Klima og miljø
Myten om den domstolstyrte klimapolitikken
Narrativet om en domstolstyrt norsk klimapolitikk er lite treffende. Selv om enkeltavgjørelser kan ha betydelig normativ effekt, og det på det europeiske plan foreligger enkelte banebrytende dommer, endrer det ikke hovedbildet i norsk rett.
RettsstatKlima og miljø
Nedvekst er en avsporing
Vi trenger ingen generell nedvekst i økonomien. Men vi må redusere aktivitet som skader klima og miljø.
Økonomisk politikkKlima og miljø
En vellykket klima- og energiomstilling må lønne seg for alle
Både befolkningen og næringslivet fortjener tydelige svar på hvordan det politiske Norge har tenkt å sikre en effektiv klima- og energiomstilling som blir lønnsom for alle. Det er en utfordring som virkelig kunne fortjene et politisk nyttårsforsett.
Økonomi og velferdKlima og miljø
Sirkulær økonomi – hva, hvorfor og hvordan?
Hva betyr egentlig sirkulær økonomi, og hva bør definisjonen være? Hvilke problemer er det den sirkulære økonomien forsøker å beskrive og løse, og hvilke virkemidler er de beste for å nå målene? Dette notatet forsøker å gi svar på noen av disse spørsmålene.
Økonomi og velferdKlima og miljø
Temaside: Civita om klimatiltak
Her har vi samlet noen av publikasjonene utgitt av Civita, som presenterer tiltak for reduserte klimagassutslipp.
Økonomi og velferdKlima og miljø
Hva slags næringspolitikk er best for klimaet?
Trenger vi en mer aktiv næringspolitikk i Norge? Bør staten eie, styre og subsidiere mer for at vi skal nå målene i Parisavtalen? Eller bør vi sette en pris på utslipp og la markedet virke i miljøets tjeneste? Hvilken rolle skal staten ha, og hva trengs for at private bedrifter skal skape flere grønne jobber? Se video fra frokostmøtet!
NæringslivKlima og miljøNæringspolitikk
PUBLIKASJONER
Naturvern: Beslutningssystemet og samordning av interesser
Manglende vern av naturen i Norge har fått økt oppmerksomhet. Vil Støre-regjeringens varslede tiltak stramme opp miljøpolitikken? Dette notatet ser på ansvarsfordelingen mellom lokalt selvstyre og staten i dagens miljøpolitikk.
Klima og miljø
Hvordan vil ungdommen løse klimakrisen?
Dette notatet presenter ungdomspartienes ønsker og løsninger på de mest sentrale problemstillingene i norsk klima- og miljøpolitikk.
Norsk politikkKlima og miljø
Ecology and Freedom – Outlines of a Liberal Climate Policy
Will we manage the rapid transition to climate neutrality and at the same time preserve the achievements of liberal modernity?
Klima og miljø
Europas energikrise
Europas avhengighet av russisk gass skal reduseres så raskt som mulig, men det vil kreve en betydelig og kostbar omstilling. Dette notatet, skrevet av Jon Nicolaisen, ser nærmere på dette med utgangspunkt i det europeiske gassmarkedet.
Økonomi og velferdKlima og miljøEU og EØS
Is free-market capitalism more climate friendly than egalitarianism?
Many blame free-market capitalism for destroying both equitable outcomes and the climate. The evidence garnered from the examination of hard data on weak and strong sustainability, however, suggests just the opposite. Free-market capitalistic policies increase weak sustainability and reduce greenhouse gas emissions, whereas a measure of egalitarianism consistently works in the opposite direction.
Økonomiske systemer og modellerKlima og miljøNæringspolitikk
Grønne avgifter vanlige folk kan godta
Det er en bred faglig enighet om at høye karbonavgifter er en effektiv klimapolitikk. Likevel har det vist seg vanskelig, både i Norge og internasjonalt, å innføre et høyt nok nivå på karbonavgiftene. Hva skyldes motstanden, og hvordan kan vanlige folk godta økte karbonavgifter?
