Utdanning og forskning
Bemanningsnormer i oppvekstsektoren – nødvendig eller lite hensiktsmessig?
Hvilke effekter har de politisk bestemte bemanningsnormene? Og er det riktig bruk av ressurser i en stadig mer presset velferdsstat?
VelferdsstatenSkolepolitikk
Oppvask i opptakssystemet
Kunstig høye karaktersnitt og unge som sitter hjemme og samler på alderspoeng. Dette er realiteten bak dagens opptakssystem til høyere utdanning. Hva bør vi gjøre for å endre på dette? Avskaffe alle tilleggspoeng?
Høyere utdanning og forskningUtdanning og forskning
Hvorfor må man betale for mesterbrevet, mens mastergraden er gratis?
Plagiatsakene og debatten om mastersyken viser hvordan det norske utdanningssystemet favoriserer akademisk høyere utdanning.
Høyere utdanning og forskningSkolepolitikkArbeid og sysselsetting
Tenk om forskningen var dominert av dem som stemmer Høyre, KrF og Frp. Man ville fått en annen debatt.
Det som er pussig, er at forskere som identifiserer seg med venstresiden, ikke har fantasi til å forestille seg at situasjonen var snudd på hodet.
Ideer
skolepolitikk
Hva er MDGs skolepolitikk?
Miljøpartiet De Grønnes skolepolitikk er overraskende borgerlig. Partiet ligger mye nærmere KrF og Sp enn SV og Ap.
Norsk politikkSkolepolitikkUtdanning og forskning
Revolusjon med Rødts skolepolitikk?
«Det er uansett ingen tvil om at Rødt har en svært radikal skolepolitikk – som er godt begrunnet og som delvis har støtte i forskningen, hvis man vurderer hvert forslag for seg. Det innebærer neppe en revolusjon i ordets rette forstand. Men det ville være en skolepolitisk revolusjon.»
Skolepolitikk
Partienes syn på skolepolitikk
På hvilke områder innen skole- og utdanningspolitikken er det mest uenighet blant partiene? Dersom vi får en ny regjering, hvilke endringer kan vi forvente? Og hva blir nytt hvis de borgerlige partiene beholder flertallet?
Norsk politikkSkolepolitikkUtdanning og forskning
forskningspolitikk
Er forskningen politisert?
Filosof Lars Fr. Svendsen i Civita mener at alle forskere har et verdimessig ståsted, men at de i sin forskning bør etterstrebe å være så objektive som mulig. I denne podcastepisoden samtaler han med Mathilde Fasting om utviklingen ved universiteter i USA hvor forskere nektes å komme til orde på grunn av politiske meninger.
Høyere utdanning og forskningYtringsfrihetUtdanning og forskning
Bør all forskning gjøres tilgjengelig for alle?
Eksisterer det en motsetning mellom åpen publisering av forskningsresultater og kvaliteten på forskningen? Bør det være et absolutt krav at all forskning som er finansiert av det offentlige også blir åpent tilgjengelig for alle? Ukens gjest i podcasten Liberal halvtime er Torkel Brekke, professor ved OsloMET og religionshistoriker i Civita.
Utdanning og forskning
Tenk om forskningen var dominert av dem som stemmer Høyre, KrF og Frp. Man ville fått en annen debatt.
Det som er pussig, er at forskere som identifiserer seg med venstresiden, ikke har fantasi til å forestille seg at situasjonen var snudd på hodet.
Ideer
kontakt
Underkategorier
Mer innen Utdanning og forskning
«Hvordan er det mulig å være mot utdanning?»
"Utdanning er nøkkelen til sosial mobilitet, til gode muligheter for den enkelte i arbeidslivet og til et produktivt næringsliv. Det er en opplest og vedtatt sannhet. Men stemmer det?"
SkolepolitikkØkonomi og velferdUtdanning og forskning
Om Kunnskapsløftet og skolens brede samfunnsoppdrag
"Norske elever har hatt stor fremgang siden Kunnskapsløftet ble innført", skriver Kristin Clemet.
SkolepolitikkUtdanning og forskning
Forvirret om fritt skolevalg
"Geografisk opptak i Oslo øker segregeringen, hjelper ikke skolene med de svakeste elevene, og reduserer valgfriheten til elevene. Det finnes mange utfordringer i Osloskolen. Å stadig foreslå de samme tiltakene som har mislykkes tidligere bidrar ikke til at de løses." Haakon Riekeles i Klassekampen.
SkolepolitikkUtdanning og forskning
Ubehag og mobbing må ikke sidestilles
"Overfor de elevene som virkelig opplever skolehverdagen som et mareritt, er det respektløst å insistere på at ethvert ubehag nærmest skal sidestilles med grov mobbing", skriver Torstein Ulserød.
