Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
Meld deg på nyhetsbrevet
Høyere utdanning

«Sentraliseringsspøkelset»

Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV gikk til valg på et mer desentralisert høyere utdanningssystem. Men har det være en sentralisering innen høyere utdanning i Norge de siste årene?

Mats Kirkebirkeland

Publisert: 14. januar 2022

De siste årene har debatten om sentralisering gått høyt innenfor flere sektorer. Også innen høyere utdanning og forskning.

«Vi må få gjort noe med den sentraliseringsiveren som nå også brer om seg i utdanningssektoren», uttalte stortingsrepresentant Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) til Klassekampen i 2019, og pekte på den daværende regjeringens strukturreform, som har bidratt til en rekke fusjoner og sammenslåinger i sektoren. I samme artikkel fikk Sem-Jacobsen støtte fra partileder i SV, Audun Lysbakken.

I 2020 vedtok Senterpartiets landsmøte resolusjonen «Høyere utdanning må ikke sentraliseres», mens SV gikk til valg i 2021 på å «stoppe videre sentralisering og heller styrke og bevare høgskolene og høgskoleoppdraget i de nye sammenslåtte enhetene.»

Arbeiderpartiet nevner ikke sentraliseringen av høyere utdanning spesifikt i sitt partiprogram for inneværende stortingsperiode, men gikk likevel til valg på «Mer desentralisert utdanning: En storsatsing på utdanning der folk bor», og ønsker blant annet at «utdanningsinstitusjonenes regionale rolle må styrkes» og å «lansere en storsatsing for lokale utdanningssentre over hele landet».

I Hurdalsplattformen til Arbeiderpartiet og Senterpartiet er overskriftene i delkapitlene om høyere utdanning «Ei storsatsing på utdanning i heile landet» og «Forskning og utdanning for heile landet», hvor det overordnede målet innen høyere utdanning syntes å være et mer desentralisert høyere utdanningssystem.

Det er finnes mange gode argumenter både for og imot et mer desentralisert høyere utdanningssystem. Denne artikkelen går ikke inn på dette. Formålet med artikkelen er snarere å undersøke om det faktisk stemmer at det har pågått en sentralisering innen høyere utdanning i Norge?

Det er riktig at Solberg-regjeringens strukturreform bidro til en rekke fusjoner og sammenslåinger mellom regionale utdanningsinstitusjoner, hvor flere også fikk universitetsstatus. Men er det slik at strukturreformen bidro til sentralisering?

Dersom man slår sammen de tre største student-fylkene, Oslo, Hordaland og Sør-Trøndelag, altså før fylkessammenslåingene i 2019, hadde disse tre fylkene 57,62 prosent av alle studenter i Norge i 2019. I år 2000 hadde de samme fylkene 58,11 prosent av alle studenter i Norge.

Av figuren under ser man at denne andelen har vært stabil de siste tjue årene, selv om veksten i de tre største «student-fylkene» har være noe høyere.

Kilde: SSB-tabell 03814 (Fra 2018-2019 inkluderes samlet statistikk for det sammenslåtte fylket Trøndelag)

Dersom man ser på hvert enkelt fylke, finner man at heller ikke sterke sentraliserings-tendenser innenfor høyere utdanningssystemet i løpet av de siste tjue årene.

20002019 (2017)Vekst i antallVekst i prosent
Østfold46816891221047,21 %
Akershus877293355636,42 %
Oslo51623809832936056,87 %
Hedmark49999149415083,02 %
Oppland412491375013121,56 %
Buskerud282658313005106,33 %
Vestfold41335439130631,60 %
Telemark40567112305675,35 %
Aust-Agder19693276130766,38 %
Vest-Agder5045105935548109,97 %
Rogaland894715440649372,57 %
Hordaland2837538175980034,54 %
Sogn og Fjordane27824227144551,94 %
Møre og Romsdal60459082303750,24 %
Sør-Trøndelag (-2017)25420370201160045,63 %
Nord-Trøndelag (-2017)3656448883222,76 %
Trøndelag29076428611448647,41 %
Nordland61578169201232,68 %
Troms951413234372039,10 %
Finnmark1929227534617,94 %
Samlet alle fylker1860022817029570051,45 %