Dette notatet forklarer hvorfor karbonavgifter er et godt verktøy mot klimaendringene, og drøfter fire ulike modeller for bruken av avgiftsinntektene.
Økonomi og velferdKlima og miljø
Dette notatet forklarer hvorfor karbonavgifter er et godt verktøy mot klimaendringene, og drøfter fire ulike modeller for bruken av avgiftsinntektene.
Kraftmarkedet: Høye strømpriser er et signal om å investere i ny fornybar energi
Dette notatet ser på hvordan det norske og europeiske kraftsystemet fungerer, og forklarer hvorfor kraftprisene er så høye nå. Notatet ser også på hvorfor et velfungerende kraftmarked er viktig for vårt fremtidige behov for mer fornybar kraftproduksjon.
Klima og miljøNæringspolitikkSkatt og avgifter
Raskere klimaomstilling, redusert risiko: Ny politikk for Norge i en verden som når Parismålene
Hvordan skal Norge håndtere klimarisikoen som følger med strammere klimapolitikk og akselererende global energiomstilling, og hvordan skal Norge best stimulere bærekraftig vekst innen nullutslippsnæringer? Les rapporten fra Klimaomstillingsutvalget, satt ned av WWF, Norsk klimastiftelse og Civita.
Klima og miljø
Klima-podcasts
Hva betyr EUs energi- og klimapolitikk for Norge?
Klima og miljøEU og EØS
Krigen i Ukraina og konsekvensene for energi og klima
Hør ny episode av Liberal halvtime med ansvarlig redaktør i Energi og Klima, Anders Bjartnes.
Klima og miljø
Klima- og energisamtale mellom Espen Barth Eide og Nikolai Astrup
Hva mener klimaminister Espen Barth Eide om havvind? Og hvordan vil energipolitisk talsperson i Høyre, Nikolai Astrup, nå Norges klimamål?
Norsk politikkKlima og miljø
Energiekspert Jarand Rystad om 1,5 gradersmålet
Hør ny episode av Liberal halvtime om utviklingen av fornybar energi globalt og hva Rystad mener Norge bør gjøre.
Klima og miljø
Har vi reddet klimaet i 2070?
Cicero-forsker Bjørn Hallvard Samset tror det er mulig å unngå klimakatastrofe, men det vil kreve mye.
Klima og miljø
Kan kjernekraften bli løsningen for klimakrisen?
Kjernefysiker Sunniva Rose forklarer hva som er bra med kjernekraft, og avliver noen myter.
Klima og miljø
Tidligere klimaminister Sveinung Rotevatn om fornybar energi og utenlandskabler
Strømstøtte må gis, men ikke ødelegge markedssignalene i energimarkedene. Gjør vi det, får vi ikke til det grønne skiftet, mener Rotevatn.
Klima og miljø
Sondre Hansmark om kraftpriser, strømmarkeder og fornybar energi
Sondre Hansmark mener at det er bra med strømkabler og et internasjonalt marked for strøm. De høye strømprisene fører til at fornybar energi blir mer lønnsom.
IdeerKlima og miljø
AKTUELT
Effektiv og rettferdig klimapolitikk
Det er tid for en effektiv og rettferdig klimapolitikk med liberale kjennetegn. Ett virkemiddel som seriøst bør vurderes er såkalt karbonavgift til fordeling (KAF).
Klima og miljø
Kraftmarkedet: Høye strømpriser er et signal om å investere i ny fornybar energi
Dette notatet ser på hvordan det norske og europeiske kraftsystemet fungerer, og forklarer hvorfor kraftprisene er så høye nå. Notatet ser også på hvorfor et velfungerende kraftmarked er viktig for vårt fremtidige behov for mer fornybar kraftproduksjon.
