Økonomi og velferd

Civita inviterte i dag til frokostmøte og lansering av Norges første og eneste nettbaserte kvalitetsportal for høyere utdanning, studiekvalitet.no. Hva vet studentene om kvaliteten ved lærestedene? Og hva vet arbeidslivet om kvaliteten på de kandidatene som uteksamineres? Hvordan kan studentene foreta informerte valg uten mulighet til å vurdere og sammenligne kvaliteten på ulike studietilbud? Les mer om studiekvalitet.no her.

Les professor Lars Svendsens innlegg til Rokkansenterets konferanse ”Den nordiske velferdsmodellen – et konkurransefortrinn eller ulempe?”: "Den nordiske modellen er godt i samsvar med hovedstrømmen i den liberale tradisjonen, og nettopp dette er et av våre fremste konkurransefortrinn."

"Den rødgrønne regjeringen skryter av at den høye sysselsettingen, den lave arbeidsløsheten og forslaget til ny uføretrygdordning vil redusere antallet som havner på uføretrygd. Men er det nok?," spør Mathilde Fasting i Dagbladet. Civita har nettopp lansert et nytt notat om årsakene til uføretrygding.

"Studentene lærer om effektive markeder, om komparative fordeler, om usynlig hånd – mens den virkelige verdens forviklinger og nyanser er godt skjult i alle forutsetningene som tas for å rendyrke modellene. Hvor er rommet for de kritiske diskusjonene av det som er minst like viktig som kurvene og ligningene?," spør Mathilde Fasting i Magma.

Eirik Løkke, rådgiver i Civita, skriver for Minerva: "Det er godt mulig vi trenger å myke opp kriteriene for opphold, men det bør i så fall skje etter en grundig gjennomgang, og ikke som følge av subjektiv aktivisme. Jeg ser gjerne at vi tar imot flere arbeidsinnvandrere, men ingen bør få muligheten til å protestere seg til opphold."

Kristin Clemet svarer i Dagbladet: "Arbeiderpartiet greier tydeligvis ikke å føre en saklig debatt om den nordiske modellen. Anette Trettebergstuen gir meg riktig nok et svar på mitt innlegg om modellen, men mesteparten av svaret er på skoledebatt-nivå. Men la meg prøve en gang til ved å være helt konkret: Jeg skrev at vi trenger arbeidslivsreformer, fordi arbeidstidsreglene er foreldet, mens arbeidslivet har forandret seg sterkt."

"At aktivisering er viktig for at uføre skal kunne komme seg i jobb, har lenge vært anerkjent og tanken er god. Men for at det skal fungere, er man avhengig både av at tiltakene som tilbys er av god kvalitet, og at NAV har ressurser nok til å gi en god, individuell oppfølging," skriver Haakon Riekeles i Civita.

"Kvinners sykefravær er omlag 60 prosent høyere enn menns. Det er både et samfunnsproblem og et individuelt problem. Ironisk nok er kvinner som arbeider med å pleie og å behandle andre syke, også de som er sykest selv. Er kvinner dårligere til å passe på egen helse? Eller nedprioriteres HMS ved kvinnearbeidsplassene?" Mathilde Fasting skriver for Minerva.

"Muligheten til å bruke vikar eller midlertidig ansettelse for enten å dekke et midlertidig behov, eller teste ut om en arbeidstaker fungerer, er viktig for en arbeidsgiver. Jeg er dermed for den økte fleksibiliteten vikarer og midlertidig ansettelser representerer, men jeg ønsker et regelverk som sørger for at de ikke erstatter faste ansatte," skriver Mathilde Fasting.

"Både Langemyhr-saken og Arbeidstilsynets anmeldelse av Ole Martin Siem viser oss en mektig forvaltning som innimellom strekker sine hjemler for langt og utøver et dårlig skjønn. Norsk forvaltning får stadig flere tvangshjemler og sanksjonsmuligheter, uten at det utvikles tilsvarende rettssikkerhetsgarantier for dem som blir rammet. Er det på tide at også Norge får etablert forvaltningsdomstoler?" Morten Kinader skriver i Advokatbladet.

"Capitalism and political systems — like companies — must constantly evolve to stay vital. People are watching how we evolve and whether our version of democratic capitalism can continue to thrive," skriver Thomas Friedman om David Rothkopfs nye bok: "The great struggle in the 21st century will be about which version of capitalism will win, which one will prove the most effective at generating growth and become the most emulated."

