skriver Mathilde Fasting i Magma.

"Et 22. juli-senter må kunne orientere seg bredt, slik mange allerede har påpekt. Det er synd hvis Kunnskapsdepartementet setter for snevre mål og rammer for senteret," skriver Torkel Brekke i Aftenposten.

"Oslo-skolen holder ikke bare tritt med nasjonen - den gjør det bedre enn landet for øvrig: Oslo har den klart beste utviklingen når det gjelder å forhindre frafall i videregående opplæring. Oslo gjør det best på nasjonale prøver i lesing og regning på 5. trinn, best i regning på 8. trinn og best i lesing og regning på 9. trinn," skriver Kristin Clemet i Aftenposten.

"Likhetsidealer i det akademiske arbeidsmarkedet i Norge kan være en trussel mot kvalitet i forskning", skriver Torkel Brekke i Dagens Næringsliv.

"Mange humanister lider av mindreverdighetskomplekser med hensyn til egen kunnskap, noe som er et dårlig utgangspunkt for å synliggjøre individuelle ferdigheter. Det skyldes antagelig at mange av fagets forkjempere har vært opptatt av å fremme andre begrunnelser enn nytte. På den måten har humanioras verdi for samfunnet altfor ofte blitt snakket ned," skriver Eirik Løkke i Stavanger Aftenblad.

"I en medievirkelighet og en forskningshverdag hvor det skjer en revolusjon på grunn av internett, må vi bygge opp nye former for kommunikasjon og interaksjon mellom forskere og allmennhet. Forskere bør blande seg i offentlige debatter, og forbrukerne av nyheter og kommentarer bør ha enkel tilgang til den forskningen det vises til," skriver Torkel Brekke i Dagbladet.