Klima og miljøNæringspolitikkSkatt og avgifter
Å gjøre alt er dårlig klimapolitikk
Vi har mange valg. Og det viktigste av dem alle handler om å mobilisere våre daglige handlinger og menneskelige kreativitet til frivillig innsats i klimaets tjeneste, gjennom effektiv prissetting av karbonutslipp på tvers av alle markeder.
Økonomi og velferdKlima og miljø
Kontakt
Mer innen Klima og miljø
Bensindebatt på villspor
Bilavgiftene kan differensieres mellom by og land, men det må gjøres på riktig måte.
Økonomi og velferdKlima og miljøSkatt og avgifter
Venstrepartiet De Grønne
MDG er et friskt innslag i norsk politikk. MDGerne er ofte lette å like og nesten like lette å mislike. Men det sitter langt inne for borgerlige med et hjerte for klimasaken å stemme på dem.
Norsk politikkPolitikk og samfunnKlima og miljø
Forurenser bør betale – hvem ellers?
Jeg håper Senterpartiets landsmøte innser at en effektiv klimapolitikk innebærer at forurenser må betale for sine egne utslipp. Det er mest rettferdig og mest effektivt. Hvis ikke forurenser skal betale selv, må nemlig noen andre gjøre det.
Økonomi og velferdKlima og miljø
Grønn taksonomi er en omvei
EUs grønne taksonomi skal klassifisere økonomisk aktivitet basert på klima- og miljøhensyn. Det finnes bedre løsninger for å kutte utslipp og skape grønn vekst.
Økonomi og velferdKlima og miljøEU og EØS
Tåler jordkloden mer vekst?
Handelsnæringen har spådd at julehandelen blir større enn noensinne. Men tåler jordkloden økt forbruk og fortsatt økonomisk vekst? Se video fra frokostmøtet her.
Økonomi og velferdKlima og miljø
Mer skatt til kommunen vil gi lokal støtte til vindkraft
Skal vi unngå økte strømpriser, må Norge bygge ut mer fornybar energi. Regjeringens innstramninger i vindkraftregelverket er trolig siste sjanse til å sikre lokal forankring for ny vindkraft på land i Norge, og det bør suppleres med lokale skatteinntekter, skriver Simon Seland i E24.
Økonomi og velferdKlima og miljøSkatt og avgifter
Markedet evner å finansiere klimaløsninger
"Når muligheten for politisk påvirkning blir større, har eksisterende næringsinteresser fordel. Risiko for korrupsjon og lignende øker også når politikk, byråkrati og næringsstøtte kobles direkte. Denne problemstillingen underspilles ofte når venstresiden skal skape nye statlig eide og politikerstyrte «industrilokomotiver»."
Økonomi og velferdKlima og miljøNæringspolitikk
Markedet med raskere klimakutt
"Også utslippskutt som skjer via markeder er avhengig av kloke politiske vedtak, godt illustrert med effekten reformene av kvotemarkedet har hatt. Men politikken blir først klok når den innser at incentiver og markeder gjerne virker bedre enn planer."
Økonomiske systemer og modellerØkonomi og velferdKlima og miljø
Pressekonferanse med overrekkelse av rapporten fra Klimaomstillingsutvalget
Torsdag 24. september kl. 12.00 la det bredt sammensatte Klimaomstillingsutvalget frem sine forslag til politikk for klimaomstilling. Anbefalingene inkluderte en ny retning for petroleums-politikken i en tid med økende klimarisiko.
Klima og miljø
Møter ikke meg selv i døren
Å spille på markedsincentivene for å nå de mål våre demokratiske organer vedtar, bør være utgangspunktet, fordi det normalt gir de beste og mest ressursvennlige resultatene. Steinar Juel svarer Ola Innset i Dagens Næringsliv.