SkolepolitikkUtdanning og forskning
På tide å nyansere kritikken av NHH
"Jeg vet at mange av dem som har kritisert NHH, har tatt forbehold. Men inntrykket mange sitter igjen med, er nok veldig negativt. Jeg håper derfor at både nåværende og tidligere studenter kan bidra til at NHH igjen får et bedre rykte, og til at et godt rykte er fortjent", skriver Kristin Clemet.
Høyere utdanning og forskningUtdanning og forskning
Rett til videregående opplæring skaper uheldige forhold i mange klasserom
"Den store elefanten i klasserommet er at man har en rekke elever som egentlig ikke er kvalifisert til eller motivert for å gjennomføre dagens ganske smale og A4-pregede videregående opplæringsmodell", skriver Mats Kirkebirkeland.
SkolepolitikkUtdanning og forskning
Humanistisk kunnskap
Hva er forskjellen på humanistisk kunnskap og naturvitenskapelig kunnskap? Er det ene mer nyttig, mer verdt enn det andre, og hva slags kunnskap vil vi trenge i fremtiden? Mathilde Fasting i Magma.
Høyere utdanning og forskningUtdanning og forskning
Det løser ingenting å gå vekk fra fritt skolevalg
"All erfaring tyder på at det å gå vekk fra fritt skolevalg ikke løser noen av utfordringene i Osloskolen", skriver Haakon Riekeles.
SkolepolitikkUtdanning og forskning
Studentane bør betala for seg
"Det er i handverkaren og samfunnet si interesse at fellesskapen framleis i høg grad finansierer studium, men det er rimeleg at studentane betalar ein skjerv sjølv òg." Lars Kolbeinstveit i Dag og tid.
Høyere utdanning og forskningUtdanning og forskning
Stortinget har vedtatt en lov om skolemiljø som bygger på absurd vide krenkelsesbegrep
"Det er ikke skolebyråkratene i Oslo sin skyld at Stortinget har bestemt at landets rektorer skal iverksette formelle undersøkelser av lærere dersom elever «føler ubehag»", skriver Torstein Ulserød.
Politikk og samfunnUtdanning og forskning
Skattefinansiert intellektuell latskap
"Universitetet er ingen pølsefabrikk – studentene skal dannes der, men det er ikke nødvendigvis dannende å få noe gratis," skriver Lars Kolbeinstveit.
Høyere utdanning og forskningUtdanning og forskning
Forskningsbasert skolereform
"La meg legge til at det heller ikke er slik som Sjøberg skriver, at de faglige resultatene nå står på stedet hvil," skriver Kristin Clemet.
SkolepolitikkUtdanning og forskning
Kunnskapsbasert skolepolitikk
"Å gjennomføre tiltak som ikke er basert på kunnskap, er ikke uvanlig. Det uvanlige er at man gjør det når tiltaket er meget kostbart, når det potensielt kan få uheldige følger, og når den kunnskapen man trenger, er bestilt og vil foreligge om ganske kort tid," skriver Kristin Clemet.
SkolepolitikkUtdanning og forskning
Lærernorm og vedtak om daglig fysisk aktivitet: Farlig lek med skolen
"Ingen er mot flere lærere i skolen, og ingen er mot at elevene får utfolde seg mer fysisk. Det er måten dette skjer på, som er så uheldig," skriver Kristin Clemet.
SkolepolitikkUtdanning og forskning
Skolepolitikken er tilbake! Dessverre er det hverken til elevenes eller lærernes beste.
"De siste ukene er den norske skolepolitiske debatten blitt revitalisert. Det startet med full lærernorm-seier til KrF i forhandlingene om statsbudsjettet for 2018," skriver Mats Kirkebirkeland.
SkolepolitikkUtdanning og forskning
Går Kristelig Folkeparti bort fra prinsippet om at politiske forslag skal utredes?
I to saker på kort tid har KrF vist at de er villige til å gå bort fra prinsippet om at alle forslag til politiske endringer bør utredes godt, og at man bør la forskning og fakta gå foran magefølelse, skriver Anne Siri Koksrud Bekkelund.
Norsk politikkSkolepolitikkPolitikk og samfunn
Bemanningsnormer er politisk latskap
«Bemanningsnormer er politisk latskap, og hindrer politikere til andre tider og på andre nivåer å gjøre en best mulig jobb», skriver Anne Siri Koksrud Bekkelund.
SkolepolitikkUtdanning og forskning
Hvorfor gjør Osloskolen det bra?
