Nr. 16 2016: Egenandeler i høyere utdanning
I dette notat drøftes forutsetningene for gratisprinsippet i høyere utdanning og hvorvidt det er sannsynlig eller riktig at dette prinsippet er helt avgjørende for lik rett til utdanning og sosial mobilitet, og dessuten drøftes konsekvensene av gratisprinsippet for kvalitet i høyere utdanning.
Publisert: 30. juni 2016
Erfaringene med studieavgift i flere europeiske land er gode, og med riktig innretning, kombinert med gode låne- og stipendordninger, kan en ivareta alles mulighet til å ta høyere utdanning, samtidig som man styrker institusjonenes autonomi og økonomi.
I dette notat drøftes forutsetningene for gratisprinsippet i høyere utdanning og hvorvidt det er sannsynlig eller riktig at dette prinsippet er helt avgjørende for lik rett til utdanning og sosial mobilitet, og dessuten drøftes konsekvensene av gratisprinsippet for kvalitet i høyere utdanning.
En grunntanke er at en studieavgift må være moderat, og at det offentlige fortsatt skal ha en stor del av ansvaret for finansiering av høyere utdanning.
Last ned og les notatet her:
Relatert
Økte egenandeler hos legen
En ungdomsskole som tar hensyn til kjønnsforskjeller
En gjennomgang av Ap- og Sp-regjeringens utdanningspolitikk: Om videregående opplæring
En gjennomgang av Ap- og Sp-regjeringens utdanningspolitikk: Om grunnskolen og elevenes læring
En gjennomgang av Ap- og Sp-regjeringens utdanningspolitikk: Om lærerne
Grønne avgifter vanlige folk kan godta
Dette notatet forklarer hvorfor karbonavgifter er et godt verktøy mot klimaendringene, og drøfter fire ulike modeller for bruken av avgiftsinntektene.