Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
Meld deg på nyhetsbrevet
Skolepolitikk

Absurd om Kunnskapsløftet

I et innlegg i Dagsavisen 22. august fremsetter den nye skolebyråden i Oslo, Tone Tellevik Dahl (Ap), en helt absurd påstand om at «tidlig innsats ikke var del av skolereformen Kunnskapsløftet», og at tidlig innsats ble «innført» av den rødgrønne regjeringen. Dette er, med respekt å melde, bare tull. Kristin Clemet i Dagsavisen.

Kristin Clemet

Publisert: 25. august 2016

I et innlegg i Dagsavisen 22. august fremsetter den nye skolebyråden i Oslo, Tone Tellevik Dahl (Ap), en helt absurd påstand om at «tidlig innsats ikke var del av skolereformen Kunnskapsløftet», og at tidlig innsats ble «innført» av den rødgrønne regjeringen.

Dette er, med respekt å melde, bare tull.

Tidlig innsats var en helt sentral del av Kunnskapsløftet.

I Arbeiderpartiets skolereform, Reform 97, var det ikke meningen at elevene skulle lære å lese og skrive fra 1. klasse – det var noe som «gradvis» skulle skje fra 2. klasse. Det var heller ingen spesiell satsing på grunnleggende ferdigheter som lesing, skriving og regning.

Forskerne som evaluerte Reform 97, konkluderte blant annet med at graden av systematisk opplæring i ferdigheter som lesing, skriving, regning, sosial kompetanse og utvikling av læringsstrategier utgjorde en relativt liten del av den totale aktiviteten i skolen, særlig i småskolen.

Med Kunnskapsløftet ble det innført lese- og skriveopplæring fra 1. trinn, og vi fikk samtidig en storstilt satsing på faguavhengige, grunnleggende ferdigheter og økt timetall på 1.–4.trinn.

Evalueringen av Kunnskapsløftet, de nasjonale prøvene og internasjonale undersøkelser viser at det fortsatt er utfordringer i norsk skole. Men samtidig konkluderer forskerne med at «mange av (Kunnskapsløftets) ambisjoner er innfridd på overraskende kort tid», og at reformen har vært «en meget god samfunnsmessig investering og nødvendig for skolens utvikling». Vi må blant annet kunne glede oss over PIRLS- og TIMSS-undersøkelsene fra 2011, som viste en til dels sterk forbedring i lesing, matematikk og naturfag for elevene på barnetrinnet. Samtidig tyder undersøkelser på at læringsmiljøet i skolen har blitt bedre.

Kunnskapsløftet er ikke like godt implementert overalt. Men Tellevik Dahl overtok ansvaret for en meget god skole. Det er vanskelig å se hvilke andre byer i Europa av tilsvarende størrelse, med samme befolkningsvekst og med så mange minoritetsspråklige elever, som gjør det like bra.

En av årsakene er at Osloskolen i mange år har satset sterkt på tidlig innsats og grunnleggende ferdigheter.

Innlegget var publisert i Dagsavisen 24. august 2016.

Publisert: 30. august 2022
Dagsavisen Kunnskapsløftet Oslo Tone Tellevik Dahl Tidlig innsats
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

skole lærer
Kristin Clemet

Tiltak mot lærermangel

Takk til professor emeritus Karl Øyvind Jordell for en interessant artikkel om årsakene til dagens lærermangel (10. mai).
Utdanning og forskning
Mats Kirkebirkeland

Har finansbyråden lest rapporten?

De mange enkelteksemplene viser at Oslo kommune har et stort forbedringspotensial.
Offentlige utgifter
Caroline Gruer

Norge er et av verdens mest egalitære samfunn – men vil det vedvare?

Likestillingspolitikken har havnet i et spor der målsettingene ikke lenger husker hva som var begrunnelsen, og der virkemidlene er blitt mål i seg selv.
Høyere utdanningLikestilling og feminisme
Oslo Holmenkollen
Mats Kirkebirkeland

Liste over mulig sløsing i Oslo kommune

Her har vi samlet noen av sakene som har dukket opp etter at Mats Kirkebirkelands rapport om sløsing i Oslo kommune ble publisert i februar 2023.
Offentlige utgifterØkonomi
Skole
Kristin Clemet

Trenger lærerne en ny streik eller en ny strategi?

Noen lærere er både dyktigere og mer flittige enn andre, og det er ikke urimelig at det skal lønne seg.
ArbeidslivUtdanning og forskning
Oslo kommune
Mats Kirkebirkeland

Offentlig sløsing må tas seriøst

Jeg trekker frem mer enn 50 eksempler på sløsing i Oslo kommune. Finansbyrådens svar er nedslående.
Økonomisk politikkOffentlige utgifterØkonomi

Nyhetsbrev og invitasjoner

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
[email protected]
Civita logo