«Ansvarliggjøring betyr at det både for elever, lærere, ledere og politikere bør være en sammenheng mellom ansvar og konsekvens. Det er det mer av i Osloskolen nå enn det var før og mer enn det er mange andre steder», skriver Kristin Clemet
SkolepolitikkUtdanning og forskning
Civita og Oslo-skolen
«Jeg tror fortsatt at Oslo-skolen er svært god. Men jeg er delvis uenig i og stiller meg til dels uforstående til mye av det skolebyråd Tone Tellevik Dahl står for, og den politikken hun sier hun nå fører», skriver Kristin Clemet
SkolepolitikkUtdanning og forskning
Forvirring om Osloskolen
«Det er ingen politikere som mener at Osloskolen har vært uten feil eller potensial til å bli bedre. Men det er ingen som har "slått hull på myten" om at Osloskolen er blant landets beste», skriver Mats Kirkebirkeland og Haakon Riekeles.
SkolepolitikkUtdanning og forskning
Kunnskapspolitikk blir viktigere
«Hvorvidt minoriteter opplever sosial mobilitet, vil fremover være den viktigste indikasjonen på om vi lykkes med integrering. Da er utdannelse nøkkelen», skriver Mathilde Fasting.
SkolepolitikkInnvandring og integrering
Ingen grunn til å snakke ned Osloskolen
«Dagsavisen og Klassekampen har de siste ukene hatt flere dramatiske oppslag om at det står dårlig til i Osloskolen. En nærmere gjennomgang av forskningen, som vi har oppsummert i et notat for Civita, viser at grunnlaget for denne konklusjonen er svært tynn», skriver Haakon Riekeles og Mats Kirkebirkeland.
SkolepolitikkUtdanning og forskning
Osloskolen, et bidrag til oppklaring
«Det er lite statistikk som tyder på at Oslo-skolen utjevner sosial ulikhet i større grad enn resten av landet», sier Marianne Nordli Hansen, sosiologiprofessor ved Universitetet i Oslo, i Klassekampen 25. august. Hun tar feil.
SkolepolitikkUtdanning og forskning
Fakta om Osloskolen er ikke endret
"Oslo-skolen greier å løfte både de svake og sterke elevene," skriver Mats Kirkebirkeland og Haakon Riekeles.
SkolepolitikkUtdanning og forskning
Testregimet i skolen
"Elevene bruker cirka 15 timer på obligatoriske prøver i løpet av ti år. Det er under 0,2 prosent av all den undervisningstiden elevene minimum har krav på," skriver Kristin Clemet.
SkolepolitikkUtdanning og forskning
Valgkamp 2017: Hvordan kan norsk skole bli bedre?
SkolepolitikkUtdanning og forskningFjern alderspoengene ved opptak til studier
"Alderspoeng gir et perverst insentiv til å utsette studiene, uten at man nødvendigvis er mer kvalifisert," skriver Mats Kirkebirkeland.
Høyere utdanning og forskningUtdanning og forskning
Om mastersyke og studieavgift
"Det er viktig å minne om at det ikke er gratisprinsippet som sikrer lik rett til utdanning, men Lånekassens mulighet til å dekke levekostnader under utdanning, uavhengig av sosioøkonomisk status," skriver Mats Kirkebirkeland.
Høyere utdanning og forskningUtdanning og forskning
Studieavgift bør innføres i Norge
"Mange ser på gratis høyere utdanning som et av de bærende elementene i arbeidet med å oppnå sosial mobilitet i samfunnet. Likevel går høyere utdanning - stort sett - i arv i Norge," skriver Mats Kirkebirkeland.
Høyere utdanning og forskningUtdanning og forskning
Private skoler gjør de offentlige bedre
"Flere offentlig finansierte, privat drevne skoler gir ikke bare mer valgfrihet, det kan også heve kvaliteten i Skole-Norge," skriver Jonas Vikingstad.
SkolepolitikkPrivate i velferdenUtdanning og forskning
SV har forstått konkurransens positive mekanismer. Nesten.
Når partiet nå vil hente inspirasjon fra Montessori-skolen, bør de også innse at en og samme oppskrift på læring ikke passer for alle. Anne Siri Koksrud Bekkelund i nettavisen Minerva.
SkolepolitikkUtdanning og forskning
Det finnes mer treffsikre tiltak enn mindre skoleklasser
Lærertettheten i Norge ligger helt i verdenstoppen. Mats Kirkebirkeland i Dagbladet.
SkolepolitikkUtdanning og forskning
Klassestørrelse har ingen ting å si
"Når partiene på venstresiden fortsetter å insistere på økt lærertetthet, er det en lite kunnskapsbasert skolepolitikk," skriver Mats Kirkebirkeland hos Dagbladet.
SkolepolitikkUtdanning og forskning
Forskningspolitikken svekker forskningen
"Dessverre er forskning et politikkområde hvor manglende koordinering og ansvarsfraskrivelse gjør at vår forskning ikke er så god som den kunne vært," skriver Torkel Brekke i VG.
Utdanning og forskning