Kilde: SSB-tabell 03814 (Sør- og Nord-Trøndelag ble slått sammen i 2018. I tabellen over vises kun data fra hvert av de to fylkene til og med 2017)

Snarere er det motsatt. Mens viktige «universitetsfylker», som Hordaland, Sør-Trøndelag og Troms, har hatt lavere vekst enn det samlede snittet, er det fylker som Hedmark, Oppland, Buskerud, Telemark og Vest-Agder som har hatt høyest studentvekst i prosent de siste tjue årene.

Men dersom man ser på vekst i antall studenter, har de tre største «student-fylkene», Hordaland, Sør-Trøndelag og Oslo, fortsatt god vekst. Dette gjelder spesielt Oslo, som har høy vekst i både prosent og antall studenter. Altså er det riktig at det foregår en sentralisering innen høyere utdanning, dersom man kun ser på Oslo.

Men samtidig er student-veksten i Oslo i betydelig grad drevet av private høyere utdanningsinstitusjoner. Antallet studenter ved UiO i 2020 var lavere enn i 2014, ifølge SSB (tabell 08585 (kun tall fra 2014-2020)), mens OsloMET (tidligere Høyskolen i Oslo og Akershus) har fått knappe 3000 flere studenter fra 2014 til 2020. Til sammenligning har Høyskolen Kristiania økt fra ca. 6000 studenter i 2016 til 12.800 studenter i 2020, dog inkludert oppkjøp av Westerdals med ca. 1800 studenter i 2017).

Riktignok er det også visse landsdels-tendenser, som at alle fylkene i Nord-Norge har hatt lavere vekst enn landsgjennomsnittet. Men det er ikke noe klart bilde av at det har pågått en «sniksentralisering av høyere utdanning og forskning», som Senterpartiet mener i sin resolusjon fra 2020. Både Innlandet og Sørlandet har hatt høy vekst i samme periode.

Det er særlig struktur-reformen som har blitt kritisert for sine sentraliseringstendenser, men dersom man kun ser på perioden fra strukturreformen ble vedtatt i 2015 til 2019 er det heller ikke noe klart bilde av sentralisering, selv om det er litt mer blandet.

20152019Vekst i antallVekst i prosent
Østfold58656891102617,49 %
Akershus103699335-1034-9,97 %
Oslo741698098368149,19 %
Hedmark879791493524,00 %
Oppland8286913785110,27 %
Buskerud46465831118525,51 %
Vestfold61595439-720-11,69 %
Telemark677671123364,96 %
Aust-Agder2788327648817,50 %
Vest-Agder947310593112011,82 %
Rogaland14517154409236,36 %
Hordaland350703817531058,85 %
Sogn og Fjordane3692422753514,49 %
Møre og Romsdal846090826227,35 %
Trøndelag399364286129257,32 %
Nordland95768169-1407-14,69 %
Troms12676132345584,40 %
Finnmark1486227578953,10 %
Samlet alle fylker262741281209184687,03 %

Kilde: SSB-tabell 03814

Som man kan lese av tabellen over er det Finnmark som har hatt høyeste vekst i prosent for perioden. Dette til tross for at Høgskolen i Finnmark ble fusjonert med Universitetet i Tromsø. Sogn og Fjordane har også hatt godt over gjennomsnittlig vekst i perioden, selv om Høgskulen i Sogn og Fjordane ble innlemmet i Høgskulen på Vestlandet i 2017.

Likevel kan man kanskje lese visse «sentraliseringstendenser» ved sammenslåingen av Høgskolen i Telemark, Høgskolen i Vestfold og Høgskolen i Buskerud til Universitetet i Sørøst-Norge, hvor Buskerud har hatt høy vekst, mens Vestfold har hatt negativ vekst. Sammenslåinger i Nordland og Akershus kan også ha påvirket fylkenes negative vekst i perioden.

