«Sentraliseringsspøkelset»

Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV gikk til valg på et mer desentralisert høyere utdanningssystem. Men har det være en sentralisering innen høyere utdanning i Norge de siste årene?

Mats Kirkebirkeland

Publisert: 14. januar 2022

De siste årene har debatten om sentralisering gått høyt innenfor flere sektorer. Også innen høyere utdanning og forskning.

«Vi må få gjort noe med den sentraliseringsiveren som nå også brer om seg i utdanningssektoren», uttalte stortingsrepresentant Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) til Klassekampen i 2019, og pekte på den daværende regjeringens strukturreform, som har bidratt til en rekke fusjoner og sammenslåinger i sektoren. I samme artikkel fikk Sem-Jacobsen støtte fra partileder i SV, Audun Lysbakken.

I 2020 vedtok Senterpartiets landsmøte resolusjonen «Høyere utdanning må ikke sentraliseres», mens SV gikk til valg i 2021 på å «stoppe videre sentralisering og heller styrke og bevare høgskolene og høgskoleoppdraget i de nye sammenslåtte enhetene.»

Arbeiderpartiet nevner ikke sentraliseringen av høyere utdanning spesifikt i sitt partiprogram for inneværende stortingsperiode, men gikk likevel til valg på «Mer desentralisert utdanning: En storsatsing på utdanning der folk bor», og ønsker blant annet at «utdanningsinstitusjonenes regionale rolle må styrkes» og å «lansere en storsatsing for lokale utdanningssentre over hele landet».

I Hurdalsplattformen til Arbeiderpartiet og Senterpartiet er overskriftene i delkapitlene om høyere utdanning «Ei storsatsing på utdanning i heile landet» og «Forskning og utdanning for heile landet», hvor det overordnede målet innen høyere utdanning syntes å være et mer desentralisert høyere utdanningssystem.

Det er finnes mange gode argumenter både for og imot et mer desentralisert høyere utdanningssystem. Denne artikkelen går ikke inn på dette. Formålet med artikkelen er snarere å undersøke om det faktisk stemmer at det har pågått en sentralisering innen høyere utdanning i Norge?

Det er riktig at Solberg-regjeringens strukturreform bidro til en rekke fusjoner og sammenslåinger mellom regionale utdanningsinstitusjoner, hvor flere også fikk universitetsstatus. Men er det slik at strukturreformen bidro til sentralisering?

Dersom man slår sammen de tre største student-fylkene, Oslo, Hordaland og Sør-Trøndelag, altså før fylkessammenslåingene i 2019, hadde disse tre fylkene 57,62 prosent av alle studenter i Norge i 2019. I år 2000 hadde de samme fylkene 58,11 prosent av alle studenter i Norge.

Av figuren under ser man at denne andelen har vært stabil de siste tjue årene, selv om veksten i de tre største «student-fylkene» har være noe høyere.

Kilde: SSB-tabell 03814 (Fra 2018-2019 inkluderes samlet statistikk for det sammenslåtte fylket Trøndelag)

Dersom man ser på hvert enkelt fylke, finner man at heller ikke sterke sentraliserings-tendenser innenfor høyere utdanningssystemet i løpet av de siste tjue årene.

	2000	2019 (2017)	Vekst i antall	Vekst i prosent
Østfold	4681	6891	2210	47,21 %
Akershus	8772	9335	563	6,42 %
Oslo	51623	80983	29360	56,87 %
Hedmark	4999	9149	4150	83,02 %
Oppland	4124	9137	5013	121,56 %
Buskerud	2826	5831	3005	106,33 %
Vestfold	4133	5439	1306	31,60 %
Telemark	4056	7112	3056	75,35 %
Aust-Agder	1969	3276	1307	66,38 %
Vest-Agder	5045	10593	5548	109,97 %
Rogaland	8947	15440	6493	72,57 %
Hordaland	28375	38175	9800	34,54 %
Sogn og Fjordane	2782	4227	1445	51,94 %
Møre og Romsdal	6045	9082	3037	50,24 %
Sør-Trøndelag (-2017)	25420	37020	11600	45,63 %
Nord-Trøndelag (-2017)	3656	4488	832	22,76 %
Trøndelag	29076	42861	14486	47,41 %
Nordland	6157	8169	2012	32,68 %
Troms	9514	13234	3720	39,10 %
Finnmark	1929	2275	346	17,94 %
Samlet alle fylker	186002	281702	95700	51,45 %

Kilde: SSB-tabell 03814 (Sør- og Nord-Trøndelag ble slått sammen i 2018. I tabellen over vises kun data fra hvert av de to fylkene til og med 2017)

Snarere er det motsatt. Mens viktige «universitetsfylker», som Hordaland, Sør-Trøndelag og Troms, har hatt lavere vekst enn det samlede snittet, er det fylker som Hedmark, Oppland, Buskerud, Telemark og Vest-Agder som har hatt høyest studentvekst i prosent de siste tjue årene.

