Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Civita
Handlekurv
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi og velferd
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Jakten på det borgerlige
  • Brev fra EU
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
Meld deg på nyhetsbrevet
Høyere utdanning og forskning

Utdanning er et gode for samfunnet og den enkelte

Lars Kolbeinstveit

Publisert: 12. juli 2016

Marianne Andenæs i Norsk Studentorganisasjon svarer 3. juli på mitt forslag i Aftenposten 30. juni om å vurdere egenandeler i høyere utdanning.


Et hovedpoeng hos Andenæs er at det allerede koster nok å studere, fordi man taper arbeidsinntekt og ender opp med studielån. Kristin Vinje (H) er også kritisk til mitt forslag i et debattinnlegg 7. juli, fordi utdanning er et samfunnsgode.Det er ingen tvil om at samfunnet har stor nytte av sykepleiere, ingeniører og jurister. Utdanning er samtidig også et privat gode. Det å studere har mange fordeler: Personer med høyere utdanning lever lenger, og de får ofte gode jobber med fleksibilitet og mindre arbeidsbelastning. De aller fleste med høyere utdanning har en høyere livsløp-inntekt enn de uten, og gevinsten er større enn en eventuell egenandel.Et liberalkonservativt parti som Høyre bør kunne vekte begge disse hensynene og være villig til å drøfte om en moderat egenandel er rimelig i lys av de private fordelene, og om det kan øke utbyttet av utdanning, både som et gode for samfunnet og den enkelte.

Enkelte viktige yrker, som lærer og sykepleier, har, som Andenæs påpeker, ikke et høyt lønnsnivå. Og som jeg skrev i min kronikk, kan vi ikke forvente et like godt arbeidsmarked i årene fremover. Vi vil trenge flere lærere og helsearbeidere. Det kan derfor virke paradoksalt med egenandeler på denne typen utdanning. Men lav gevinst ved disse utdanningene er først og fremst et problem som må løses med lønnspolitikken i det offentlige.

En av fordelene med egenandeler kan være å ansvarliggjøre studentene og få dem til, i større grad, å tenke gjennom hvilken type utdanning som gir gode arbeidsmuligheter. Dessuten kan ordninger hvor egenandelen varierer mellom type utdanning, vurderes. Det bærende prinsippet bør uansett være at de som har talent for og lyst til å studere et fag, skal ha muligheten. Gratisprinsippet, som Vinje sier at Høyre vil verne om, er ikke en absolutt nødvendig betingelse. Muligheten ivaretas, hvis en forutsetning er at Lånekassen tilbyr lån tilsvarende egenandelen. I tillegg kan man ha skjermingsordninger for dem som ender opp med lav inntekt, eller man kan la deler av lånet bli omgjort til stipend, hvis man består eksamen.

Innlegget var publisert i Aftenposten mandag 11. juli 2016.

Publisert: 10. oktober 2022
Bærekraftig velferdsstat Egenandeler Høyere utdanning
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

Goal
Jan Erik Grindheim

Skotet som gjekk i mål

SkolepolitikkUtdanning og forskning
ol sport
Eirik Løkke

Det er ikke viktig for Norge å vinne mange OL-gull

Hadde Norge prestert like dårlig i OL som på internasjonale tester i skolen, ville det blitt ramaskrik og krav om endring. Hvorfor bryr ikke flere seg om elevenes prestasjoner?
Utdanning og forskning
prøve test skole
Mats A. Skogheim Kirkebirkeland

En skandale uten konsekvenser?

Mens NAV-sjefens avgang skapte politisk storm, fikk en alvorlig feil i Udirs statistikkforvaltning langt mindre oppmerksomhet. Feilberegninger i nasjonale prøver kan ha påvirket elever, forskning og utdanningspolitikk i flere år – uten at noen har tatt ansvar.
SkolepolitikkUtdanning og forskning
Eldre rullestol omsorg helse
Steinar Juel

Eldrebølgen – overdrevne krisescenarier?

Det er ikke helt lett å forstå hva som er strategien for håndteringen av den voksende eldre befolkningen.
VelferdsstatenVelferdsstatens bærekraft
Steinar Juel

Krisescenarioer om eldrebølgen kan være overdrevne

De eldste er blitt friskere, men blir stadig flere. Likevel kan de verste krisevarslene om eldreomsorgen være overdrevne.
VelferdstjenesterFinanspolitikk og offentlige utgifterVelferdsstatens bærekraft
skole, disiplin, mer autoritet, lærere, ledelse, klasserom, tydelige krav, grunnleggende ferdigheter
Kristin Clemet

Skurdal og skolen

Skurdal tar feil når hun påstår at elevenes ferdigheter de siste 20 år omtrent bare har gått nedover.
SkolepolitikkUtdanning og forskning

Nyhetsbrev

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

Dette feltet er for valideringsformål og skal stå uendret.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
[email protected]
Civita logo