eksamen studere — Bildet er tatt av paula bassi fra Pixabay.

Er eksamensavgift egentlig en dårlig idé?

Det er verken samfunnsøkonomisk lønnsomt eller nyttig at studenter bruker både tid og ressurser på å forbedre en karakter. Gratisprinsippet tilsier ikke at man skal kunne ta opp alle eksamener man er misfornøyd med.

Oda Oline Omdal

Publisert: 24. oktober 2024

Universiteter, høyskoler og studentbevegelsen har rast etter at regjeringen foreslo å innføre eksamensavgift for studenter som tar opp en eksamen de allerede har bestått.

Men er det egentlig så dumt?

Det er verken samfunnsøkonomisk lønnsomt eller nyttig at studenter bruker både tid og ressurser på å forbedre en karakter, eksempelvis fra en C til en B. Når det ikke er noen kostnader eller forpliktelser knyttet til å ta opp et fag, kan dette føre til at studenter bruker både ett og to semestre på å ta opp fag før masteren eller bacheloren leveres.

I 2022 ble ca. 29 000 tidligere beståtte eksamener tatt opp på nytt ved norske universiteter og høyskoler. Ved NTNU koster en privatisteksamen 700 kroner. Dersom alle som tok opp eksamen i 2022 betalte 700 kroner, hadde man hatt en inntjening på nærmere 20,5 millioner kroner.

Flere universiteter, deriblant UiB, mener at eksamensavgift strider mot gratisprinsippet. Men gratisprinsippet tilsier ikke at man skal kunne ta opp alle eksamener man er misfornøyd med.

Noen institusjoner har begrenset antall forsøk per fag, eller begrenset antall fag man kan ta opp i løpet av et studieløp. Eksempelvis har studenter ved Handelshøyskolen BI maks tre forsøk på å bestå et fag. Det er rimelig at studenter betaler for å ta opp eksamener de allerede har bestått, særlig når det ikke er et reelt behov for å ta opp faget igjen.

Å la studenter kontinuerlig forbedre karakterer uten noe form for kostnad er verken kostnadseffektivt eller bra for bruken av utdanningsinstitusjonenes midler. Ved å innføre eksamensavgift motiverer man også elever til å gjøre sitt beste på første forsøk, og jobbe godt med faget frem mot eksamen.

Når vi i tillegg ser at nærmere 30 prosent av dem som melder seg opp til disse eksamenene, ikke møter opp, er det helt tydelig at dagens system både er dyrt og dysfunksjonelt. Ved at elevene må betale en eksamensavgift når de melder seg opp til en opptaks-eksamen, kan det også virke mer forpliktende å faktisk møte opp på eksamensdagen.

Eksamensavgiften bør settes på et nivå som dekker de reelle kostnadene studiestedene har ved gjennomføringen av eksamenene, samtidig som det ikke blir en unødig byrde for dem som virkelig trenger å ta opp en eksamen, eksempelvis for å komme inn på master etter å ha tatt en bachelor.

Norsk studentorganisasjon er blant de største motstanderne av forslaget om eksamensavgift. Samtidig er deres viktigste hjertesak at studenter skal få økt studielån og stipend. For at det regnestykket skal gå opp, er det helt nødvendig å også se nærmere på hvor man kan redusere utgiftene. Da kan man i den andre enden ha tydelige forventninger om at eksamensavgiften skal brukes til å finansiere tiltak for studenter ved institusjonene.

Det er ingen tvil om at det er kostbart for samfunnet at studenter bruker lengre tid på å fullføre utdanningen og ta opp flere eksamener. Ved å innføre egenandeler på disse eksamenene, reduserer man statens utgifter. På sikt kan det kanskje også innebære økt studiestøtte.

Teksten er publisert i Khrono 22.10.2024.