Høyere utdanning

Det er verken samfunnsøkonomisk lønnsomt eller nyttig at studenter bruker både tid og ressurser på å forbedre en karakter. Gratisprinsippet tilsier ikke at man skal kunne ta opp alle eksamener man er misfornøyd med.

Svaret fra Norsk studentorganisasjon er stort sett alltid at man må gi studentene mer penger. Det gjør at studentbevegelsen ligner på et ensaksparti.

Bernt Hagtvet er for tilbakeskuende og urealistisk når han drømmer seg tilbake til et samfunn der høyere utdanning var forbeholdt de få.

Onsdag 31. juli kritiserer Hannah Bull Thorvik regjeringens og mitt forslag om å droppe en universell opptaksprøve til høyere utdanning. 

At jeg ikke mener det som Gundersen insinuerer at jeg mener, visste Gundersen før han skrev innlegget sitt til Khrono.

Universitetet er, og bør være, en arena for fri meningsbrytning.

Politikerne bør heller ta tak i problemet ved roten.

Ingen bør få vitnemålet sitt hugget i stein.

Plagiatsakene og debatten om mastersyken viser hvordan det norske utdanningssystemet favoriserer akademisk høyere utdanning.

Rektor Peer Jacob Svenkerud, eg har ikkje noko imot at Høgskulen i Innlandet vert universitet, slik du las mitt innlegg i Dag og Tid for to veker sidan.

Det er sunt for studenter å jobbe ved siden av studiene.

Likestillingspolitikken har havnet i et spor der målsettingene ikke lenger husker hva som var begrunnelsen, og der virkemidlene er blitt mål i seg selv.

Når studentorganisasjonenes kritikk av skolepenger for studenter fra land utenfor EØS er så følelsesladet og overdreven, er det tegn på dårlige argumenter og manglende vilje til å diskutere de faktiske problemstillingene.

Mitt forslag er å innføre en moderat egenandel eller studieavgift for å motvirke dette. Dette er også ett av flere forslag i Cepos-notatet.

Om stadig flere av oss skal studere, også i voksen alder, trenger vi en ny måte å tenke finansiering på.

Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV gikk til valg på et mer desentralisert høyere utdanningssystem. Men har det være en sentralisering innen høyere utdanning i Norge de siste årene?

Filosof Lars Fr. Svendsen i Civita mener at alle forskere har et verdimessig ståsted, men at de i sin forskning bør etterstrebe å være så objektive som mulig. I denne podcastepisoden samtaler han med Mathilde Fasting om utviklingen ved universiteter i USA hvor forskere nektes å komme til orde på grunn av politiske meninger.

Studentene står neppe fremst i køen for nye store bevilgninger. Politikerne og studentene selv bør derfor gå inn for muligheten for økt lån.

Mange studenter har dårlig råd. Samtidig går vi inn i økonomisk trangere tider. Hvordan kan vi bedre studentenes økonomi uten å sprenge statsbudsjettet, spør Gard Løken Frøvoll i Khrono.

Jan Erik Grindheim i Dag og Tid.

Særlig hvis man ønsker å kutte i offentlige kulturbudsjetter, spør Torstein Ulserød i Mineva.

Hvis offentlige utgifter til høyere utdanning var lavere, studentmassen mindre, gjennomføringen raskere og kvaliteten bedre, hadde det kanskje ikke oppstått en diskusjon om nytte, skriver Lars Kolbeinstveit.

"En eller annen form for arbeidstilknytning i etterkant av studiene bør vurderes som en indikator i finansieringsmodellen", skriver Mats Kirkebirkeland.

"Det norske arbeidsmarkedet har tidligere vist stor omstillingsevne. Vi ser også at utdanningsvalg påvirkes av konjunkturer og samfunnsendringer."

Mats Kirkebirkeland med til Engaas og Norsk Studentorganisasjon om høyere utdanning og egenandeler.

Hvorfor skal arbeiderklassen finansiere akademikerbarn som skal «finne seg selv» i humaniora og samfunnsvitenskap?

Debattmøte på Litteraturhuset i Trondheim tirsdag 18. juni.

"Jeg vet at mange av dem som har kritisert NHH, har tatt forbehold. Men inntrykket mange sitter igjen med, er nok veldig negativt. Jeg håper derfor at både nåværende og tidligere studenter kan bidra til at NHH igjen får et bedre rykte, og til at et godt rykte er fortjent", skriver Kristin Clemet.

Hva er forskjellen på humanistisk kunnskap og naturvitenskapelig kunnskap? Er det ene mer nyttig, mer verdt enn det andre, og hva slags kunnskap vil vi trenge i fremtiden? Mathilde Fasting i Magma.

"Det er i handverkaren og samfunnet si interesse at fellesskapen framleis i høg grad finansierer studium, men det er rimeleg at studentane betalar ein skjerv sjølv òg." Lars Kolbeinstveit i Dag og tid.

"Universitetet er ingen pølsefabrikk – studentene skal dannes der, men det er ikke nødvendigvis dannende å få noe gratis," skriver Lars Kolbeinstveit.

"Alderspoeng gir et perverst insentiv til å utsette studiene, uten at man nødvendigvis er mer kvalifisert," skriver Mats Kirkebirkeland.

"Det er viktig å minne om at det ikke er gratisprinsippet som sikrer lik rett til utdanning, men Lånekassens mulighet til å dekke levekostnader under utdanning, uavhengig av sosioøkonomisk status," skriver Mats Kirkebirkeland.

"Mange ser på gratis høyere utdanning som et av de bærende elementene i arbeidet med å oppnå sosial mobilitet i samfunnet. Likevel går høyere utdanning - stort sett - i arv i Norge," skriver Mats Kirkebirkeland.