Helse- og omsorgssektoren har et stort arbeidskraftbehov i fremtiden, bl.a. på grunn av eldrebølgen. Dette behovet kan ikke dekkes av nyrekruttering – det finnes ikke arbeidskraft nok. Kan behovet dekkes på annen måte? Se video fra frokostmøtet med Steinar Holden, Nina Amble, Anne-Kari Bratten og Anders Folkestad.

Istedenfor å svare på autopilot, burde Snorre Valen undersøke bakgrunnen for dereguleringen av boligmarkedet.

Jenter jobber frivillig deltid, og de velger yrker der deltidsarbeid tilbys og er sosialt akseptert. Men hvor frivillig er det å jobbe deltid når tilbudet av heltidsstillinger er så lite?

"Den nordiske samfunnsmodellen er verken resultat av en «grand design» eller tilfeldigheter, men av et samspill, konflikt og kompromiss mellom partier, partene i arbeidslivet og sivilsamfunnet", skriver Kristin Clemet i en kronikk i Dagbladet

For første gang noensinne synker den globale fattigdommen overalt, skriver The Economist.

Bawer har med boken ”The new Quislings” kastet inn en brannfakkel. Men det er slett ikke alle branner som behøver å slukkes, noen vil fint kunne brenne opp uten større oppmerksomhet, skriver rådgiver Eirik Løkke på Minerva.

Sosialdemokratiet og fagbevegelsen har fått det svenske Patent- og Registreringsverkets ord for, at det er de, som har funnet på den nordiske modellen. Saken har vakt en del debatt mellom røde og blåe tankesmier, skriver Weekendavisen.

"Skal man kutte i offentlig sektor, bør man ikke starte med ”byråkratiet”, men med de store utfordringene som knytter seg til trygdeutbetalingene. Selv om det vil være upopulært blant mange, tror jeg det er fullt mulig for en ny borgerlig regjering å få gjennomslag for målrettede kutt som styrker incentivene til arbeid. Men det krever at sentrale politikere på borgerlig side faktisk argumenterer for hvorfor det er nødvendig, og på hvilken måte det vil bidra til et bedre samfunn." skriver Eirik Løkke.

"I Aftenposten kan man lese at det kun er FrP som vil innføre skattefradrag for vaskehjelp og oppussing i hjemmet. Bakgrunnen for at det har oppstått debatt om dette, er at svenskene har innført en slik ordning med betydelig suksess. Hovedpoenget med en slik innføring må være å få redusert bruken av svart arbeid," skriver Lars Gauden-Kolbeinstveit.

"Arbeidsgivere som er flinke til å legge til rette for en god arbeidsplass, bør tjene på det, og samtidig ikke gå konkurs dersom ansatte blir syke. Insentiver som kun virker for arbeidstaker, er ikke rettferdig. Civita har foreslått å redusere sykepengene til 70 prosent av inntekten fra dag en," skriver Mathilde Fasting.

"Den politiske debatten om den nordiske modellen har nådd nye og pinlige høyder. De svenske sosialdemokratene har forsøkt å ta en slags patent på den nordiske modellen. Og anstrengelsene har på sett og vis båret frukt: Det svenske Patent- och Registreringsverket, PRV, har gitt Socialdemokraterna såkalt varemerkebeskyttelse til begrepet "Nordiska Modellen"," skriver Kristin Clemet på sin blogg.

Igjen diskuteres den nordiske modellen. En av de viktigste pillarene i modellen er velferdsstaten, som Mathilde Fasting, Eirik Vatnøy og Marius Doksheim skrev om i boken Den norske velferden: Gjennom de siste 150 årene har de offentlige velferdsordningene spilt en stadig viktigere rolle i borgernes liv. Denne boken gir en kort sammenfatning av historien om den norske velferdsstaten. Boken legger særlig vekt på hvordan borgerlige ideer, partier og politikere har hatt betydning for den norske velferden. Bestill boken her.

"På nachspielene denne helgen bør det holdes hylningstaler for vår kjære sentralbanksjef Øystein Olsen. Hans forslag om å stramme inn handlingsregelen med et prosentpoeng er av stor betydning for fremtiden til den oppvoksende generasjon. Vi skaper ikke et godt samfunn med å sløse med oljeinntektene. Det er ikke på grunn av manglende politisk vilje til å bruke mer oljepenger at det ikke skinner av eldreomsorgen, eller at veinettet i Norge ikke har topp standard. Det skyldes manglende vilje til å prioritere eldreomsorg og vei og velge bort noe annet," skriver Lars Gauden-Kolbeinstveit.