Økonomisk politikkØkonomiske systemer og modellerKlima og miljø
La markedsøkonomien virke
Markedsøkonomien står ikke i veien for klimamålene, det er viljen til å bruke systemet som gjør det. Det vil være uheldig dersom en læringseffekt av Covid-19-krisen blir at det miljøindustrielle kompleks får et oppsving og troen på markedsøkonomien svekkes, skriver Steinar Juel i Dagens Næringsliv.
Økonomiske systemer og modellerKlima og miljø
Feil om ikke-kvotepliktig sektor og elbiler
Geir Bjertnæs skriver i DN 25. juli at samarbeid med EU om utslippsreduksjoner i ikke-kvotepliktig sektor utraderer alle utslippsreduksjoner fra elbilpolitikken. Det er en tvilsom påstand som hviler på sviktende forutsetninger.
Økonomi og velferdKlima og miljø
Norge trenger en målrettet hydrogenpolitikk
Skal Norge utnytte de store hydrogenambisjonene i EU krever det en målrettet politikk. Hverken regjeringens passivitet eller opposisjonens overilte optimisme adresserer de virkelige hindringene.
Økonomi og velferdKlima og miljø
Hva skjer med klimaet etter koronakrisen?
På kort sikt er det to effekter som er tydelige. For det første har krisen en positiv effekt på selve utslippsnivået mens krisen pågår. For det andre har krisen en direkte negativ effekt på fremdriften i den internasjonale klimapolitikken.
Økonomi og velferdKlima og miljø
Miljøorganisasjonen Spire flørter med det autoritære
«At Rød Ungdom spiller på utålmodighet og usikkerhet knyttet til klimaendringer for å fremme et autoritært økonomisk-politisk system, er ikke overraskende. Mer overraskende er det at Spire som en tverrpolitisk miljøorganisasjon lar seg bli spilt med», skriver Steinar Juel.
DemokratiØkonomiske systemer og modellerKlima og miljø
Ja til utenlandskabler er riktig for klimaet
NorthConnect er både lønnsom og en del av klimaløsningen. Å si nei til slike investeringer er direkte bakstreversk, skriver Haakon Riekeles i Minerva.
HandelØkonomi og velferdKlima og miljø
Klimakrise som brekkstang for sosialisme
I et internt diskusjonsnotat lanserer SV en plan som kommer «til å koste samfunnet enorme summer», skriver Mats Kirkebirkeland i Minerva.
Sosialisme og sosialdemokratiKlima og miljø
Oljebransjen må omstilles, ikke utvikles
"Listhaug og resten av regjeringen bør begynne det neste tiåret med å snakke mer om omstilling og mindre om videre utvikling av oljebransjen", skriver Haakon Riekeles.
Økonomi og velferdKlima og miljøNæringspolitikk
Ny grønn liberalisme
Liberalismens største fortrinn er evnen til å fornye seg selv i møte med nye samfunnsutfordringer. Vår tid krever et liberalt svar på klimakrisen, skriver Lars Peder Nordbakken.
IdeerLiberalismeKlima og miljø
Sylvi Listhaug kan vinne, og klimasaken bli uviktig
"En ny undersøkelse viser at den saken velgerne setter høyest er klima. Det er ikke sikkert at det vil fortsette slik."
Demokrati og rettigheterKlima og miljø
WWF, Norsk klimastiftelse og Civita nedsetter et klimautvalg
Økonomi og velferdKlima og miljø
Norske klimaresultater er bedre enn sitt rykte
"Det grønne skiftet, økonomisk vekst uten økning i klimagassutslipp, har i betydelig grad allerede skjedd i fastlandsindustrien."
Økonomi og velferdKlima og miljø
WWF, Norsk klimastiftelse og Civita nedsetter et klimaomstillingsutvalg
WWF, Norsk klimastiftelse og Civita har nedsatt et utvalg som skal undersøke hvordan norsk økonomi kan omstilles i tråd med målene i Parisavtalen. Utvalget skal ta utgangspunkt i hvordan en rask, global energiomstilling bort fra fossil energi, vil påvirke norsk økonomi, og foreslå en politikk som kan gjøre Norge bedre rustet til å takle den kommende omstillingen.
