Private i velferden

Friskoler eller privatskoler?

Venstresiden vil kalle begge skoleslag for «privat­skoler», mens høyresiden vil kalle dem «privatskoler» og «frittstående skoler». Men hvem er det da som retorisk er mest behendig? Kristin Clemet i Vårt Land:

Kristin Clemet

Publisert: 7. september 2015

Av Kristin Clemet, leder i Civita.

I forrige uke lanserte den venstreorienterte tankesmien Res Publica bokenOrd er makt, skrevet av Sara Gunnerud og Wegard Harsvik. Sistnevnte er tidligere rådgiver for Trond Giske og nå rådgiver for LO-lederen.

Ifølge omtalen viser boken «hvordan det pågår en strid i samfunnsdebatten, der ord og språk er våpen. Striden handler om hvem som får sette agen­daen, definere samfunnsproblemene og hva politikere kan gjøre med dem. Den som får bestemme hva den offentlige debatten skal handle om, og på hvilke vilkår debatten foregår, har et stort overtak.»

Bortsett fra at jeg ikke liker å bruke krigsretorikk for å beskrive triksene som brukes i politisk kommunikasjon, er jeg enig. Ord og språk kan være «makt over tanken» og legge viktige føringer for den politiske debatten. Dette har jeg skrevet om i Vårt Land 13. juli i år og i Norsk sakprosa, som kom ut på 1990-tallet.

Naivt. Men jeg er uenig med forfatterne når de påstår at det bare er den politiske høyre­siden som «systematisk jobber med språk og retorikk», og at det angivelig er derfor høyresiden vinner viktige politiske kamper. Det virker naivt, grensende til det komiske, å innbille seg at for eksempel Arbeiderpartiet ikke arbeider like bevisst med ord og språk som Høyre gjør. Mange på høyresiden vil nok mene at det er helt motsatt, at det er sosial­demokratiet som har vært flinkest til å dyrke den politiske retorikken. Det kan man blant annet lese om i en pamflett Civita har utgitt om retorikken i norsk velferdsdebatt.

I en artikkel i Dagbladet 31. august legger forfatterne frem flere eksempler på hvordan høyre­siden tilsynelatende kaprer samfunnsdebatten. De skriver blant annet at «den som får bestemme hva den offentlige debatten skal handle om, og på hvilke vilkår debatten foregår, har et stort overtak. Diskuterer vi «arveavgift» eller «skatt på død»? «Privatskoler» eller «friskoler»?»

Jeg tror alle kan være enige om at uttrykket «skatt på død», som Frp har brukt, er et sterkt uttrykk. Men det er neppe sterkere enn påstanden om at Frp vil «forby fattigdom» når det de egentlig vil forby, er tigging.

Forskjellige skoleslag. Men hva med «privatskoler» og «friskoler»? Privatskoler og friskoler er de facto to forskjellige skoleslag. Venstresiden vil kalle begge skoleslag for «privat­skoler», mens høyresiden vil kalle dem «privatskoler» og «frittstående skoler». Men hvem er det da som retorisk er mest behendig? Etter min mening er det venstresiden og ikke høyresiden.

En «privatskole» er, ifølge norsk lov, en skole som er eid av private. Denne er godkjent etter visse minimumsbetingelser i opplæringsloven og mottar ingen offentlige tilskudd. Den kan ta inn de elevene den vil, kan ta så høye skolepenger den vil, og eierne kan ta ut så mye utbytte de vil. Det finnes ytterst få slike skoler i Norge, men ett eksempel er Bjørknes Privatskole.

En «frittstående skole» (eller friskole) er, ifølge norsk lov, en skole som er eid av andre enn kommunen eller fylkeskommunen (som regel av private), er godkjent etter en egen lov, mottar betydelige offentlige tilskudd og derfor må oppfylle meget strenge betingelser. Den må ta inn de elevene som melder seg, den kan ikke ta mer enn svært beskjedne skolepenger, og eierne kan ikke ta ut noen former for utbytte. Dersom skolen går med overskudd, selv om den bare får offentlig støtte til drift og ikke til lokaler, skal hele overskuddet komme elevene til gode.

Omlag tre prosent av grunnskoleelevene og sju prosent av elevene i videregående opp­læring går på slike skoler.

I dette tilfellet, som er et av de eksemplene Harsvik og Gunnerud bruker, forholder det seg altså helt motsatt av hva forfatterne hevder. Det er ikke høyresiden som bruker falske ord og uttrykk, men venstresiden.

Høyresiden bruker to forskjellige begreper for å beskrive to forskjellige fenomener — mens venstresiden bruker samme begrep for å beskrive forskjellige fenomener. Og hvorfor gjør de egentlig det?

Mitt tips er at de har «skjønt at dersom man vinner kampen om språket, er sjansene gode for at man også vinner fram med løsningene» — i dette tilfellet en strengest mulig friskolelov, lavest mulig støtte til friskolene og så få friskoler som overhodet mulig.

Innlegget var publisert i Vårt Land mandag 7. september 2015.

Relatert

Oda Oline Omdal

Skal Norge ut av oljealderen? Da må venstresiden si mer ja.

Skepsis og mangel på kunnskap kan ikke hindre det som potensielt kan bli den nye oljen.

ØkonomiKlima og miljø

Kristin Clemet

Trenger vi egentlig et avkommersialiseringsutvalg?

Det er forstemmende å se med hvilken iver regjeringen motarbeider de private aktørene som vi høyst sannsynlig ikke kan greie oss uten i det lange løp.

Private i velferdenØkonomi

Kristin Clemet

Tiltak mot lærermangel

Takk til professor emeritus Karl Øyvind Jordell for en interessant artikkel om årsakene til dagens lærermangel (10. mai).

Utdanning og forskning

Bård Larsen

Ap, Sp og MDG i tog med revolusjonære

Forsamlingskulturen på 1. mai fremstår som imponerende useriøs.

DemokratiNorsk politikkPolitikk og samfunn

Kristin Clemet

Bjerkan i konspiland

Har Gøril Bjerkan en hang til konspirasjonsteorier og en dyp mistillit til forvaltningen? Det siste er heldigvis ikke vanlig i Norge.

Private i velferdenVelferdstjenester

Caroline Gruer

Norge er et av verdens mest egalitære samfunn – men vil det vedvare?

Likestillingspolitikken har havnet i et spor der målsettingene ikke lenger husker hva som var begrunnelsen, og der virkemidlene er blitt mål i seg selv.

Høyere utdanningLikestilling og feminisme