Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Civita
Handlekurv
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi og velferd
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Jakten på det borgerlige
  • Brev fra EU
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
Meld deg på nyhetsbrevet
Høyere utdanning og forskning

Hva er verdien av en mastergrad?

Har vi en mastersyke i det norske samfunnet i dag? Mats Kirkebirkeland svarer Trine Eilertsen i Aftenposten.

Mats A. Skogheim Kirkebirkeland

Publisert: 25. september 2016

Politisk redaktør i Aftenposten, Trine Eilertsen, avfeier i en kommentar 18. september påstanden om at vi har en «mastersyke» i Norge. Men Eilertsen glemmer at utdanning også fungerer som en sorteringsmekanisme i arbeidslivet.

En teori er at arbeidssøkere, ved å ta lang utdanning, gir signaler om sin attraktivitet i arbeidsmarkedet til potensielle arbeidsgivere. Man viser at man kan stå på og tilegne seg kunnskap.

Men verdien av disse signalene måles relativt til signaler fra andre arbeidstagere i arbeidsmarkedet. En mulig mastersyke betyr at det kan ha gått inflasjon i disse signalene. Når de fleste av dine konkurrenter til en spesifikk stilling også har bachelorgrad, trenger du en mastergrad for å skille deg ut i mengden. Har alle en mastergrad, trenger du to mastergrader eller kanskje en doktorgrad.

Men betyr dette at har vi har en mastersyke i det norske samfunnet i dag?

Det er vanskelig å stille en presis diagnose. Likevel er det indikasjoner på at det er gått inflasjon i andre typer av signaler. For eksempel har det vært en inflasjon i gode karakterer ved både Handelshøyskolen BI og Norges handelshøyskole. Det første rådet en karrièrerådgiver gir studentene, er å jobbe ved siden av studiene – helst med noe fagrelevant, men det viktigste er å vise til fremtidige arbeidsgivere at du faktisk har innehatt en jobb. Denne signalverdien kan være like avgjørende som dine karakterer – spesielt når alle får karakteren A eller B. Det er ikke utenkelig at det har vært en tilsvarende signalinflasjon i akademiske grader.

I en spørreundersøkelse gjort av NHO, svarer over halvparten av NHOs medlemsbedrifter at den siste ansatte med mastergrad kunne vært erstattet av en med bachelorgrad. Også i offentlig sektor stilles det krav om mastergrad ved stadig flere stillingsutlysninger – som kravet om mastergrad for å bli lærer i norsk skole. Høyere utdanning i Norge blir også kraftig subsidiert ved at det er gratis å studere. Et subsidiert gode har ofte en tendens til å bli overkonsumert.

Dette betyr ikke at vi kan fastslå at vi har en mastersyke i Norge. Men å avfeie utdanning som signalverdi, slik Eilertsen gjør i sin kommentar, er like feil som bastant å slå fast at vi ikke bør utdanne flere med mastergrader. Vi bør uansett være observante på at utdanning også har en signalverdi – som stort sett kommer individet til gode, og ikke samfunnet.

Artikkelen er på trykk i Aftenposten 23.9.16.

Publisert: 30. august 2022
Høyere utdanning
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

Sykepleier, sykepleierindeks, penger, lønn
Per Christiansen

Overtidsdebatten: EU-domstolens konklusjon virker mangelfull

En deltidsansatt som betales overtid for utført mertid, vil oppnå en høyere gjennomsnittlig timelønn enn en fulltidsansatt uten overtid.
EU og EØSArbeid og sysselsetting
NAV, arbeid, trygdeordninger, uføre, NAV-systemet
Mathilde FastingHege Moen

Høringssvar fra Hege Moen og Mathilde Fasting

VelferdsstatenInnvandring og integreringArbeid og sysselsetting
Goal
Jan Erik Grindheim

Skotet som gjekk i mål

SkolepolitikkUtdanning og forskning
ol sport
Eirik Løkke

Det er ikke viktig for Norge å vinne mange OL-gull

Hadde Norge prestert like dårlig i OL som på internasjonale tester i skolen, ville det blitt ramaskrik og krav om endring. Hvorfor bryr ikke flere seg om elevenes prestasjoner?
Utdanning og forskning
prøve test skole
Mats A. Skogheim Kirkebirkeland

En skandale uten konsekvenser?

Mens NAV-sjefens avgang skapte politisk storm, fikk en alvorlig feil i Udirs statistikkforvaltning langt mindre oppmerksomhet. Feilberegninger i nasjonale prøver kan ha påvirket elever, forskning og utdanningspolitikk i flere år – uten at noen har tatt ansvar.
SkolepolitikkUtdanning og forskning
helse sykepleier
Lars Kolbeinstveit

Et forsvar for dem som jobber heltid

Velferdsstaten bæres av vanlige folk i full stilling som går på arbeid. Hvis det ikke snart blir deres tur, kan oppslutningen om velferdsstaten forvitre.
Økonomi og velferdArbeid og sysselsetting

Nyhetsbrev

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
[email protected]
Civita logo