"Det kan være utfordrende å være gründer. I dag spør jeg meg selv, hadde jeg gjort dette på nytt? Jeg er ikke sikker. Sjansene for å lykkes er ikke store når 1/3 av alle nystartede bedrifter ikke overlever fem år. Dessuten påtar man seg som arbeidsgiver et stort ansvar, av og til mye større enn man er klar over på forhånd," skriver Mathilde Fasting i det første av flere innlegg om arbeidsgiverens rolle.

Les Nicole Gelinas i City Journal om finanskrisen og det frie markedet: "The government’s longer-term response should have been to restore clear rules to the financial system, preventing such a crisis from ever happening again by consistently limiting borrowing within the financial industry and among financial instruments."

I sin nye rapport om norsk økonomi peker OECD på at de økende boligprisene og nordmenns voksende gjeld burde gi grunn til bekymring. For å bedre økonomien foreslår organisasjonen å fjerne rentefradraget. Civita-rapporten "Skattereform for arbeid og økt velstand" viser hvordan man kan fjerne rentefradraget på en måte som både vil være sosialt akseptabel og best mulig for boligeiere og næringsliv.

"Å ville redusere innvandringen av hensyn til innvandrerne, er misforstått. Økt migrasjon er kanskje det mest effektive middelet for å redusere fattigdom som finnes. Snarere enn å bekymre oss for mye, bør vi fremover diskutere hvordan vi kan overføre de gode effektene fra den frie flyten innad i Europa, til hele verden," mener Marius Doksheim om Ottar Brox' Aftenposten-kronikk om EØS og arbeidsinnvandringen.

I 1991 fikk vi en ny energilov. Har reformene i kraftmarkedet virket etter hensikten? Har vi et fritt marked, og har forbrukerne tjent på liberaliseringen? Hva er utfordringene i dagens kraftmarked? Trengs det mer marked eller mer styring i kraftsektoren? Se Civita-TV fra frokostmøtet med innledninger fra Ola Borten Moe, Dag Harald Claes, Lars Thue og Oluf Ulseth.

"Kapitalismen og globaliseringen fungerer for tiden ikke slik de burde og slik de kan. Samtidig er fortsatt globalisering blant de viktigste midlene for å oppnå de globale målene vi har satt oss. Vi trenger riktig politikk for å utnytte den," skriver Peter Mandelson, tidligere næringsminister i Storbritannia, i Financial Times. Les også finansminster George Osbornes innlegg i samme debatt.

"Er det riktig at de som eier bolig, skal få rentefradrag, mens de som leier, skal måtte betale?," spør Lars Gauden-Kolbeinstveit i Stavanger Aftenblad. "Årsaken til at denne forskjellsbehandlingen får forsette, er at majoriteten av oss på kort sikt tror vi tjener på det. Det er tilsynelatende ingen vinnersak å fjerne rentefradraget. På den andre siden er det bred enighet om at fjerning vil være sunt for norsk økonomi og de som har det vanskeligst."

"Norge er faktisk det landet i Norden som har minst regulering av vikaransattes vilkår. Vikarbyrådirektivet vil innebære en klar bedring av vikarers rettigheter. At LO sier nei, viser hvor langt solidariteten deres strekker seg." Det skriver Mathilde Fasting, idéhistoriker og siviløkonom, hos Minerva.

"Det finnes et stort antall måter å organisere og fordele knappe goder på i et samfunn. Norge har stort sett valgt ikke å prioritere, og istedenfor gitt oss rett til velferd," skriver Ove Vanebo hos Minerva. Men hva gjør flere rettigheter med folks verdier eller holdninger?

I 1991 fikk vi en ny energilov. Har reformene i kraftmarkedet virket etter hensikten? Har vi et fritt marked, og har forbrukerne tjent på liberaliseringen? Hva er utfordringene i dagens kraftmarked? Trengs det mer marked eller mer styring i kraftsektoren? Civita inviterer til frokostmøte 9.2. I panelet sitter Ola Borten Moe, Dag Harald Claes, Lars Thue og Oluf Ulseth.