Det kan også tenkes at det innenfor hvert enkelt fylke pågår en sentralisering, slik debatten om Nesna er et eksempel på. Men hovedbildet viser at strukturreformen (hittil) ikke har ført til noen storstilt sentralisering av høyere utdanningssystemet.

Ser vi på en enda lengre tidslinje, er det ingen klare sentraliseringstendenser, sett bort fra at fylkene i Nord-Norge har lavere vekst enn landsgjennomsnittet. Samtidig har «distriktsfylker» som Hedmark og Oppland høyest vekst, sammen med «nyere» «universitets-fylker» som Vest-Agder, Rogaland og Buskerud, mens «eldre» «universitets-fylker» som Hordaland, Sør-Trøndelag og Troms har lavere vekst enn landsgjennomsnittet.

Har Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV gått til valg på et «sentraliserings-spøkelse»?

Innlegget var publisert i Khrono 12. januar 2022.

Mer om skolepolitikk

Mats Kirkebirkeland

Partienes syn på skolepolitikk

På hvilke områder innen skole- og utdanningspolitikken er det mest uenighet blant partiene? Dersom vi får en ny regjering, hvilke endringer kan vi forvente? Og hva blir nytt hvis de borgerlige partiene beholder flertallet?
Norsk politikkSkolepolitikkUtdanning og forskning
Mats Kirkebirkeland

Hva er MDGs skolepolitikk?

Miljøpartiet De Grønnes skolepolitikk er overraskende borgerlig. Partiet ligger mye nærmere KrF og Sp enn SV og Ap.
Norsk politikkSkolepolitikkUtdanning og forskning
Mats Kirkebirkeland

Hva skjer med yrker og utdanning etter koronakrisen?

«Det norske arbeidsmarkedet har tidligere vist stor omstillingsevne. Vi ser også at utdanningsvalg påvirkes av konjunkturer og samfunnsendringer.»
Høyere utdanningPolitikk og samfunnSkolepolitikkUtdanning og forskningArbeid og sysselsetting
Publisert: 14. januar 2022
Høyere utdanning Sentralisering
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

sykkel ungdom
Kristin Clemet

Du kan mer enn du tror

Kan en ekstra time i matte føre til at elevene opplever mestring? Eller vil det bare føre til mer stress? Det vi tror, sier kanskje noe om vårt menneske- og samfunnssyn.
Politikk og samfunnSkolepolitikkUtdanning og forskning
skole diskusjon debatt
Oda Oline Omdal

Skolen må ta et større ansvar for å trene unge i debatt og kildekritikk

Mange unge opplever terskelen for å ytre seg offentlig som svært høy. Heldigvis kan problemet løses.
SkolepolitikkDemokrati og rettigheterYtringsfrihet
søvn, ungdom
Mats Kirkebirkeland

La ungdommen sove

Tenåringer sover for lite. Skolepolitikken må tilpasses ungdommens søvnmønstre.
SkolepolitikkUtdanning og forskning
briller bok forskning
Kristin Clemet

Kalle Moene må følge sin egen regel

Både forskning og forskere må tåle kritikk. Men kritikken bør være saklig. I Civita har vi både kritisert kvalitet og relevans på enkelte forskningsarbeider, og vi har debattert med og kritisert forskere når de deltar i samfunnsdebatten. 
ForskningUtdanning og forskning
skole, klasserom
Mats Kirkebirkeland

Er det en fare for at mange lærere vil slutte?

Forskning viser at svært få lærere slutter i skolen. Og det er ikke først og fremst lønn som avgjør. Tiltak som hindrer utmattelse, bidrar til økt trivsel, mestring og tilhørighet er mer avgjørende for om man fortsetter i læreryrket.
SkolepolitikkØkonomiUtdanning og forskning
Mats Kirkebirkeland

Studentorganisasjoner på autopilot

Når studentorganisasjonenes kritikk av skolepenger for studenter fra land utenfor EØS er så følelsesladet og overdreven, er det tegn på dårlige argumenter og manglende vilje til å diskutere de faktiske problemstillingene.
Høyere utdanningØkonomiUtdanning og forskning

Nyhetsbrev og invitasjoner

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
[email protected]
Civita logo