Skolepolitikk

Forvirret om fritt skolevalg

Geografisk opptak i Oslo øker segregeringen, hjelper ikke skolene med de svakeste elevene, og reduserer valgfriheten til elevene. Det finnes mange utfordringer i Osloskolen. Å stadig foreslå de samme tiltakene som har mislykkes tidligere bidrar ikke til at de løses. Haakon Riekeles i Klassekampen.

Haakon Riekeles

Publisert: 28. mai 2018

Bjørgulv Braanen skriver i en leder 24. mai om de påståtte problemene med fritt skolevalg, og etterlyser et system som sikrer sosialt og etnisk sammensatte skolemiljøer. Det er en god målsetning, problemet er bare at løsningen som foreslås vil oppnå det stikk motsatte. Braanen ønsker at elever i Oslo skal tilbys å gå på en skole i nærområdet innenfor inntaksregioner. Det er slik opptakssystemet var i Oslo fra 2004 til 2007. Det ble evaluert av NIFU STEP, som konkluderte med at den sosiale og etniske segregeringen i skolene økte, stikk motsatt av det Braanen ønsker å oppnå.

Det ble noe større spredning i karakterer fra ungdomsskolen på en del skoler, først og fremst fordi elever med svakere karakterer som bodde i sentrum kunne komme inn på de mest populære sentrumsskolene, men dette økte karaktermangfoldet kom ikke noen av «problemskolene» til gode. De skolene som med fritt skolevalg har de svakeste elevene hadde med systemet med geografisk opptak fortsatt over halvparten av elevene fra de 20 prosent med dårligst karakter fra ungdomsskolen, og tilnærmet ingen elever blant de 20 prosent beste. Evalueringer av tidligere perioder med geografisk opptak i Oslo viser tilsvarende nedslående resultater.

Artikkelen er på trykk i Klassekampen 26.5.18.