Klima og miljø
La Equinor fortsatt være en kjempe
Detaljstyring av Equinor vil ikke løse verdens klimaproblem – det vil bare ødelegge vårt mest vellykkede selskap. Aslak Versto Storsletten i Dagbladet.
Offentlig eierskapKlima og miljøNæringspolitikk
Tidenes dyreste ansettelse IV
Mediene har vært for ensidig opptatt av klima og miljø i dekningen av Norges største selskap, skriver Mats Kirkebirkeland i Minerva.
Offentlig eierskapKlima og miljøNæringspolitikk
Markedskritikk til skade for klimaet
Thomas Hylland Eriksen skrev i en kronikk i helgen at det er på tide å legge kapitalismen bak seg, og at vi trenger nye samfunnsmodeller. Alt for å løse klimakrisen. Det er ingen god idé, svarer Lars Kolbeinstveit i Aftenposten meninger:
Økonomiske systemer og modellerKlima og miljø
Når klimatankene blir for store og klimapolitikken for liten produseres det fremtidspessimisme
Thomas Hylland Eriksen mener vi trenger en ny samfunnsmodell. Selv har han ingen konkrete og troverdige løsningsforslag, men derimot et sterkt ønske om en alternativ fremskrittstro. Denne kombinasjonen er problematisk, skriver Lars Peder Nordbakken i Minerva.
Økonomisk politikkØkonomiske systemer og modellerKlima og miljø
Ropstad hadde rett likevel
Ropstad setter klimasaken høyt, men han advarer samtidig mot å sette saken så høyt at det går på bekostning av andre og helt grunnleggende verdier. Det burde ikke overraske så mye som det gjør hos enkelte, skriver Lars Kolbeinstveit i Minerva.
Demokrati og rettigheterKlima og miljø
En kjærlighetserklæring til miljøavgiftene
Målet med miljøavgifter er først og fremst å redusere etterspørselen etter det som forurenser. Dersom man ønsker å kutte utslipp ytterligere, kan inntektene fra næringslivet gå til å utvikle utslippsfri teknologi.
Økonomi og velferdKlima og miljøSkatt og avgifter
Det gode diktaturet – kan demokratiet redde verden fra klimakrisa?
Lar klimakrisas utfordringer seg egentlig løse innenfor demokratiets sendrektige rammer? Eller må det hardere lut til? Er demokratiet en luksus vi rett og slett ikke kan tillate oss i møte med katastrofen? Eller kan det være at det fortsatt er den dårligste løsningen – bortsett fra alle de andre?
DemokratiDemokrati og rettigheterKlima og miljø
Amazonas brenner
InternasjonaltKlima og miljø
Det er grunn til å tro at Agendas tåkeprat om klima egentlig har en annen agenda
Det grønne skiftet krever en stor omstilling av økonomien, skriver Haakon Riekeles i Aftenposten.
Klima og miljøNæringspolitikk
Å ta klimamålene på alvor vil koste, men folk flest kan gå i pluss
Om vi øker prisen på bensin og diesel med to kroner og prisen på oksekjøtt med 18 kroner kan Norge nå sin del av 1,5-gradersmålet. Om vi fordeler inntektene flatt blant alle skattebetalere, blir det 4675 kroner per person. For de aller fleste vil det bety at de får klart mer igjen enn de betaler i økt pris på kjøtt og drivstoff, skriver Haakon Riekeles i Harvest Magazine.
Klima og miljø
Uten markedet blir det grønne skiftet et luftslott
Er det noe vi verken har råd til eller tid til nå, så er det vel nettopp å hemme det grønne skiftet med kontraproduktiv politikk. I stedet bør vi alle fatte mot til å ta i bruk mye mer seriøs markedstenkning i klimapolitikken.
Økonomiske systemer og modellerKlima og miljø