Men dersom man ser på vekst i antall studenter, har de tre største «student-fylkene», Hordaland, Sør-Trøndelag og Oslo, fortsatt god vekst. Dette gjelder spesielt Oslo, som har høy vekst i både prosent og antall studenter. Altså er det riktig at det foregår en sentralisering innen høyere utdanning, dersom man kun ser på Oslo.

Men samtidig er student-veksten i Oslo i betydelig grad drevet av private høyere utdanningsinstitusjoner. Antallet studenter ved UiO i 2020 var lavere enn i 2014, ifølge SSB (tabell 08585 (kun tall fra 2014-2020)), mens OsloMET (tidligere Høyskolen i Oslo og Akershus) har fått knappe 3000 flere studenter fra 2014 til 2020. Til sammenligning har Høyskolen Kristiania økt fra ca. 6000 studenter i 2016 til 12.800 studenter i 2020, dog inkludert oppkjøp av Westerdals med ca. 1800 studenter i 2017).

Riktignok er det også visse landsdels-tendenser, som at alle fylkene i Nord-Norge har hatt lavere vekst enn landsgjennomsnittet. Men det er ikke noe klart bilde av at det har pågått en «sniksentralisering av høyere utdanning og forskning», som Senterpartiet mener i sin resolusjon fra 2020. Både Innlandet og Sørlandet har hatt høy vekst i samme periode.

Det er særlig struktur-reformen som har blitt kritisert for sine sentraliseringstendenser, men dersom man kun ser på perioden fra strukturreformen ble vedtatt i 2015 til 2019 er det heller ikke noe klart bilde av sentralisering, selv om det er litt mer blandet.

	2015	2019	Vekst i antall	Vekst i prosent
Østfold	5865	6891	1026	17,49 %
Akershus	10369	9335	-1034	-9,97 %
Oslo	74169	80983	6814	9,19 %
Hedmark	8797	9149	352	4,00 %
Oppland	8286	9137	851	10,27 %
Buskerud	4646	5831	1185	25,51 %
Vestfold	6159	5439	-720	-11,69 %
Telemark	6776	7112	336	4,96 %
Aust-Agder	2788	3276	488	17,50 %
Vest-Agder	9473	10593	1120	11,82 %
Rogaland	14517	15440	923	6,36 %
Hordaland	35070	38175	3105	8,85 %
Sogn og Fjordane	3692	4227	535	14,49 %
Møre og Romsdal	8460	9082	622	7,35 %
Trøndelag	39936	42861	2925	7,32 %
Nordland	9576	8169	-1407	-14,69 %
Troms	12676	13234	558	4,40 %
Finnmark	1486	2275	789	53,10 %
Samlet alle fylker	262741	281209	18468	7,03 %

Kilde: SSB-tabell 03814

Som man kan lese av tabellen over er det Finnmark som har hatt høyeste vekst i prosent for perioden. Dette til tross for at Høgskolen i Finnmark ble fusjonert med Universitetet i Tromsø. Sogn og Fjordane har også hatt godt over gjennomsnittlig vekst i perioden, selv om Høgskulen i Sogn og Fjordane ble innlemmet i Høgskulen på Vestlandet i 2017.

Likevel kan man kanskje lese visse «sentraliseringstendenser» ved sammenslåingen av Høgskolen i Telemark, Høgskolen i Vestfold og Høgskolen i Buskerud til Universitetet i Sørøst-Norge, hvor Buskerud har hatt høy vekst, mens Vestfold har hatt negativ vekst. Sammenslåinger i Nordland og Akershus kan også ha påvirket fylkenes negative vekst i perioden.

Det kan også tenkes at det innenfor hvert enkelt fylke pågår en sentralisering, slik debatten om Nesna er et eksempel på. Men hovedbildet viser at strukturreformen (hittil) ikke har ført til noen storstilt sentralisering av høyere utdanningssystemet.

Ser vi på en enda lengre tidslinje, er det ingen klare sentraliseringstendenser, sett bort fra at fylkene i Nord-Norge har lavere vekst enn landsgjennomsnittet. Samtidig har «distriktsfylker» som Hedmark og Oppland høyest vekst, sammen med «nyere» «universitets-fylker» som Vest-Agder, Rogaland og Buskerud, mens «eldre» «universitets-fylker» som Hordaland, Sør-Trøndelag og Troms har lavere vekst enn landsgjennomsnittet.

Har Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV gått til valg på et «sentraliserings-spøkelse»?

Innlegget var publisert i Khrono 12. januar 2022.